OMKOM: Hildegunn Rita Synnøve Sjø Grande (49) og datteren Christina Jeanette Sjø (29) mistet livet i møteulykken i Grane kommune i 2010. En rekke av de foreslåtte strakstiltakene for å utbedre veien er ikke gjennomført. Først i 2020 kan en ny vei stå ferdig. Foto:Vigdis Ellingsen,

Vegvesenet fulgte ikke opp egne strakstiltak på dødsveiene

Ingen kontroll med forslag i ulykkesrapportene

14 ganger siden 2005 har Vegvesenet konkludert med at veien var avgjørende for at 15 mennesker mistet livet på norske veier. En rekke foreslåtte strakstiltak etter disse ulykkene har aldri blitt gjennomført.

ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

VG har tidligere avslørt at Statens vegvesen har hemmeligholdt sine ulykkesgranskninger gjennom snart ni år. I de omfattende rapportene foreslås det en rekke konkrete tiltak som kan gjøre veiene tryggere, og hindre at lignende ulykker skjer igjen.

Men kun et fåtall personer har – frem til nå – hatt tilgang til rapportene, og Vegdirektoratet følger ikke opp hvorvidt strakstiltakene faktisk gjennomføres.

Da VG spurte Vegvesenet om hva som var gjort i de 14 konkrete sakene, viste det seg at en rekke strakstiltak aldri var blitt utbedret.

DIREKTØR: Guro Ranes i Statens Vegvesen sier at Vegdirektoratet ikke følger med på hvilke veitiltak som følges opp og ikke. Foto: Roger Neumann/VG,

Ingenting ble gjort

* I juli 2010 omkom en MC-fører i en møteulykke med en bil i Moss Ulykkesanalysegruppen (UAG) anbefalte en rekke strakstiltak: Bygge om krysset der ulykken skjedde, fjerne vegetasjon, ny skilting og oppmerking, og at man burde vurdere alternative kryssløsninger, som rundkjøring. Det er ikke gjort noe på stedet i etterkant av dødsulykken.

– Det er nå kommet et nytt prinsippvedtak om at alle riks- og fylkesveier utenfor tettbygd strøk bør være forkjørsregulert. Vi jobber med å lage retningslinjer for hvordan dette skal gjøres, sier Guro Ranes, direktør for trafikksikkerhet i Vegvesenet, om den konkrete ulykken.

Lagde brosjyre om hekkeklipping

* I 2010 omkom en 14 år gammel syklist i en kollisjon med en bil i Rygge kommune. I UAG-rapporten nevnes flere hastetiltak for å utbedre forholdene på ulykkesstedet: Bedre utforming av krysset, bedre sikt og tydeligere skilting. I etterkant er det kun siktryddet i krysset.

De hemmeligholdte ulykkesrapportene

- Den mest alvorlige årsaken til ulykken var dårlig planlagt og utformet krysningspunkt for syklister. Vi har siktryddet krysset, og utarbeidet en brosjyre om klipp av hekk og busker som vi deler ut ved behov, opplyser Ranes.

Koster penger

* I 2011 omkom kongolesiske Folet Kabamba Ilunga i en ulykke ved Tynset. I etterkant foreslo UAG følgende tiltak for å gjøre veien tryggere: Skilting om smalere vei og nedsatt fartsgrense, midtrekkverk, belysning av broen, samt på veien før og etter broen. UAG mente at man også burde prioritere å utbedre veien. Vegvesenet har i etterkant satt opp nye skilter, samt siktryddet på stedet.

– Tiltak som krever større investeringer, som utbedring av vei og midtrekkverk, må gå inn i de ordinære planprosessene, sier Ranes.

Les også:Derfor skal Vegvesenet granskes

Ferdig først ti år etter

* I 2010 omkom Hildegunn Rita Synnøve Sjø Grande (49) og datteren Christina Jeanette Sjø (29) i en møteulykke med en trailer i Grane kommune. UAG foreslo følgende strakstiltak: Oppfylling av veiskulder mot asfaltkant, og utbedring av kurvatur, veibredde, tverrfall og sikt.

– Veiskulderen ble fylt opp i 2010. I tillegg planlegges det utbedring av E6 i Helgelandspakka. Her blir veien trolig omlagt med trasé lengre øst enn dagens vei. Kurven i Bertilfossen, der ulykken skjedde, blir borte når ny E6 Helgeland blir bygd, sier Ranes.

Denne vil kunne være ferdig først i 2020, opplyser Vegvesenet i region nord.

* Flere av dødsulykkene der veien var en avgjørende årsak skjedde på steder med veiarbeid, eller hvor utbedring av veien allerede var planlagt.

- Ingen automatikk i at det blir gjort

– Hvorfor skriver dere «strakstiltak» i rapportene når dette ikke utføres straks?

– Der Statens vegvesen selv har ansvaret, blir det man finner mulig å gjøre, gjort så fort det lar seg gjøre. Men det finnes tiltak som er vanskelig å gjennomføre.

- Det at UAG kommer med et forslag på hva som kan gjøres, betyr ikke at det er noe automatikk i at det blir gjort, vedgår Ranes.

– Det at vi skriver strakstiltak betyr at vi mener det bør ses på først.

Ranes presiserer at foreslåtte tiltak på riks- og fylkesvei blir fulgt opp gjennom egne prosesser i hver region og veiavdeling.

– Det samme gjelder tiltak på kommunal vei, men her vil den enkelte kommunes egne ressurser variere - og formen på oppfølgingen vil derfor kunne variere.

Prioriterer ikke oversikt

Vegdirektoratet har ikke oversikt over hvilke tiltak som gjennomføres og ikke.

– Det gir ikke mening å telle slike ting, for det er så stor forskjell på tiltakene. Noe er viktigere enn annet og det lar seg vanskelig sammenligne.

Ranes mener det vil være «feil bruk av ressurser» dersom Vegdirektoratet skulle følge opp alle enkelttiltak som skrives ned i de omfattende UAG-rapportene.

Det til tross for at Vegvesenet har begrunnet hemmeligholdet med at rapportene skal brukes til intern læring – og for nettopp å sikre tryggere ferdsel på steder der folk har omkommet i trafikken.

– Lokale og regionale tiltak følges opp ute i regionene, og de blir kvittert ut der. Men Vegdirektoratet har ikke en oversikt over alle de hundrevis av forslag til tiltak, sier Guro Ranes.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder