SNAKK OM SNUOPERASJON: Inghild Bergseth (19) fra Drammen, var borte 49 av 85 skoledager høsten 2013, før hun sluttet helt. Denne uka fikk hun vitnemål med null fravær og åtte seks-ere.
SNAKK OM SNUOPERASJON: Inghild Bergseth (19) fra Drammen, var borte 49 av 85 skoledager høsten 2013, før hun sluttet helt. Denne uka fikk hun vitnemål med null fravær og åtte seks-ere. Foto:Frode Hansen,VG

Skulket halvt høstsemester og droppet ut – kom tilbake med åtte 6’ere

Frafallselev ble mønsterelev på to skoleår

INNENRIKS

Skolestatsråden innfører fraværsgrense fra 2016

Forrige skoleår orket Inghild Bergseth (19) knapt å gå på skolen. I år går hun ut med åtte seks-ere.

Publisert: Oppdatert: 22.06.15 13:46

19-åringen er tydelig på hva som måtte til for få henne tilbake til skolebenken. Hele høsten 2013 lå hun nærmest permanent på rommet sitt. Gjemte seg for alt og alle. Lå i sengen både natt og dag. Orket ingenting.

– Jeg var nok det man kan kalle deprimert. Fraværet høsten 2013 var på 49 dager av 85 skoledager, det var skyhøyt og utgjorde mer enn halvparten av høstsemesteret, forteller Inghild åpent til VG.

Våren 2014 bestemte hun seg. Neste skoleår skulle hun fullføre, skriver Drammens Tidende. Nå er skoleåret over. Og Inghild har totalt 0 dager og 8 timer fravær. Og vitnemålet avslører åtte toppkarakterer.

Les også:Karina (23) nektes utenlandsstudier på grunn av funksjonshemming

Hun har stått for snuoperasjonen selv. Men ikke uten hjelp. Lier videregåendes nye frontkjemper mot frafall og fravær, Vigdis Sætha, fikk kjennskap til Inghilds enorme fravær et stykke ut i skoleåret.

– Hun dama her fikk vite det, sier Inghild og peker på Vigdis.

Vigdis Sætha, som er skolens egen nærværs-koordinator, hjalp Inghild med å nærme seg et vendepunkt.

– Hun snakket med meg, hadde avtalemøter hver mandag og la opp en plan med oppgaver som skulle gjøres – og burde gjøres. Det kunne også være enkle ting som at Inghild skulle komme seg ut av rommet sitt, gå tur med hunden og sånne ting. Men det var fortsatt mye unnskyldninger, beskriver Sætha.

Les også:Rektor kjent skyldig for ikke ha grepet inn mot mobbingen av Stian

Ubehagelig, men nødvendig

Vigdis brukte tekstmeldinger, telefon og møtte opp og hentet eleven hjemme.

– Inghild visste hun trengte hjelp, men ikke egentlig hva hun skulle be om hjelp til. For meg er det viktig å stille de litt ubehagelige spørsmålene, konfrontere elevene litt, sier Vigdis.

Les også: Skoler låser elevene ute for å stoppe fravær

Inghild mener det var ubehagelig i starten, men nødvendig.

– For jeg hadde ikke blitt konfrontert med dette før. Etterpå så jeg at dette faktisk var litt deilig. Jeg ble sett.

Vigdis Sætha hentet henne, var med henne til legen. Hun sendte sms-er, ringte og møtte en familie som var litt handlingslammet og ikke visste hva de skulle gjøre med Inghild.

Var mye under dynen

Det Inghild visste var at karakterer og skoleprestasjoner faktisk betyr noe. Men det var så uoppnåelig under dynen på jenterommet.

– Det er viktig for meg å få gode karakterer. En av tingene som gjorde det vanskelig i fjor, var at jeg forventet at jeg skulle gjøre det perfekt. Derfor ble det så vanskelig da jeg oppdaget at jeg ble hengende stadig lenger etter, beskriver hun.

Derfor droppet hun rett og slett ut og ble en frafallselev før hun tok tak i seg selv.

Hun ble mer sosial. Turte å rekke ut hånden til andre, se dem i øynene. Hjemme begynte hun for første gang på lenge å gjøre lekser. Og så fikk hun seg venner.

Snuoperasjonen limte henne til skolen. Det ble et absolutt OK og trygt tilholdssted. Og denne tryggheten ga rom for læring.

-– Følelsen av å mestre – og å oppnå noe er så bra. Jeg kjenner jeg er stolt av at jeg kan få til ting hvis jeg vil det. Det er herlig å kjenne på denne mestringsfølelsen, beskriver Inghild.

Nærvær for å få ned fravær

Rektor Anne Johanne Guldvik på Lier videregående, er stolt av både nærvær-satsingen og den synlige endringen av Inghild før og nå.

– Vi har de vanlige rådgiver- og kontaktlærer-ressursene på skolen. Men i tillegg har vi altså en nærværskoordinator. Det er nok noe som ikke alle har. Vi så at vi måtte spisse innsatsen mye mer mot å få flere elever til å komme seg på skolen, sier rektoren.

Les også:Lærer: Kast PC-en ut av skoletimene

I år er frafallet mer enn halvert siden forrige skoleår. Forrige skoleår hadde skolen hele 49 elever som droppet ut. Dette skoleåret er de nede på 21 elever som har falt fra.

– I samfunnsregnskapet er en elev som dropper ut og blir gående i NAV-systemet mye mer kostbar enn å ha en nærværskoordinator som Vigdis, sier rektor Guldvik til VG.

En av tre elever dropper ut av videregående skole over hele landet. Nå vil kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) endre fraværsreglene.

Bakgrunn: 7309 ungdommer sluttet på videregående skole i fjor

Mister karakterer

Skoleåret 2016/2017 innføres fraværsgrense, det innebærer at elever som har mer enn ti prosent fravær i et fag ikke får halvårskarakter eller standpunktkarakter i faget.

– Det å stille krav til elevene er å bry seg om elevene. Det er valgfritt å begynne på videregående skole, men når man har valgt å gå på videregående skole er det ikke valgfritt om man møter opp til undervisningen, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til Aftenposten.

En lokal fraværsgrense ble opphevet av daværende kunnskapsminister Kristin Halvorsen i 2009.

– Det er stor grunn til å tro at fjerningen av grensen henger sammen med økt fravær flere steder i landet, og at flere lærere ønsker den tilbake, sier Røe Isaksen.

Det vil føre til at flere dropper ut, frykter Elevorganisasjonen.

– Hvis man har vært mye borte en periode tidlig i skoleåret, er løpet allerede kjørt. Da hjelper det ikke om eleven gjør det kjempebra resten av året, ettersom han eller hun allerede har for mye fravær til å få karakter, sier Kristoffer Hansen til Aftenposten.

Rektor Guldvik i Lier er enig i at ti prosent fraværsgrense høres mye ut.:

– Jeg var overrasket over at taket er på ti prosent fravær. Hadde vi hatt det kravet i dag, hadde mange elever røket ut tidlig. Men vi får bruke tiden frem til innføring på å forberede oss på dette nye kravet, sier hun til VG.

Veien frem: Flertall på Stortinget for makstak på fravær

Gutt. Skoletrøtt. Mye fravær på ungdomsskolen. Dårlig fysisk form. Mye dataspill. Vet ikke hva han skal bli. Dette er den typiske «slutteren» på videregående skole. I 2013 var det minst 7309 av dem.

Ved Lørenskog videregående opplevde lærerne at 100 av 800 elever kom for sent hver eneste skoledag. Det påvirket læringsmiljøet, og ga både elever og lærere en dårlig start på dagen.

Lang skolevei: Johannes (16) må reise 43 mil til skolen

I 2007 var det like mange kvinner som menn som ikke hadde utdannelse utover ungdomsskolen. Deretter har utdanningsløpet til unge kvinner og menn skilt lag:

Mens flere kvinner gjennomfører høyere utdannelse, går utviklingen feil vei for unge menn. I 2030 vil 56 prosent av personer med bare grunnskole være menn. NAV er helt tydelig på at guttene med minimal utdannelse blir taperne i et arbeidsmarked med stadig høyere kompetansekrav. Statistisk sentralbyrås analyser av fremtidens arbeidsmarked viser at behovet for ufaglærte fortsetter å falle.

I 2030 beregner SSB/NAV at behovet for ufaglærte vil være 15,9 prosent. Da blir det enda vanskeligere å få jobb hvis du ikke har noen form for utdannelse.

Her kan du lese mer om