ANGRER: VG har møtt to unge menn som begikk seksuelle overgrep da de var mindreårige. Foto:Eskil Wie Furunes,

Stadig flere mindreårige anmeldes for seksuallovbrudd: «Hadde jeg ikke fått hjelp, er jeg redd jeg ville ha gjort det igjen»

Politiet har siden 2010 etterforsket over 3000 seksuallovbrudd hvor mindreårige er mistenkt. – Hadde jeg ikke fått hjelp, er jeg redd jeg ville gjort det igjen, sier en ung mann VG har møtt.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

– Jeg har gjort noe veldig galt. Jeg visste det var galt da det skjedde, men fortsatte likevel.

Han var 15 år da han begikk seksuelle overgrep mot to jenter som var under ti år. Overgrepene omfattet ikke samleie. Det måtte to år og et overgrep til før det ble oppdaget. VG møter den unge mannen et sted i Norge sammen med sin behandler noen år senere, han er nå blitt myndig.

– Det er forferdelig å tenke på det jeg har gjort, sier han.

Over 3000 anmeldelser

Siden 2010 har politiet mottatt over 3000 anmeldelser av seksuelle overgrep hvor den mistenkte er under 18 år, viser tall fra Kripos. Tallene skiller ikke på antall saker, da det kan være flere forhold i samme sak og også flere involverte.

Økningen i seksuallovbrudd begått av unge har hatt en stigende kurve hvert år siden 2010. Da ble det totalt anmeldt 366 seksuallovbrudd hvor mindreårige er mistenkte. Tallene for de første syv månedene av 2015 viser hele 458 anmeldelser.

Les også: Færre unge kriminelle

Politiet opplever det positivt, og mener en økt bevisstgjøring i politiet, bruk av Statens barnehus og alarmtelefoner, kan være med på å senke terskelen for å anmelde seksuallovbrudd.

– Men det er likevel grunn til å tro at mørketallene er høye, sier kommunikasjonsrådgiver i Kripos, Axel Wilhelm Due.

Ifølge en rapport utgitt av Politidirektoratet i 2014 er det beregnet at så mye som 90 prosent av overgrepene som blir begått mot barn og unge av andre unge, ikke blir anmeldt.

– Ville ta livet sitt

Den unge mannen VG møter forteller at han selv har vært utsatt for vold i oppveksten. På barneskolen hadde han en stor omgangskrets, men vennene forsvant på ungdomsskolen. Karakterene ble dårligere, han ble ensom og var usikker.

Da overgrepene ble oppdaget, ble han anmeldt og siktet for å ha begått overgrep mot tre jenter. Han la alle kortene på bordet umiddelbart.

Har du lest?Trakassert etter å ha varslet om overgrep

Saken ble ferdig etterforsket, ble liggende til sammen ti måneder hos politiet før og etter at den ble sendt til statsadvokaten. Det gikk ytterligere uker før saken kom opp for retten.

– Det var fælt å vente så lenge. Jeg ville ta livet mitt. Det var så galt det jeg hadde gjort.

Han ble tatt inn hos barne- og ungdomspsykiatrist poliklinikk (BUP) på grunn av selvmordstankene. Men han følte ikke han fikk hjelp. En av klinikerne som jobbet på et av landets barnehus, hvor den unge mannen hadde blitt avhørt, forsøkte å få BUP til å gi ham overgrepsspesifikk behandling, uten hell.

– BUP fikk mye tilbud av meg, verktøy og behandlingsopplegg som de kunne bruke for å ruste seg til å gi ham behandling. Men han fikk avslag over bordet på et møte vi hadde, sier behandleren.

Fikk nei fra BUP

Barnehuset hadde også gjort en vurdering av at risikoen for at overgrep kunne skje igjen om han ikke fikk hjelp var til stede.

– Men BUP hadde ikke kompetanse til å hjelpe meg, forteller den unge mannen.

Han ønsket å få hjelp, så beskjeden var tøff.

Les også: Slik forebygger barnehager overgrep

– Det var ikke noe hjelp å finne. Men han trengte hjelp og han ville ha hjelp. Derfor begynte han med samtaler hos meg, sier behandleren.

Han ble idømt betinget fengsel på særskilte vilkår, som innebærer at han må følge et omfattende behandlingsopplegg over tid.

– Jeg er glad jeg får hjelp nå, og jeg vet at jeg aldri kommer til å gjøre det igjen, sier han.

Redd for gjentagelse

En annen gutt VG møter var 17 år gammel da han begikk seksuelle overgrep mot flere barn i førskolealder. Overgrepene omfattet ikke samleie. Han er nervøs i starten av samtalen, tvinner fingrene i hverandre mens han måler situasjonen med blikket.

Han forteller at han hadde en god barndom, men at ungdomsårene var vanskelige. Lese- og skrivevansker førte til at han ble ekskludert fra klassemiljøet. Vennene forsvant, de stengte ham ute og kom med slengbemerkninger. Han isolerte seg fordi han følte han ikke passet inn. Ensomheten var vond.

– Jeg var redd for å ta kontakt med andre, jeg tvilte på om jeg var god nok.

Hjemme på gutterommet ble kveldene lange. Hormonene raste hos ham som hos tenåringsgutter flest, han fantaserte ofte. Hvordan var det å ha en kjæreste? Hvordan var det å ha sex? Hvordan ville det være å beføle en jente?

– Men jeg fikk aldri utforsket i det virkelige liv, sier han.

– Farlig å gå uten hjelp

Han mener det var tilfeldig at barn ble ofre. Selv om han ikke har en god forklaring på hvorfor, tror han det har en sammenheng med at han følte det var lettere å komme i kontakt med barn enn personer på sin egen alder. Han understreker at han ikke har hatt seksuelle fantasier om barn.

Har du lest? Snakk med barna om seksuelle overgrep

– De forsto jo ikke hva de var med på. Men jeg visste at det var galt, men følelsene mine tok overhånd, sier han.

Overgrepene pågikk i noen uker. Så kom anmeldelsen.

Jeg tenkte først at det enkleste ville være å rømme, men jeg forsto at jeg trengte hjelp. Jeg var redd for at jeg skulle gjøre det igjen.

Det gikk halvannet år fra overgrepene ble anmeldt til saken ble avgjort i retten. Han beskriver ventetiden som lang og fortvilende fordi han ønsket å gjøre opp for seg så raskt som mulig. Han ønsket å få hjelp til å forstå hvorfor han hadde begått overgrepene. Foruten krisehjelp i kjølvannet av anmeldelsen, fikk han lite hjelp fra helsevesen før dommen ble rettskraftig.

Nytt prosjekt: Offer og overgriper skal møtes

– Ventetiden kunne ha gjort at jeg var så usikker at jeg gjorde flere overgrep. Jeg var ikke redd for det da, men det tenker jeg på når jeg ser tilbake. Det er veldig farlig ikke å få hjelp, sier han.

Viktig å finne årsaken

Han ble idømt ungdomsoppfølging, noe som innebærer at han er pålagt å møte hos Konfliktrådet og hos psykolog jevnlig. Det har vært avgjørende for ham.

– Hadde jeg ikke fått hjelp, er jeg redd jeg ville ha gjort det igjen.

– Angrer du?

– Ja.

Han blir stille.

– Nå skjønner jeg hvilke konsekvenser det har fått. Det har ødelagt både for meg, for familien min og for dem jeg har gjort det mot.

Behandleren til denne gutten forteller at de har fokusert mye på konsekvensene av de seksuelle overgrepene, både for ham og for ofrene.

– Det viktigste er å finne årsaken til hvorfor det skjedde, og hvordan man kan jobbe for at det ikke skal skje igjen. At denne gruppen får ordentlig hjelp er helt avgjørende, sier behandleren.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder