SKAL FLYTE: De nye kompetansemålene krever at 10-åringer skal kunne svømme 100 meter på magen, flyte i tre minutter på dypet, og svømme 100 meter på ryggen sammenhengende. Bildet er fra en sjelden svømmetime for 4.klasse på Frognerbadet i Oslo. Foto:Daniel Sannum Lauten,VG

Her er svømmekravene til norske elever

Nye svømmekrav sendt ut til tiåringer i 4. klasse

Rektor: Umulige krav å nå

Mange elever vil ikke ha en sjanse i havet til å oppnå statens nye krav til svømmedyktighet i kroppsøving, mener både rektor Lillan Wittenberg og svømmepresident Per Rune Eknes. På flere Oslo-skoler har elevene ti svømmetimer i året.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Onsdag sendte Utdanningsdirektoratet ut den nye læreplanen i kroppsøving, som skal gjelde fra skolestart til høsten. Etter årevis med diskusjon og kritikk mot ulike regjeringer, er kravene til elevenes svømmeferdigheter klare.

Elevene skal blant annet kunne svømme 100 meter sammenhengende – og dykke og hente opp en gjenstand fra bunnen av bassenget underveis (se alle målene i faktaboksen i denne artikkelen).

Men kravene er uoppnåelige for svært mange elever, advarer rektor Lillan Wittenberg på Vålerenga skole i Oslo.

REKTOR: Rektor på Vålerenga skole, Lillan Wittenberg. Foto:Frank Ertesvåg,VG

Mange kan ikke svømme

– Vi er en flerkulturell skole. Flere av de tospråklige barna våre er dårlige svømmere eller kan ikke svømme. Da sier det seg selv at de nye kompetansemålene for 1.–4. trinnet er vanskelige. Det er rett og slett ikke realistiske mål. Så ærlige må vi være, sier Wittenberg.

Hva mener du om de nye kravene? Diskuter i kommentarfeltet under denne artikkelen!

Les også:Skolebarn må lære å svømme

På hennes skole er det 10 timer med svømmeundervisning i løpet av et skoleår. Det tilsvarer 12 minutter med svømmeundervisning pr. uke.

Fra katastrofe til elendighet

President Per Rune Eknes i Svømmeforbundet har lenge ivret for tydeligere kompetansemål i skolesvømmingen.

Han er fornøyd med at kompetansemålene nå er blitt så detaljerte og tydelige. Men også Eknes innrømmer at målene for mange elever vil være uoppnåelige.

– De nye kompetansemålene er på linje med det andre europeiske land er enige om. Men samtidig er det bekymringsfullt at mange kommuner fortsatt mangler både svømmetimer, svømmebasseng og kompetente svømmelærere. På det området har det gått fra katastrofalt til elendig, karakteriserer Eknes.

Skulle være «vant til vann»

Svømmeforbundet står bak kartlegginger av norske barns svømmeferdigheter. Senest i 2013 ble det konstatert at bare halvparten av norske tiåringer kan svømme.

Svømmepresidenten vil imidlertid heller ha tydelige kompetansemål fremfor de første forslagene til svømmekrav fra staten.

KRITISK: President i Norges Svømmeforbund, Per Rune Eknes reagerer på forvaltningen av tippemidlene. Her i Risenga svømmehall i Asker. Foto:Magnar Kirknes,VG

For ti år siden var kravet fra myndighetene at elevene ikke trengte være svømmedyktige før etter 7. trinnet. I 4. klasse var det tilstrekkelig at elevene var «vant med vann».

Den gang mente Eknes at formuleringen «vant med vann» var så utvannet at den like gjerne kunne beskrive en bergenser eller en fisker.

Røe Isaksen: Opp til skolene selv

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) sier til VG at det er skoleeiers – det vil si kommunenes – ansvar å oppfylle kravene om at alle elever skal få en god og tilpasset svømmeopplæring i skolen.

Han har liten forståelse for at det er vanskelig å nå svømmemålene på skoler med mange flerkulturelle elever.

– Flerkulturelle elever har like gode forutsetninger som alle andre til å lære å svømme. Jeg vet at det finnes skoler som blant annet gir ekstra svømmeundervisning til de elevene som trenger det. Skolene har frihet til å gi denne typen ekstra støtte, og det er flott at de gjør det. Det er ikke forskjell mellom dette og når skolene gir ekstra oppfølging til elever som sliter med for eksempel å lære å lese eller som strever i andre fag, sier kunnskapsministeren.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder