KLIMAKRITIKK: Fredric Hauge og to andre sentrale klimaledere i Norge angriper statsminister Erna Solberg. Her er de to under FNs klimakonferanse i Paris i fjor. Foto: Berit Roald NTB scanpix

Bellona-Hauge: Erna svikter Norge

Midt under de krevende budsjettforhandlingene, går tre av landets ledende klimaledere i strupen på Erna Solberg.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

–– Erna Solberg svikter Norge, der Angela Merkel tar ansvar for Tysklands grønne skifte, sier Bellona-leder Frederic Hauge.

– Min store sorg når jeg ser hvor lite reelt grønt skifte som vil komme ut av årets statsbudsjett, er ikke det Venstre står for eller det Frp gjør: Det som virkelig er trist er å se den tafatte rollen til statsminister Erna Solberg, sier han.

– Oljetåke

Solberg forsvarte mandag formiddag ultimatumet Frp har krevd, hvor de ikke vil strekke seg lenger enn til å øke bensinavgiftene med 15 øre og dieselavgiften med 35 øre.

– Erna Solberg er i posisjon til å gripe fatt i og vise vei for virkelig å få ned CO2-utslippene i Norge, slik forbundskansler Merkel har fått til i Tyskland. Jeg hadde forventet at Solberg ville følge sin politiske søster i Tyskland. Men det ser ut til at heller ikke hun kommer seg ut av oljetåken, sier Hauge.

Bakgrunn: Dette isfjellet viser hvor mye Norge må kutte av CO2-utslipp de neste 13 årene

Skryt av Helgesen

– Hennes fagstatsråd og partikollega, klima- og miljøminister Vidar Helgesen, har senest sagt fra at Norge står ved et veiskille, hvor bruk av klimakvoter og norske kutt ute, må erstattes med reelle kutt i Norge?

– Ja, det Helgesen sa til VG i forrige uke var veldig bra. Det er nettopp det Merkel har gjort: Hun har skjønt at man må ta høyere kostnader innenlands slik at man bygger et marked for tysk eksport av energi.

– Hvor bør grensen gå for Venstre i innspurten av forhandlingene?

– Nivået på bensinavgiftene er jeg ikke opptatt av, men jeg ser at det er blitt en symbolsak. Det er bare ett mål, og det er om dette budsjettet bidrar til faktiske kutt av CO2-utslippene. Jeg ser ikke at det gjør det verken på kort eller lang sikt.

Kilder til VG: Frp sier nei til Venstre-tilbud om billigere bensin

– På lang sikt er det brukt mye penger på elbiler og jernbane som vil få flere over fra bil og Helgesen viser også til at de vil satse stort på å fange og lagre CO2?

– Det vil hjelpe, men foreløpig har de bare forpliktet at de skal gå for ett av tre anlegg for CO2-fangst. Det holder ikke på lang sikt heller. På kort sikt har vi fanget opp at regjeringen vil kutte 33 millioner kroner av budsjettet til Miljødirektoratet, i en tid hvor vi trenger mer tilsyn med oljeindustrien enn noensinne. Det må stanses.

Les også: Merkel tar gjenvalg

Zero ut mot Solberg

Leder Marius Holm i klimastiftelsen Zero kritiserer også Solbergs rolle.

– Solberg viser et skuffende fravær av lederskap. Hun loset gjennom klimaløftet i fjor sammen med sentrumspartiene, men hun følger ikke opp i praktisk politikk.

– Hvor bør grensen gå for Venstre?

– De kan ikke godta noe som er dårligere enn Aps forslag. To viktige elementer der er 50 øre økt dieselavgift og opprettelse av et CO2-fond. Det må Venstre satse på å få gjennom. Ti øre økning av alle drivstoffavgifter kan sikre en halv milliard til oppstart av et slik fond, som skal finansiere konkrete tiltak som vil gi utslippskutt.

Les også: Problemer med biodrivstoff

WWF Norge-leder Nina Jensen går også kraftig ut mot Solberg.

– Vi ser et åpenbart manglende lederskap fra statsministeren på det grønne skiftet. Dette har vært lovet – og skjøvet foran henne – i hele regjeringsperioden. Realiteten er at utslippene fortsetter å gå opp. Erna legger heller ikke frem klimagassbudsjett, tall eller fremskrivninger som viser at de vil få utslippene ned, sier hun.

Les: Mulig årsak til Trumps klima-nei

Helgesen slår tilbake

Statsminister Erna Solberg hadde mandag ettermiddag ikke anledning til å gi tilsvar på kritikken, men viser til klima- og mijøminister Helgesen.

– Hvis de baserer seg på utslippsøkningene av CO2 de siste par årene, så vet disse tre meget godt at hovedgrunnene til den utviklingen skyldes vedtak og forhold lenge før Erna Solberg ble statsminister.

– Og de unnslår at det som er viktigere, og det er at Erna har fått til et samarbeid mellom fire partier som har fattet vedtak som går langt ut over klimaforliket, i omfang og effektivitet:

– Jernbanen har fått 4,6 milliardert kroner ut over Nasjonal transportplan: I fjor hadde NSB 18000 flere avganger, vi har styrket Enova kraftig og foreslått økte avgifter på bensin og diesel som de rødgrønne aldri fikk til. Og til Nina Jesen vil jeg si:

– Vi kommer til å komme med årlige utslippsbudsjetter.

Mulig regjeringskrise

Hvor Venstres smertegrense går, er helt avgjørende om budsjettet skal få flertall, eller om Solberg får en mulig regjeringskrise i fanget.

Venstre leverte en grønn pakke søndag, som kombinerer økte drivstoffavgifter med lettelser i andre bil- og bomavgifter.

Et annet forslag skal være at mer biodrivstoff skal blandes inn i bensin og diesel.

Frp har hele tiden stått på at deres forslag i statsbudsjettet når det gjelder drivstoffavgifter ikke kan rokkes ved.

Dette er blitt opplevd som et utidig ultimatum i Venstre og KrF.

For å komme Venstre og KrF i møte la regjeringen torsdag tre milliarder kroner på bordet, blant annet til kollektivtrafikk, jernbane og miljøteknologi.

KrF har også krevd å få mer til sine kjernesaker, som skole og familie.

Knut Arild Hareide til VG: Åpner for å la Frp ville kampen om bilpakken

Utslippene

I 1990 slapp Norge ut 52 millioner tonn CO2. Mens en rekke andre land har greid å kutte sine utslipp, har de norske utslippene over år gått noe opp og litt ned og endte i 2015 på 53,9 millioner tonn, ifølge SSB.

Grafen viser utviklingen i CO2-utslipp i Norge og hva som må til de neste 13 årene. Målet på 40 prosent gjelder ikke-kvotepliktig sektor, mens det for alle sektorer er et mål om 30 prosent. Foto: Grafikk: Anders Bergan

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder