Snublet i døde mennesker da hun flyktet

FÅR SKRYT: Ina Rangønes Libak hilser på Kronprinsparet under et gjestebud på Skaugum. I retten skrøt aktor Svein Holden av hvordan hun taklet terroren. Foto: Anette Karlsen / Scanpix

Ina (22) ble skutt fire ganger i Lillesalen: - Jeg husker alle skuddene som traff meg

OSLO TINGHUS (VG Nett) Ina Rangønes Libak (22) gjemte seg bak pianoet i Lillesalen da Breivik skjøt henne i armene, kjeven og brystet.

  • Eva-Therese Loo Grøttum
  • Marianne Vikås
  • Jarle Grivi Brenna
  • Ole N. Olsen
  • Tim Peters

Artikkelen er over åtte år gammel

Akerhus-jenta jobbet i kjøkkengjengen og sto og tok oppvasken på kjøkkenet i Kafébygget da hun hørte de første skuddene utenfra. Hun løp ut til Lillesalen hvor mange av AUF-erne forsøkte å roe hverandre ned.

- Vi snakket om at det sikkert var kinaputter, og da ble folk ganske rolige igjen. Men så hørte vi plutselig veldig mange skudd igjen, fortalte hun til retten tirsdag formiddag.

Hun er den første som forklarer seg om massakren inne i Kafébygget, der Libak og flere av de andre ungdommene bestemte seg for å dra ut et piano som de gjemte seg bak inne i hjørnet av Lillesalen.

VG DIREKTE: Les hva som skjer i retten og still spørsmål til VG Netts journalister.

- Vi trodde skuddene kom fra utsiden først, så vi prøvde å gjemme oss inne. Vi tenkte at så lenge vi lukker dørene og holder oss borte fra vinduene, er det trygt, forteller Libak.

Tenkte det var en skolemassaker

Ungdommene sa ingenting til hverandre, de bare så på hverandre, helt stille. Libak rakk å tenke at dette minnet om en skolemassaker. Så kjente hun skuddene.

- Jeg husker alle skuddene som traff meg. Da jeg ble truffet i armene tenkte at dette kan man overleve. Så ble jeg skutt i kjeven, og da tenkte jeg at dette er mer alvorlig. Så ble jeg skutt i brystet, og da tenkte jeg at dette dør man av, forteller hun.

Libak snakker høyt og ivrig om det som skjedde. Hun viser arrene sine frem for dommerne, lange arr som går langs hele underarmen.

Les hvordan de etterlatte og overlevende minnes dem som ble drept 22. juli.

Hun husker ikke at ungdommer ble drept rundt henne bak pianoet. Syv ungdommer ble drept i Lillesalen, blant dem en jente som satt rett ved siden av henne.

- Jeg husker ikke at noen døde, men når jeg har sett på skadene på armene mine tror jeg det har noe med å gjøre, at jeg tror jeg holdt hendene foran ansiktet mitt. Derfor jeg ikke så noe.

Libak skjønte heller ikke at gjerningsmannen sto rett over dem og skjøt ned bak pianoet. Hun trodde fremdeles han sto utenfor, og med fire skuddskader i kroppen, reiste hun seg og løp.

Hun var ikke i tvil om at hun var skutt, men følte ingen smerte.

- Jeg mistet følelsen i armene, så jeg trodde hendene var skutt av. I munnen smakte jeg en smak jeg aldri hadde smakt før, jeg tror det var fra kulen. Det førte til at jeg fikk mye blod i munnen, forteller hun.

Mens hun forteller, sitter Anders Behring Breivik på den bakerste av radene på tiltalebenken, like rolig og tilsynelatende uanfektet som han har vært gjennom alle de dramatiske vitneforklaringene fra Utøya og regjeringskvartalet.
Han viser ikke tegn til å ta innover seg smerten han har påført verken Libak eller noen andre.

Saken fortsetter under bildet ...

KULEHULL: Veggene i Lillesalen på Kafèbygget viser tydelige tegn etter det ufattelige terrorangrepet. Foto: Erlend Aas / Scanpix

Hørte drapene ved Pumpehuset

Libak forteller at hun prøvde å holde på plass skaden i kjeven mens hun løp nedover gangen og ut av Kafebygget. Hun følte at hun falt, men kom seg ut mot teltplassen, hvor hun begynte å rope om hjelp.

Hun blødde kraftig, og klarte ikke stoppe blødningene.

- Jeg ropte: Jeg er blitt skutt, jeg er blitt skutt. Jeg kommer til å dø. Men da jeg så folk løpe og hvor redde de var, så skjønte jeg at det ikke bare var jeg som hadde blitt skutt.

Etter hvert kom det to personer bort til Libak og løftet henne til et skjulested ved skaterampen nedenfor Kafébygget. Hun hørte at de snakket om hvor alvorlige skadene hennes var, og at hun ikke kom til å klare seg.

Hele tiden hørte de skudd.

- Jeg hørte skudd veldig, veldig nærme. Jeg har senere skjønt at det var ved Pumpehuset. Vi hørte skudd, skrik, og så ble det veldig stille, forteller hun.

En av de hun er sammen med hvisket hele tiden «de dør, de dør». Så hvisket en annen «Nå skal vi ligge jævlig stille». Kort etter gikk Breivik rett forbi dem, få meter unna.

Snublet i døde mennesker

De ble liggende helt til politiet kom. Flere AUF-ere prøvde da å bære Libak ned mot båten, men de snublet i døde mennesker og kom ikke frem.

- Det var veldig mange døde. Da skjønte vi omfanget av det som hadde skjedd også. Jeg husker bare tre stykker som var døde da jeg ble lagt i båten, forteller Libak.

På båten mistet hun nesten bevisstheten.

- De begynner de å snakke med meg. De spør hvor jeg er fra. Jeg snakker om at jeg er fra Akershus. Så sier jeg til hun ene «ikke se på meg, du kommer til å få traumer ved å se på meg». Så sier hun: Nei, Ina du er veldig vakker.

«Ullevål AUF»

Libak ble først operert på Rikshospitalet, før hun ble overført til Ullevål sykehus. Der skulle hun bli i en hel måned.

- Det var mange AUFere der, så vi kalte oss Ullevål AUF. Så var det selvfølgelig veldig trist. Det tok lang tid før jeg fikk all informasjon, men ellers fikk jeg utrolig god hjelp på sykehuset, forteller Libak blidt.

Hun roser AUF og sier de har vært veldig flinke til å ta vare på hverandre.

- Vi har støttet hverandre i AUF, fått mange nye medlemmer og det er godt å se at dette ikke har svekket oss. Men samtidig har det vært utrolig grusomt med alle de fantastiske, flotte, sterke menneskene vi mistet, som var mennesker Norge trengte. At de er borte er grusomt, vondt og urettferdig hver eneste dag.

Aktor Svein Holden er tydelig imponert over det gode humøret til Libak, og sier at hun virker over gjennomsnittelig positiv.
Libak ler, men vil ikke legge skjul på hvor vondt hun har hatt det i tiden etter 22. juli.

- Takk. Men jeg skal ikke legge skjul på det. Utryggheten har blitt en del av livet.

Fortalte om skrekktimene i Skolestua

Tidligere på dagen fortalte Marta-Johanne Svendsen (17) om sine opplevelser på øya. Hun var på teltplassen da Breivik begynte å skyte.

- Plutselig kjente jeg en veldig smerte i armen. Det kjentes ut som om jeg ble slått hardt med et balltre. Jeg ble helt paralysert og klarte ikke å bevege meg fort lenger, sa hun.

Hun gjemse seg, med 46 andre, i Skolestua. De hørte terroristen utenfor, og han avfyrte to skudd mot døren.

- Jeg la meg under sengen, og husker ikke helt når jeg hørte skudd og hvor kraftige de var, men hørte at de kom nærmere og nærmere. På et punkt var de veldig nærme, så ble det veldig stille og deretter hørte jeg at han gikk oppover. Kvister knakk og plutselig tok han i håndtaket. Alle skreik, men jeg var stille, sa Svendsen.

Mer om

  1. Terrorangrepet 22. juli - Rettssaken
  2. 22. juli

Flere artikler

  1. Ord for ord, dag 19, del 1: - De snublet i døde

  2. - Da de ble skutt, havnet de oppå meg

  3. Breivik gliste da han ble kalt landssviker

  4. Kvestet for livet av Breiviks kuler

  5. Lå med brukket lårben og så Breivik drepe

Fra andre aviser

  1. Overlevde blant de døde

    Bergens Tidende
  2. Vi må. Vi skal. Til alle er hørt.

    Fædrelandsvennen
  3. - Skudd i armen kan jeg overleve, tenkte jeg. Men så ble jeg skutt i brystet

    Aftenposten
  4. - Hørte en type kamprop

    Fædrelandsvennen
  5. - Hørte en type kamprop, forteller Utøya-overlevende

    Aftenposten
  6. «Jeg ble liggende i et basseng av blod. Blod er kanskje varmt i begynnelsen. Men det blir iskaldt.»

    Bergens Tidende

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder