Herman Lindqvist rystet over svensk uvitenhet om egen historie

BEUNDRER: Forfatter Herman Lindqvist ved det originale grunnlovsdokumentet, som nå er utstilt i Stortinget. Foto: Mattis Sandblad

- Svenskene aner ingenting om 1814

1814 var året da Sverige erobret Norge, og utkjempet sin siste krig. Likevel er stillheten rundt 1814 nærmest øredøvende i Sverige, mener forfatter og TV-personlighet Herman Lindqvist.

  • Andreas Nielsen

Artikkelen er over seks år gammel

- Det er en så utrolig uvitenhet om svensk historie i Sverige - det er nesten skremmende. Det som skjedde i 1814 hadde stor betydning for Sverige, og var Karl Johans store gjennombrudd. Men svenskene aner ingenting om dette, sier Lindqvist til VG.

Den folkekjære forfatteren har gjort stor suksess med sine TV-serier om svenske konger, og ikke minst med sine bøker om Napoleon og den franske revolusjonen. Selv er han i dag bosatt i Paris, men er torsdag i Oslo for å holde foredrag om nettopp 1814.

Skandale av «Kungen»

Uvitenheten om de - tross alt - revolusjonerende hendelsene for 200 år siden, gjelder ikke bare Medel-Svensson, påpeker Lindqvist: Den samme uvitenheten spilte inn da kong Carl Gustaf først takket nei til å gjeste Norge på selveste 17. mai - et arrangement danske dronning Margrethe allerede hadde takket ja til.

- Ingen av rådgiverne skjønte betydningen av 1814, hverken for Sverige eller for kongens stamfar. Men da ble det jo litt ståhei, og jeg var blant dem som skrev at dette var en utrolig uvitenhet og en skandale, og så ombestemte de seg, sier Lindqvist.

Dagens svenske kongefamilie er direkte etterkommere etter den franske marskalken Jean Baptiste Bernadotte, som ble valgt til svensk tronfølger i 1810. Den svenske adelen regnet med at forholdet til Frankrike ville dra nytte av tronfølgervalget, men Bernadotte - som tok navnet Karl Johan - vendte seg snart mot sin tidligere keiser Napoleon.

Sverige havnet dermed på den andre siden av konflikten enn Danmark-Norge, som var allierte med keiseren.

Da Sveriges og dets allierte knuste Napoleon, var det tid for Karl Johan til å innkassere krigsbyttet: Norge.

Men norske stormenn og den danske prinsen Christian Frederik brukte tiden godt: Mens Karl Johan sto med sine tropper sør i Tyskland, kalte de inn til riksforsamlingen på Eidsvoll. Først da Karl Johan var tilbake i Sverige på forsommeren, kunne han sette makt bak kravet om å ta Norge.

Stormakt

- Juridisk sett var han jo i sin fulle rett: I Kieltraktaten hadde den danske kongen skrevet under på at Norge skulle overdras til Sverige, påpeker Lindqvist.

For Sverige var dette en seier, etter at landet noen få år tidligere hadde mistet Finland. Nå var Sverige - på papiret - en stormakt igjen.

Les mer om 1814 og grunnlovsjubileet her!

Likevel - og kanskje overraskende: Norge fikk beholde sin grunnlov, som etter datidens standard var svært moderne, og langt mer radikal enn den svenske.

-Karl Johan gikk forsiktig frem: Han ville skape en tett union mellom broderfolk. Og han hadde flere baktanker: Han ville ha fred og ro i Norge, før den store Wienerkongressen der stormaktene skulle dele opp Europa mellom seg.

- Men han hadde også ambisjoner om å bli fransk konge. Da var det viktig å vise at han var moderne, og han brukte Norge som et utstillingsvindu. Så regnet han nok også med at han litt etter litt skulle kunne endre den norske grunnloven, sier Lindqvist.

Hadde sympati

Men slik gikk det ikke: Karl Johan forsøkte flere ganger å svekke Grunnloven, men Stortinget sa nei gang på gang. Unionen forble løs - felles konge, men to stater.

FORSVARER: Lindqvist foran portrettet av Wilhelm Koren Christie, den første stortingspresidenten, kalt Grunnlovens forsvarer. Foto: Mattis Sandblad

- For Sverige var det intet utbytte av å ha Norge - utover muligens en viss internasjonal prestisje. Mange av adelsmennene i kretsen rundt kongen foraktet Norge, og skrev i sine brev om hvor usselt det var her. Men fra kongens munn hørte man aldri dette: Han likte seg i Norge, og hadde sympati med og respekt for nordmennene, sier Lindqvist.

Les også

  1. Er du i slekt med en eidsvollsmann?

    For 200 år siden utformet 112 menn Norges Grunnlov. Nå er jakten i gang for å finne flest mulig etterkommere av…
  2. Her hentes Grunnloven frem fra skjulestedet

    STORTINGET(VG) VG var med da den originale Grunnloven i dag ble hentet ut fra hvelvet for å vises frem for aller første…
  3. Nå kan DU se Grunnloven

    Vanligvis er Grunnloven låst trygt inne i et hvelv i Stortingsarkivet, men nå hentes den fram under skjerpede…
  4. 1814-2014 En reise i demokrati

    SOGNEFJORDEN (VG) Når Bergen Kystlag i disse dager ror Eidsvollsbåten «Enigheden» fra Bergen til Lærdal markerer det en…

Mer om

  1. Grunnlovsjubileet

Flere artikler

  1. Propagandakrig om Norge i 1814

  2. Pluss content

    En elskerinne i Bergen førte til kongens fall

  3. KRONIKK: Wedel Jarlsberg som Quisling?

  4. KRONIKK: Wedel Jarlsberg ville sulte nordmennene i hjel

  5. Pluss content

    Ny bok: Slik var Napoleons Waterloo-slag

Fra andre aviser

  1. 1814: Med gode middager på Bogstad bygget de det nye Norge

    Aftenposten
  2. Hvem reddet Grunnloven?

    Aftenposten
  3. Greve, eidsvollsmann, raddis og forræder

    Aftenposten
  4. Natten mellom 14. og 15. januar i Kiel 1814 var en katastrofe for Danmark, men ble en ny begynnelse for Norge

    Aftenposten
  5. Propagandakrigen om Norge

    Aftenposten
  6. Laget Grunnloven uten kjennskap til verden rundt

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder