SVARER: Sidsel Wold sier det kan virke ødeleggende for hennes arbeid i Israel når folk beskylder henne for å hate jøder på Twitter. Bildet er tatt i Kairo i 2011.

SVARER: Sidsel Wold sier det kan virke ødeleggende for hennes arbeid i Israel når folk beskylder henne for å hate jøder på Twitter. Bildet er tatt i Kairo i 2011. Foto:Brynjar Skjærli,VG

Sidsel Wold ringte til Twitter-kritikere

Generalsekretær i Norsk Presseforbund: - Dette er noe journalisten må finne seg i

Mannen bak en kritisk tweet om Sidsel Wold beklaget og slettet meldingen etter at hun ringte. Nå anbefaler Midtøsten-korrespondenten andre journalister å gjøre det samme.

  • Jennifer Bråthen
  • Silje Fjeldstad
ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

NRK-journalist Sidsel Wold har tidligere fortalt at hun holdt på å gi opp direkte rapporteringen fra bomberegnet på Gaza, som følge av at hatmeldinger som haglet på Twitter, Facebook og Epost.

Hun har ikke har hatt tid til å lese alt som kommer på mikrobloggtjenesten Twitter, og har også slettet enkelte meldinger. Nå har Wold endret taktikk: Nå ringer hun opp menneskene bak Twitter-meldingene.

– Han ble veldig overrasket. Det var litt dårlig linje, så jeg sa jeg kom til å ringe ham opp igjen. Før jeg rakk det fikk jeg en sms der han beklaget, og sa han hadde formulert seg dårlig, forteller Wold på telefon fra Tel Aviv, der hun nå arbeider med en bok.

– Han slettet deretter Twitter-meldingen. Det er jeg veldig glad for.

Den aktuelle twitter-meldingen som førte til at Wold tok opp telefonen lød: «Notorious Israel Basher».

– Det sto at jeg var en notorisk Israel-sverter. At han skriver dette på engelsk kan ødelegge for meg og mitt arbeid. Jeg intervjuer bare israelere til boken jeg holder på med nå, og dersom jeg svertes på engelsk kan det være skadelig dersom folk sier at de har lest på nettet at jeg er en jødehater, forteller Wold.

«Forkledd muslim»

– Det er viktig for meg å understreke at jeg ikke er noe offer, jeg er bare en del av en politisk propagandakrig, og det er utrolig irriterende at folk mener masse om meg, uten at de kjenner meg, sier hun.

IKKE ENIG: Kjersti Løken Stavrum er generalsekretær i Norsk Presseforbund. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Foto:Vidar Ruud,NTB scanpix

Gjennom sommeren har hun opplevd en rekke klager og kritikk, og Dagbladet meldte også om en motstandsgruppe på Facebook som omtalte Wold som antisemitt. I VG har hun fortalt om hatet og hetsen fra seerne.

– Hvorfor valgte du å kontakte akkurat denne personen bak Twitter-meldingen nå?

– Jeg tenkte; hvorfor holder de på med dette. Hva vil de, og hvorfor driver de denne svertekampanjen? spør hun.

– Er ikke kritikk av medias dekning noe publikum bør få lov til?

– Når det kommer meldinger om at jeg er en løgner og antisemitt så er det ren sverting.

– Det er viktig med konstruktiv kritikk, og journalister trenger konstruktiv kritikk for å bli bedre. Men når folk skriver at jeg er en forkledd muslim og bare når Goebbels til knærne, da er det ikke konstruktivt lenger, sier hun.

– Publikum må få komme med kritikk

Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Kjersti Løken Stavrum, er ikke enig i at journalister bør ringe opp kritikere- selv om meldingene er trakasserende.

– Det er klart at publikum må få komme med kritikk av dekningen. Selvfølgelig er dette er noe journalisten må finne seg i, sier hun.

– Og hvis det er et behov for å ta til motmæle som følge av at dette oppleves som trakasserende, og at det faktisk er nødvendig og påkrevet å ta til motmæle fordi det kan virke hemmende og ødeleggende for reporterens arbeid, da bør noen andre enn reporteren selv gjøre dette. Det naturlige er at arbeidsgiver gjør det, mener Stavrum.

– Fordel å ha tykk hud

Wold mener på sin side at det er positivt å ansvarliggjøre de som er avsendere av Twitter-meldinger som oppleves som sverting, og anbefaler andre journalister å gjøre det samme.

– Jeg synes det er en god idé. Folk blir ofte satt ut av det. Det er så lett å sitte bak et tastatur og mene mye, men idet du får en levende person på den andre enden av telefonlinjen blir vedkommende svar skyldig. Det er bra å gjøre folk ansvarlige for det de skriver på Twitter, mener hun.

Stavrum peker på viktigheten av å ha tykk hud i bransjen.

– Det blir stadig mer utfordrende å være journalist. God vurderingsevne blir utfordret på nye måter, og det stilles større krav til å takle nye utfordringer. I tillegg er det utvilsomt en fordel å ha tykk hud, og å få hjelp til å håndtere situasjonen hvis den blir vanskelig, forteller hun.

– Det er en psykisk belastning å stå i en Twitter-storm, og det kan være traumatiserende. Jeg har tidligere foreslått at journalister som opplever dette på ekstremt vis får tilbud om krisepsykolog. En storm i sosiale meder kan være ekstremt vanskelig å håndtere, og særlig hvis man blir stående alene, opplyser hun.

Viktig med tilbakemelding

Likevel mener Stavrum at de positive sidene ved direkte kommunikasjon veier tyngre enn de negative.

– Det er ekstremt positivt at redaksjonene blir kjent med hvordan folk oppfatter det stoffet de formidler. Det er en usedvanlig god ting med vår tid at publikum kan diskutere direkte med premissleverandøren, enten det er politikere, journalister eller andre. Det er noen ulemper, men først og fremst er dette bra, og over tid håper jeg vi gradvis vil få en mer kultivert debatt, sier generalsekretæren.

– Bør journalisten gå inn i en debatt med publikum i sosiale medier?

– Det er vanskelig å si, og vi har jo sett at enkelte journalister som Sidsel Wold og Fredrik Græsvig har havnet i skarpe debatter. Det er generelt enklere for en kommentator å gå inn i en debatt, enn det er for en vanlig reporter, mener hun, og legger til;

– Som journalist plikter man å ivareta sin egen integritet, og opptre på en måte som gjør at folk ikke tviler på om journalisten er fri og uavhengig. Andre ganger kan det være riktig å være åpen om hva man mener og synes, men da vil også folk kunne stille spørsmål ved journalistens saker, opplyser hun.

– Er journalister en mer utsatt gruppe i Sosiale medier?

– Det er litt vanskelig å si uten å sammenligne journalister med like eksponerte mennesker. Noen journalister er veldig eksponert, og disse vil naturlig nok få mer oppmerksomhet. Og jo mer kontroversielle meninger de ytrer, desto høyere blir temperaturen i sosiale medier, naturlig nok. Journalister som gruppe har dessverre ikke den høyeste aktelsen i samfunnet. Det kan kanskje føre til at de blir mer utsatt, tror hun.

NRK, Wolds arbeidsgiver, mener det at Wold selv kontakter de som gir henne kritikk i sosiale medier forteller at hun er opptatt av å gå i dybden og forstå.

– Dialog er aldri feil så lenge den gjøres på en åpen, høflig og fin måte. I NRK ønsker vi selvfølgelig debatt og kritikk velkommen, når den foregår i høflige og ordentlige rammer. Netthets og personangrep tar vi derimot avstand fra, sier Hilde Ebeltoft-Skagerud, kommunikasjonssjef i NRK i en e-post til VG.

LES OGSÅ: Slik hetses krigsreportere i Gaza.

Vil ringe flere Twitrere

– Du finner også mange journalister som ikke er gjenstand for svertekampanjer, altså må man gå bak yrket og se på selve eksponeringen. Det er klart at en TV-reporter vil være mer utsatt enn en reporter med en tekstbyline i et papirprodukt. Og generelt genererer Midtøsten, for eksempel, sterke følelser som polariserer debatten, sier hun.

Wold på sin side forteller at hun ringte opp personer fire eller fem ganger mens hun var korrespondent, og at hun kommer til å fortsette å konfrontere personer mens hun er i permisjon for å skrive bok.

– Kommer du til å gjøre mer av dette i fremtiden?

– Ja, absolutt, sier Wold.

VG har vært i kontakt med den oppringte Twitter-brukeren som ikke ville kommentere saken.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder