REAGERER: Jusprofessor Jan Petter Rui ved Universitetet i Bergen mener politifolks triksing med tall kan være straffbart. Foto: Hallgeir Vågenes VG

Jusprofessor: – Politiets talljuks er alvorlig

Jusprofessor Jon Petter Rui ved Universitetet i Bergen mener politiets triksing med tall er svært alvorlig og kan være straffbart.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

– Manipuleringen av opplysningene som politiet er pålagt å lojalt rapportere er et klart brudd på instrukser, og det er i seg selv et regelbrudd, sier jusprofessoren:

– Hvis manipuleringen er forsettlig og grov, kan regelbruddene medføre arbeidsrettslige konsekvenser og i ytterste konsekvens er det straffbart, legger han til.

Bakgrunn: Én av fem politifolk «pynter på tallene»

VG omtalte tirsdag en undersøkelse der 22,1 prosent av dem som svarte oppga at de hadde trikset med tall i løpet av det siste halve året, i den hensikt å pynte på statistikkene.

Selv mener Rui at realiteten med talltriksingen er alvorlig og at Politidirektoratet (POD) må komme på banen.

Kronikk: Politiets pynting med tall (krever innlogging)

– Ikke nødvendigvis ukultur

Politidirektoratet mener imidlertid at talljuksingen ikke nødvendigvis behøver å være et uttrykk for en ukultur i etaten.

TALLTRIKSING: Mer enn én av fem politifolk oppgir å ha «pyntet på tallene» i en spørreundersøkelse utført av seniorforsker Christin Thea Wathne (innfelt) ved Arbeidsforskningsinstituttet ved HiOA. Til høyre Politidirektoratet sine lokaler i Oslo. Foto: Fredrik Solstad/Trond Solberg, VG

– De gamle styringsindikatorene hadde ligget fast over en lengre periode, og var utformet slik at de ikke nødvendigvis la til rette for god politifaglig skjønnsutøvelse i tjenesten, uttalte fagdirektør Frede Hermansen for strategi- og virksomhetsstyring i Politidirektoratet til VG.

Han la til at POD med et nytt og mer spisset indikatorsett ønsker å synliggjøre overfor politidistriktene hva som faktisk er prioriterte målsettinger.

Jusprofessoren på sin side mener manipulasjonen er såpass utbredt og gjennomført så konsekvent i så mange politidistrikter at det bør undersøkes hvordan Politidirektoratet gjennomfører oppdraget de har overfor Justisdepartementet og Riksadvokaten.

– Det er et velkjent problem at manipulasjon bedrives. Riksadvokaten har flere ganger, dog i forsiktige ordelag, påpekt problemet overfor Politidirektoratet, sier Rui, som var medlem i utvalget som i fjor høst la frem forslag til ny straffeprosesslov.

Riksadvokaten: Trikser med narko-tall

Mener PODs unnskyldning er dårlig

Justispolitisk talskvinne for Senterpartiet, Jenny Klinge reagerer også sterkt på resultatene fra undersøkelsen. Hun forventer at justisminister Per-Willy Amundsen tar grep og gir klar beskjed til Politidirektoratet om å rydde opp.

– POD på sin side kan ikke unnskylde seg med at politidistriktene ikke har forstått kravene riktig:

Justispolitisk talskvinne for Senterpartiet, Jenny Klinge Foto: Roger Neumann VG

– Hvis POD ikke er pedagogiske nok til å formidle hvordan rapporteringen skal gjennomføres og brukes, har vi et problem, for de skal jo formidle mye annet til politidistriktene også, sier hun.

Vil ta affære

Ifølge undersøkelsen ble det trikset mest med tall i Haugaland og Sunnhordland politidistrikt, som ved siste årsskifte ble slått sammen med Rogaland politidistrikt til Sør-Vest politidistrikt.

37,3 prosent av de ansatte i Haugaland og Sunnhordland oppga at de hadde trikset med tall i løpet av det siste året, hvorav 11,7 prosent helt systematisk.

Flere politiledere sier til VG at de er overrasket over tallene, og at de vil ta affære for å hindre at det skjer bevisst feilrapportering.

Kristin Kvigne, direktør for politifagavdelingen i Politidirektoratet, sier at POD ønsker forskning og kunnskap om ledelse og styring av norsk politi velkommen.

– Måling er nødvendig for å gi oss den informasjon vi trenger for å kunne styre og lede etaten. Tall som er trikset med eller pyntet på gir et feil grunnlag for politiledelse lokalt og sentralt. I den grad det pyntes på tall er dette ikke akseptabelt.

Automatiserte indikatorer

Kvikne understreker at de aller fleste av politiets måleindikatorer er automatiserte, og at det derfor ikke er grunnlag for å tro at det er utbredt at det pyntes på tall i dag.

– I all hovedsak er det områdene innenfor straffesakskjeden og responstiden som måles. Innenfor disse områdene er det liten eller ingen mulighet til å feilrapportere de faktiske forholdene.

Ifølge Kvikne har de viktigste resultatmålene i 2016 vært å bygge ned restanser, tilrettelagte avhør og responstid.

– Det er viktig å følge med på utviklingen innenfor områdene som har stor betydning for politiets kriminalitetsbekjempelse og tillit i befolkningen. Det er derfor viktig at disse tallene er mest mulig korrekte for å kunne sette inn nødvendige tiltak for å bedre situasjonen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder