Dobling av livmorhalsprøver hos privatklinikker: − Kvinner er bekymret

De siste par ukene har kvinner strømmet til privatklinikker for å sjekke seg for livmorhalskreft. – De spør om de kan stole på celleprøven, forteller en gynekolog til VG.

Økningen skjer etter at Maren (28) sto frem i TV 2-dokumentarserien «Norge bak fasaden» og fortalte om hvordan hun fikk påvist livmorhalskreft etter en feiltolket celleprøve.

I etterkant har Aleris, Dr. Dropin og Volvat alle registrert langt flere henvendelser enn vanlig, opplyser klinikkene til VG:

• Dr. Dropin har tatt dobbelt så mange livmorhalsprøver sammenlignet med samme periode i fjor.
• Også Aleris melder om en dobling i antall livmorhalsprøver sammenlignet med fjoråret.
• Hos Volvat har antall henvendelser til gynekolog økt med 70 prosent. Klinikken opplyser at de ikke har tall på antall livmorhalsprøver spesifikt.

VG har spurt Kreftregisteret om de har notert en økning i det offentlige helsevesenet, men de har foreløpig ikke fått inn tall for den siste perioden.

– Vi har helt klart merket en større pågang av kvinner som er bekymret, og ikke minst bekymret for om de kan stole på prøvene, sier gynekolog Ole Aleksander Dyrkorn, som jobber på Aleris Majorstuen i Oslo sentrum.

– Hva forteller kvinnene som kommer til deg?

– De spør om de kan stole på celleprøven, om de bør teste seg oftere enn det som er anbefalt – og de sier at de er redd for at de kan ha uoppdaget kreft, sier gynekologen.

I TV 2-programmet fikk seerne høre at halvparten av kvinner i aldersgruppen 25–34 år med høygradige celleforandringerhøygradige celleforandringerforstadier til kreft, ikke fanges opp av livmorhalsprøven.

Sammen med en rekke påfølgende medieoppslag har det ført til at mange nå tror at halvparten av alle celleprøver feiltolkes, ifølge Kreftforeningen.

Også VG har skrevet om saken, og at Norge er verst i klassen i Skandinavia når det gjelder å bekjempe livmorhalskreft.

– Ikke et lotteri

Kreftforeningen minner om at er feilmarginen i Kreftregisterets livmorhalsprogram er 0,01 prosent – ikke 50.

– Så det er ikke et lotteri. Det er små tall, sier generalsekretær i Kreftforeningen Ingrid Stenstadvold Ross til VG.

– Men hver og én av disse kvinnene er én for mye. Det er helt forferdelig å høre disse kvinnenes historier. Det er så brutalt. Vi har ingen å miste til denne sykdommen.

Siden 2015 har omtrent 350 kvinner i Norge blitt diagnostisert med livmorhalskreft i snitt, ifølge tall fra Kreftregisteret.

I 2021 var tallet 345. I 2020 var tallet 355 og i 2019 var tallet 393.

Uten Livmorhalsprogrammet, ville tallet vært langt høyere. Hvert år redder screeningprogrammet minst 700 kvinner årlig fra å få livmorhalskreft, ifølge Helsedirektoratet.

Glad for ny testmetode

Men ikke alle fanges opp.

I 2021 ble rundt 100 000 norske kvinner i alderen 25–33 testet for livmorhalskreft. Av disse fikk 13 påvist kreft – til tross for at prøveresultatene ved siste test var normale, ifølge tall VG har fått av Kreftregisteret.

I 2020 var dette tallet 18.

– Hvor trygg kan man være på at celleprøveresultatene er riktige?

– Man kan være trygg på at resultatene er riktige, men vi er veldig glade for endringen som nå kommer, sier daglig leder i Dr. Dropin, Daniel Sørli, til VG.

Fra og med i år sjekkes prøvene til kvinner over 30 med en HPV-test i stedet for med mikroskop. Metoden er sikrere enn mikroskop og utvides til kvinner over 25 til sommeren.

Doblingen i antall livmorhalsprøver hos Dr. Dropin gjelder særlig gjelder unge kvinner, sier Sørli.

Norge har vært tregere enn nabolandene til å få ned livmorhalskreftraten blant de yngste. Andelen krefttilfeller i aldersgruppen 25–34 år har sunket raskere i både Sverige og Danmark.

Først i 2019 begynte Norge å se samme utvikling:

Tror Norge kommer etter

Sverige har som mål å utrydde livmorhalskreft i løpet av en femårsperiode. Norge sikter mot en «nesten»-utryddelse innen 2039, til tross for at Kreftforeningen mener fem år ville vært mulig også her.

– Gjør vi nok?

– Som gynekolog mener jeg vi har et godt system i Norge, og et system som er sammenlignbart med de andre landene, sier Aleris-gynekolog Dyrkorn.

Han tror etterslepet handler om at Norge var tregere enn naboene med å innføre HPV-vaksinen.

Norge innførte HPV-vaksinen for jenter på 7. trinn i 2009. I 2018 ble tilbudet utvidet til gutter.

Kvinner i aldersgruppen 1991–1996 fikk kun tilbud om HPV-vaksinen fra november 2016 til juni 2019.

– Jeg tror vi vil komme etter. Jeg ser ikke at vi gjør noe fundamentalt annerledes enn de andre når det gjelder testing og screening, sier Dyrkorn.

Norge var imidlertid også bakpå med å innføre HPV-testing. Dyrkorn sier det er en vanskelig avveining: På den ene siden vil man forhindre at kvinner får livmorhalskreft. På den andre ønsker man ikke å utsette kvinner for potensielt unødvendige og ubehagelige undersøkelser.

– I de aller fleste tilfeller, vil infeksjonen gå over av seg selv. Ved HPV-testing vil man derfor fange opp flere tilfeller av celleforandringer som aldri vil utvikle seg til kreft, forklarer gynekologen.

– Det vil alltid være noen som faller utenfor, og dette er selvfølgelig veldig trist for de det gjelder.

Han oppfordrer alle kvinner til å teste seg i tråd med Livmorhalsprogrammets anbefalinger, og å sjekke seg dersom man får symptomer – også hvis man er yngre enn 25 år.

– Får man symptomer – som uregelmessige blødninger, blødning etter sex eller unormal utflod – skal man oppsøke lege uavhengig om siste livmorhalsprøve var normal. Det gjelder også de yngste, sier Dyrkorn.