FULLFØRER: Jonas Volden (18) så for seg å måtte slutte på videregående da han mistet retten til grunnstipend. Men med lån og pengedonasjon har han råd til å fortsette. Foto:Privat,

Jonas (18): Måtte ta opp lån for å fullføre skolen

Lånekassen har strammet inn reglene for grunnstipend for elever på videregående. For Jonas Volden betydde det enten å droppe ut, eller ta opp lån.

  • Cathrine Ekehaug
  • Irene Rønold
ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

– Jeg synes det blir veldig feil at 18-åringer i verdens rikeste land, verdens beste land å bo i, må ta opp lån for å fullføre videregående skole, sier Jonas Volden (18) til VG.

Jonas valgte å gå på medier og kommunikasjon på videregående, og måtte derfor flytte fra hjemstedet Ørland til Trondheim. Første og andre året på videregående har han fått grunnstipend fra Lånekassen.

Grunnstipend er ment å hjelpe familier som har en særlig svak økonomi. Nytt i år er at personinntekt og netto positiv kapitalinntekt fra begge foreldre blir lagt til grunn, ikke alminnelig inntekt og formue, som det var tidligere. Fra og med i år blir også begge foreldres inntekt tatt med i regnestykket, og ikke bare hovedforsørger.

Har du fått med deg: Skolefrukten forsvant for 200 000 elever

I 2014/2015 fikk 34 prosent av alle elevene i videregående skole grunnstipend. For kommende skoleår er det beregnet at rundt 12 prosent av elevene får grunnstipend. Samtidig har satsene for dem som mottar stipendet økt.

Får du mer i grunnstipend på grunn av den nye ordningen?Ta kontakt med VGs journalist her.

4900 kroner

Jonas forteller at hans foreldre til sammen hadde en inntekt på rundt 340.000 i 2013, året Lånekassen beregner inntekten ut fra.

Det er 4900 kroner for mye for at Jonas kan få minstebeløpet på 1006 kroner med den nye ordningen. Dersom kriteriene fra i fjor fortsatt gjaldt ville Jonas fått 1139 i måneden.

– Jeg så for meg at jeg måtte slutte på skolen, for å jobbe i ett år og spare opp nok penger til å fullføre videregående neste år, sier Jonas som sitter i fylkesstyret til AUF i Sør-Trøndelag.

– Første året i Trondheim hadde jeg tre jobber. I fjor bestemte jeg meg for å fokusere mer på skolen, og tok opp 14.000 i lån hos Lånekassen og beholdt den ene jobben. Begge disse årene hadde jeg grunnstipend i tillegg, men nå mister jeg det.

Fikk donasjon

– Borteboerstipendet er ikke nok til å dekke leieprisene i Trondheim. Og som ufaglært 18-åring er det ikke all verden jeg tjener på ekstrajobber heller, rundt 2000–4000 i måneden. Jeg så litt på nattevakt-jobber som betaler godt, men det er ikke så greit å kombinere med skole, fortsetter han.

Etter at Adressa skrev om Jonas har det løst seg av tre grunner: Han tok opp lån på 20.000 i Lånekassen. Foreldrene til en venninne av han har kjøpt leilighet til datteren, hvor Jonas får bo for en billig penge. I tillegg har han fått en donasjon fra en fremmed mann fra Oslo, som selv kom fra små kår og ville hjelpe.

– Det løste seg for meg, men det er sikkert mange tusen andre ungdommer i Norge som er mer berørt enn meg, avslutter Jonas.

Har du lest: Kartlegging viser det er vanskeligere å være ung i arbeidslivet

Lysbakken: – Oppriktig bekymret

– Det er grunnleggende i Norge at vi har et system som gjør at alle skal kunne ta utdanning, uavhengig av økonomien til foreldrene. Nå ser vi en rekke eksempler på at det er satt på spill. Jeg er oppriktig bekymret for likeretten til utdanning, sier leder i Sosialistisk venstreparti (SV), Audun Lysbakken.

FOR MYE: Leder i Sosialistisk Venstreparti Audun Lysbakken mener regjeringen tok for hardt i når de kuttet i grunnstipendet. Han frykter at flere skal droppe ut av videregående. Foto:Helge Mikalsen,VG

Da endringene ble lagt frem for Stortinget stemte alle partiene utenom Senterpartiet for å stramme inn ordningen med grunnstipend. Til det svarer Lysbakken at han ikke har forandret mening, men mener regjeringen har strammet for hardt.

– Vi sluttet oss til forslaget i fjor, men på det tidspunktet stolte vi på regjeringen sin forsikring om at det fortsatt ville være en raus ordning. Når vi ser disse sakene mener jeg det er klart at regjeringen har tatt for kraftig i og må revurdere grensen.

Under fattigdomsgrensen

– Men hvor skal man sette grensen? Det vil alltid være noen som kommer rett over eller under grensen.

– Jo, og det vil alltid være kjipt for dem som kommer rett over grensen. Men nå ser vi eksempler på familier som har en økonomi som er under fattigdomsgrensen i Norge og likevel ikke kvalifiserer. Da er det noe som er galt.

Ut fra EUs beregninger, tjente foreldrene til Jonas 21 400 kroner under fattigdomsgrensen i 2013.

– Ikke prestisjespørsmål

Lysbakken ønsker at kunnskapsministeren allerede nå må ta en ny gjennomgang av grensene, og heve nivået slik at man ikke får slike utslag.

– Dette bør ikke være noe prestisjespørsmål for regjeringen. Det har vært bred politisk enighet om at noe må gjøres, og han kan fint justere grensene litt og få støtte for det. Hvis regjeringen ikke er villige til å gjøre dette, kommer vi til å legge inn et eget forslag når Stortinget åpner igjen til høsten, sier Lysbakken.

Kunnskapsministeren: Vil se på justeringen

Når kunnskapsdepartementet om noen måneder har fått tallene på hvor mange som har fått støtte, vil de se på om endringene har hatt den effekten som var ønsket. Det opplyser kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til VG.

– Det er naturlig etter en så stor omlegging. Vi gjør alt vi kan for å beregne effekten av det, men vi må se hvordan det slår ut i praksis. Selve endringen – at færre skal få, og at de som skal få får mer – den vil bestå, fortsetter han.

Han viser til reportasjer i Aftenposten i fjor der elever fortalte at de ikke forsto hvorfor de fikk pengene.

–Jeg synes det er helt riktig, alt i alt, at ordningen blir mer målrettet for dem som trenger det mest. Vi ønsket en kraftig innstramming, og at dem med aller svakest økonomi skulle få mer, sier Røe Isaksen.

FORSVARER KUTTENE: Noe måtte gjøres når så mange som 40 prosent av alle elever på videregående mottok grunnstipend, mener kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Foto:Fredrik Solstad,VG

Juridisk forsørgeransvar

Flere alenemødre har kontaktet VG om omleggingen. Tidligere tok grunnstipendordningen utgangspunkt i inntekten til den forsørgeren eleven bodde hos. Nå legger den begge foreldes inntekt til grunn, uansett hvor eleven bor.

Kvinnene VG har snakket med ønsker ikke å stå frem med sin historie, da de frykter det vil være belastende for barnet å være knyttet til en slik sak. Men felles for de alle er at barna har et komplisert forhold til faren, og får lite økonomisk støtte fra far.

At det for noen kan være veldig vanskelig å kreve mer penger fra ekspartner, har kunnskapsministeren forståelse for.

– Men vi må basere lovverket på at begge foreldre ikke bare har moralsk plikt, men juridisk ansvar, for å forsørge barna mens de går på videregående. Også etter de har fylt 18 år, sier Røe Isaksen.

– Vanskelig

I tilfeller der ekspartner av ulike årsaker ikke kan gi penger, viser han til andre støtteordninger.

– Men hvorfor har dere ikke brukt EUs beregning for fattigdomsgrense som grense?

– Det finnes to systemer for fattigdomsgrense, EU og OECD. Begge disse baseres på inntekt etter skatt. Den nye ordningen med grunnstipend baseres på inntekt før skatt. Da blir det ikke en urimelig forskjellsbehandling for eksempel mellom dem som leier og dem som eier bolig, sier Røe Isaksen.

– Jonas er en av dem som havner akkurat over grensen, og det er alltid vanskelig. Men ved en økt grense vil det fortsatt være noen som havner på andre siden.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder