STYRBORD OG BABORD: Nils-Odd Tønnevold har fått malt sin høyre protese grønn og den venstre rød. Jeg er jo sørlending, og det er praktisk når jeg trekker i shorts i båten om sommeren, sier Tønnevold. VG møter ham i kontorene til investeringsrådgivningsselskapet der han er partner. FOTO: TROND SOLBERG/VG

Nils-Odd (51) har amputert beina - må hvert år sende legeerklæring til NAV

- Tøft nok i seg selv å være funksjonshemmet

For 27 år siden ble Nils-Odd Tønnevold (51) påkjørt av en fyllekjører og måtte amputere begge bena. Fremdeles krever NAV dokumentasjon når han søker om reisepenger.

ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

- Det er provoserende og fornærmende å bli påmint en diagnose på denne måten, sier Nils-Odd Tønnevold til VG.

Han er styreleder i Momentum - Foreningen for arm- og benprotestebrukere, og er selv lår- og leggamputert.

Søndag skrev VG om familien Loftesnes Larsen som hvert andre år må sende ny legeerklæring til NAV som dokumenterer at sønnen Ask (8) har Downs syndrom, og dermed har krav på hjelpestønad.

Tønnevold sier han kjenner seg igjen i familiens erfaringer.

- Dette er et velkjent problem for oss. Første gangen man søker skjønner alle at man må gjøre rede for tilstanden, men med for eksempel et ben som ikke vokser ut igjen, får det være grenser for hvor mange ganger man skal måtte sende inn den samme dokumentasjonen, sier Momentum-styrelederen.

- Behovet for protese endrer seg ikke

Tønnevold forteller til VG at han har sendt inn mange legeattester som han selv anser som overflødige.

- Jeg har slitt med å få proteser som passer her i Oslo, og de siste årene har jeg fått god hjelp til dette i Bergen. For å få dekket reiseutgiftene har jeg én gang i året de siste 13 årene vært nødt til å skrive en søknad med begrunnelse for hvorfor jeg bør få det, sier Tønnevold.

- Med søknaden skal det også ligge ved en legeattest. Både søknaden og attesten har vært identisk hvert eneste år. Nøyaktig like papirer må produseres om igjen og om igjen. Mitt behov for proteser som passer meg endrer seg ikke, legger han til.

Tønnevold mener hverdagen til mange med livsvarige diagnoser ville vært lettere om systemet hadde tatt høyde for at en del mennesker har lidelser eller mén de aldri kommer til å bli kvitt.

- Jeg mener det trengs en holdningsendring. Man forventer at brukerne møtes med respekt, og der tror jeg mye er vunnet om man slipper å gi identiske opplysninger om igjen og om igjen, sier Tønnevold.

NAV: - Vi er ennå ikke gode nok

SEKSJONSLEDER: Magne Fladby i ytelseslinjen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. FOTO: FRODE HANSEN/VG

Seksjonssjef Magne Fladby i ytelseslinjen i Arbeids- og velferdsdirektoratet vil gjerne presisere at alle brukere skal møtes med respekt når de henvender seg til NAV.

- Vi blir stadig bedre i vår kommunikasjon med brukerne, men slike tilbakemeldinger viser at vi ennå ikke er blitt gode nok, sier Fladby.

Mandag uttalte arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) til VG at han vil se på om det er mulig å gjøre NAVs regelverk mer tilpasset personer med livsvarige diagnoser.

Ifølge NAV finnes all historikk om fremsatte og innvilgede søknader i NAV sine saksbehandlingssystemer. Regelen er at alle henvendelser som er av betydning for saken skal lagres, for eksempel dokumenter bruker selv sender inn, vedtak og notater fra viktige telefonsamtaler.

Denne lagrede informasjonen mener Tønnevold burde blitt systematisert og brukt bedre.

- Vi lever i dataalderen, det må være mulig og både lagre informasjon elektronisk og utveksle den mellom instansene. Delvis er dette en ren IKT-utfordring. Måten det gjøres på i dag oppleves å være steinaldernivå. Noen ganger lurer jeg på om folk i det offentlige i det hele tatt snakker sammen, sier han.

- Interessert i forenkling

Seksjonssjef Fladby sier til VG at NAV er åpne for å optimalisere systemet.

- Vi er interessert i forenklinger og gjenbruk av data, men her er vi avhengig av å modernisere våre IKT-systemer for å få dette til på en god måte, sier han.

NAV krever at legeattest legges ved alle søknader om stønad. Årsaken er at hjelpebehovet skal vurderes på nytt hver gang.

- I den grad hjelpebehovet er likt ser jeg ikke noen grunn til at man skal kreve ny dokumentasjon. Jeg er sikker på at det er en del som resignerer overfor det unødvendige byråkratiet, og da er det de svakeste det går hardest utover, sier Tønnevold.

NAV på sin side påpeker at ikke alle brukere kjenner til hva de har krav på.

- For å vite hvilke rettigheter man har krav på må man ha dialog med NAV og NAV må kjenne til tilstanden. Men vi er interessert i å finne løsninger som både minsker belastningen på brukerne og samtidig ivaretar deres behov, sier Fladby.

I 1987 var Nils-Odd Tønnevold 24 år og student i den skotske hovedstaden Edinburgh. En marskveld ble han påkjørt av en fyllekjører og stygt kvestet. Like etter ulykken ble det venstre benet amputert, og tre måneder senere ble også høyrebenet fjernet.

- En del går i kjelleren når de opplever noe slikt. Det er en tøff nok erfaring i seg selv, om man ikke skal måtte oppleve å bruke unødvendig mye krefter på å få rettigheter en har krav på i tillegg, sier Tønnevold.

- Må ha individuell oppfølging

NAV opplyser til VG at de ikke har hatt tid til å se på denne konkrete saken, men uttaler seg på generelt grunnlag.

- Generelt er det vår intensjon å forsikre oss om at brukerne får den hjelpen og de ytelsene de har rett til. Dette med at Tønnevold må til Bergen for å få proteser som passer han; det er ikke sikkert at det gjelder andre med samme behov. Derfor må vi ha individuell oppfølging, som altså ikke er ment til overlast, sier seksjonssjef Magne Fladby i ytelseslinjen i Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Han opplyser at legeerklæringer i forbindelse med proteser er fastsatt i forskrifter gitt av Arbeids - og sosialdepartementet.

- En rekvisisjon på ortopedisk hjelpemiddel gjelder i 5 eller 10 år, og kan forlenges med samme periode av fastlegen, sier Fladby.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder