Ytterligere to politi-vådeskudd - Tajik krever svar

Tajik om Anundsen: – Hva holder han på med?

Anundsen om Tajik: – Hun er mer opptatt av hva som er sagt i Stortinget enn av borgernes sikkerhet.

Justisminister Anders Anundsen informerte ikke Stortinget om
at det hadde gått av to vådeskudd på norske politistasjoner da han orienterte Stortinget 2. juni.

2. juni redegjorde justisminister Anders Anundsen for Stortinget om midlertidig bevæpning. Da sa han:

– Når det gjelder de praktiske konsekvensene av den midlertidige bevæpningen, har Politidirektoratet opplyst at de ikke har mottatt informasjon som tilsier at bevæpningen har hatt negative konsekvenser for utførelsen av polititjenesten.

På dette tidspunktet etterforsket Spesialenheten for politisaker to vådeskudd som var gått av inne på politistasjoner.

Etterforskes av spesialenheten

Et av dem er tidligere omtalt av VG og gikk av i Kristiansund i april, og ett skjedde i garasjen til Follo politistasjon den 12. januar.

Ifølge politimester i Follo, Arne Jørgen Olafsen, ble ingen truffet av vådeskuddet i januar. Han vil ikke svare på hvordan pistolen gikk av, men valgte å oversende hendelsen til etterforskning i Spesialenheten.

– Det oppfattet jeg som nødvendig på grunn av retningslinjene fra Riksadvokaten, påtaleinstruksen og mine egne vurderinger, sier han.

Saken er fortsatt under etterforskning, men polititjenestemannen er i dag i aktiv tjeneste.

Vådeskudd i Lillestrøm

To dager etter at Anundsen orienterte Stortinget gikk det av et nytt vådeskudd, denne gang inne på politistasjonen i Lillestrøm. Skuddet gikk av mens polititjenestemannen øvde seg på å trekke pistolen og ingen var i fare for å bli skadet, opplyser politioverbetjent Ola Magne Mæle, fungerende sjef for fellesoperativ enhet i Romerike politidistrikt.

– Er det trygt å øve seg på å trekke fra hylsteret med skarpt våpen?

– Det er ikke nødvendigvis noe galt i å trene på disse tingene. Men han rapporterte vådeskuddet i henhold til instruksen og ble rutinemessig fratatt våpengodkjenningen, svarer Mæle.

Dertil kommer hendelsen i Stavanger i forrige uke, der en person under et basketak med politiet fikk fingeren ned i hylsteret til en av polititjenestemennene og trakk av.

Dermed er det, så langt kjenner VG til, totalt fire skudd som har gått av på norske politistasjoner siden justisministeren åpnet for midlertidig bevæpning den 25. november i fjor.

Alle de fire vådeskuddene ble avfyrt med politiets tjenestevåpen, pistolen Heckler & Koch P30L.

– Stor grunn til uro

Hendelsene synes leder av justiskomiteen og Arbeiderpartiets nestleder, Hadia Tajik, er urovekkende.

– VGs funn gir stor grunn til uro. Vådeskuddene er begge før Anundsen 2. juni etter forespørsel var i Stortinget for å redegjøre for den midlertidige bevæpningen. Disse hendelsene ble ikke nevnt med ett ord, sier Tajik.

Dersom Anundsen 2. juni var klar over at vådeskuddene, undrer på Tajik på hva annet han har holdt tilbake.

– Men dersom han ikke visste dette, hva holder han på med da? spør hun.

Støttepartiene til Anundsen: Blir våpeninstruksen endret?

Hun setter spørsmålstegn ved måten Anundsen formulerte seg på, da han redegjorde for konsekvensene av bevæpningen.

– Ser vi sitatene hans fra redegjørelsen kan det fremstå som han snakker seg finurlig rundt slike skudd. Han avgrenser mot «konsekvenser for utførelsen av polititjenesten». Det vil si at slike vådeskudd, som er egnet til å skade materiell og i verste fall folk, faller utenfor, fordi de ikke får direkte konsekvenser for utførelse av en polititjeneste, sier Tajik og legger til:

– Jeg håper ikke Anundsens ideologiske standpunkt for generell bevæpning, som er forankret i Fremskrittspartiets partiprogram og Sundvoldenerklæringen, har gjort at han ikke har sørget for at all informasjon kommer på bordet i spørsmålet om den midlertidige bevæpningens konsekvenser.

– Kun ved spesielle omstendigheter

Justisminister Anders Anundsen sier til VG at Justis- og beredskapsdepartementet ikke blir orientert ved hvert vådeskudd dersom det ikke foreligger spesielle omstendigheter.

– Politiet tar disse hendelsene svært alvorlig og følger opp hvert enkelt tilfelle, sier Anundsen.

Han sier at Politidirektoratet holder departementet orientert om de praktiske konsekvensene av bevæpningen.

– POD har opplyst om at de ikke har mottatt informasjon som tilsier at bevæpningen har hatt negative konsekvenser for utførelsen av polititjenesten. Politiet har heller ikke vært truet med våpen i større grad enn det som har vært tilfellet før samtykke til bevæpning ble gitt. Det er også rapportert om relativt få uønskede hendelser, sier Anundsen til VG.

Han legger til at «vådeskudd dessverre forekommer i politiet, også forut for innføringen av midlertidig bevæpning».

Anundsen understreker at han at har orientert den utvidede utenriks- og forsvarskomiteen to ganger og Stortinget i plenum én gang om bevæpningen.

Justisministeren «lar seg forundre» over spørsmålene Tajik stiller.

– Hun er mer opptatt av hva som er sagt i Stortinget enn av borgernes og politiets trygghet og sikkerhet. Basert på det trusselbildet vi har, kombinert med en enstemmig anbefaling fra landets politimestere, er det pr i dag ikke annet alternativ enn å opprettholde midlertidig bevæpning. Det kan bety at det fra tid til annen skjer uønskede hendelser, men det skjer i all virksomhet fra tid til annen og politiet arbeider meget effektivt for å sikre borgernes og sin egen sikkerhet, sier han.

Les også: Politiets våpenbruk vekker internasjonal oppsikt

Utvidet flere ganger

Politiets midlertidige bevæpning ble innført den 25. november i fjor. Den er begrunnet i en skjerpet trusselvurdering Stortinget og Justiskomiteen ikke kjenner detaljene i, men hvor uniformert politi og militære trekkes fram som særlig utsatte terrormål. Tillatelsen til midlertidig bevæpning er forlenget en rekke ganger siden i fjor, senest onsdag 29. juli.

I politiinstruksen heter det fortsatt at politiet skal være ubevæpnet i en normalsituasjon.