Fem år etter 22. juli: Erna Solberg i stort VG-intervju: – Beredskapssenteret har vært et mareritt for oss

INNENRIKS

STATSMINISTERBOLIGEN (VG) Erna Solberg (H) tar selvkritikk for at beredskapssenteret er forsinket, og sier regjeringen har valgt å nedprioritere nye politihelikoptre.

Publisert:

– Jeg husker best bildene av skytingen på Utøya. Det er fælt med en bombe i sentrum, men for meg er jakten på unge mennesker på Utøya det desidert mest grusomme jeg kan huske fra den dagen, sier statsminister Solberg til VG.

Fredag neste uke er det fem år siden 77 mennesker ble drept i bombeeksplosjonen i Regjeringskvartalet i Oslo og skytemassakren på Utøya i Hole kommune.

I fem år har to regjeringer lovet å bedre beredskapen for å hindre at et terrorangrep kan skje igjen. Men fortsatt mangler:

• Nytt beredskapssenter
• Nye politihelikoptre
• Nok spesialtrent politi

I dette intervjuet med VG svarer statsminister Erna Solberg på hvorfor Høyre/Frp-regjeringen ikke har fått dette på plass.

Statsministeren stiller til intervju om beredskapen på VGs forespørsel etter at justisminister Anders Anundsen (Frp) i juni trakk seg fra en lignende intervjuavtale.

Rådet: Bygg beredskapssenter

22. juli-kommisjonen ga klare råd i sin rapport om hva som måtte gjøres. Et av de mest konkrete rådene var:

«Planene om et nasjonalt beredskapssenter i Oslo bør gjennomføres. Et slikt senter vil gi grunnlag for synergier, egnede fasiliteter for trening og operasjoner samt kortere reaksjonstid.»

- 22. juli-kommisjonen

– Det er enkelt og greit sånn at fra vi kom i regjering, og jeg ble statsminister, så har beredskapssenteret vært et mareritt for oss. Rett og slett fordi det ikke ble gjort de undersøkelsene vi vanligvis gjør på slike store prosjekter, fordi den forrige regjeringen hadde veldig hastverk. Det viste seg at den tomten som var tenkt, på Alna, var for liten, sier statsministeren til VG.

Fem måneder etter terrorangrepet sendte daværende justisminister Grete Faremo (Ap) brev til 22. juli-komiteen på Stortinget og varslet at et nytt beredskapssenter skulle bygges.

«Regjeringen planlegger nytt beredskapssenter for politiet i Oslo. Målet er å samle politiets helikoptertjeneste, Beredskapstroppen og hundetjenesten i Oslo politidistrikt» skrev hun i brevet til komitéleder Knut Arild Hareide (KrF).

Snarvei ble bom

I sin redegjørelse for Stortinget 28. august 2012 varslet daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap) at beredskapssenteret skulle bygges på Alna i Oslo.

For at prosjektet skulle gå ekstra kjapt, bestemte den Ap-ledede regjeringen seg for å droppe to av utredningene som vanligvis kreves ved store, statlige byggeprosjekter: konseptvalgutredning (KVU) og påfølgende ekstern kvalitetssikring (KS1).

Og da Høyre/Frp-regjeringen overtok 16. oktober 2013 var heller ikke forprosjekteringen igangsatt.

Raskt oppdaget regjeringen at det var blitt gjort en stor regnefeil. Det nye beredskapssenteret trengte rundt 30.000 kvadratmeter areal, og ikke 18.000 slik det var lagt til grunn. Da ville Alna-tomten bli for liten.

Da justisminister Anundsen ble klar over dette, valgte han ikke å avlyse Alna-alternativet. I stedet fortsatte han arbeidet med det samtidig som det ble lett etter alternative tomter å bygge senteret på.

Kraftig forsinket

Nå kan en ny tomt bli valgt ut tidligst høsten 2017, opplyser Justis- og beredskapsdepartementet til VG.

– Sannsynligvis burde vi med en gang vi kom i regjering ha lagt bort Alna-løsningen, og sagt at vi skulle begynne på nytt med dette prosjektet når vi så det arbeidet som var blitt gjort, sier Solberg.

– Var det en feil?

– Feil …

– Dere brukte jo to år på å komme til den konklusjonen.

– Jo, men vi begynte arbeidet med å se på alternativer parallelt. Vi hadde to løp, og vi hadde et håp om å få det til. Men så ble det klart for oss at det ikke var mulig å få et tilfredsstillende beredskapssenter på Alna-tomten. At den forrige regjeringen kuttet i den vanlige planleggingsprosessen, har gitt oss store forsinkelser og det viste seg å være veldig dårlig håndverk.

– Du skylder bare på de rødgrønne?

– Altså, jeg mener at de kunne fulgt den vanlige prosedyren og utredet dette skikkelig. Vi kunne nok ha forkastet det som var gjort og startet på nytt. Men i den prosessen var det også optimister som mente det var mulig å få dette til på Alna, og da lyttet vi mer til optimistene.

– Dere var naive?

– Ja, eller vi hadde alle et ønske om å få dette ferdig så raskt som mulig. Vi visste at det ville bli en politisk belastning å gjøre den snuoperasjonen på noe som alle er så enige om at er veldig viktig å få til raskt.

– Men du har vært statsminister i snart tre år. Bør du ikke ta mer ansvar for at dette har sklidd ut?

– Jeg mener beskrivelsen av at det har «sklidd ut» er feil. Ordbruken din er jeg uenig i. Men jeg tar selvkritikk på at vi for lenge fortsatte med planleggingen av Alna-alternativet. Hadde vi avsluttet det tidligere, så ville det gitt oss et beredskapssenter raskere. Det var for dårlig. Det var vi ikke sikre på den gang, sier Høyre-statsministeren.

Arbeiderpartiets nestleder og leder av justiskomiteen på Stortinget, Hadia Tajik, svarer dette på kritikken fra Solberg en sms til VG:

«Jeg tror folk er lei av at politikere skylder på hverandre. Vi er vant med å høre Anundsen skylde på alle andre når han ikke lykkes. Det overrasker imidlertid at Statsministeren følger i det samme sporet. Hun sier at Alna ikke var egnet. Men i budsjettforslaget deres fra 2014 står det ordrett om beredskapssenteret at "gjeldende byggeprogram kan innpasses på Alnabru". Høyre og Fremskrittspartiet ville likevel ikke, og har i stedet skjøvet regningen foran seg, og over på neste regjering. De har trenert og utsatt bygging av et viktig senter for den skarpeste enden til politiet. Dette er for viktig til å drive politisk svarteperspill om. Arbeiderpartiet er åpne for å vurdere andre lokaliseringer – nå vil vi bare ha fremdrift og beslutninger om hvor og når det skal bygges.» skriver Tajik.

Lære av feil

«Myndighetenes evne til å beskytte menneskene på Utøya sviktet. En raskere politiaksjon var reelt mulig. Gjerningsmannen kunne ha vært stanset tidligere 22/7.»

- 22. juli-kommisjonen

Selv om det nye beredskapssenteret har latt vente på seg, mener Solberg at beredskapen er bedret.

– Hva var det viktigste for deg å fikse i beredskapen da du overtok som statsminister?

– Læringskulturen. Det at man skal lære av sine feil. Mange av de problemene vi hadde 22. juli hadde blitt påpekt vi oppdaget før, for eksempel at alarmene på operasjonssentralen sviktet. Det hadde man sett før under øvelser, men det var ikke gjort noe for å få det til å fungere.

Tok 77 minutter å slå riksalarm: Politiet i Asker og Bærum fikk aldri alarmen

– Kan du lovet det norske folk at myndighetene ville håndtert et 22. juli-angrep bedre i dag?

– Ja. Et angrep likt det vi hadde 22. juli ville vi håndtert bedre. 22. juli viste noen voldsomme svakheter i den norske beredskapen. Gjørv-rapporten og arbeidet i Stortinget ga oss tydelige forbedringspunkter. Alle disse punktene er vi enten godt i gang med eller vi er ferdig med å gjennomføre de. Vi er bedre rustet til å håndtere et terrorangrep i dag enn vi var for fem år siden. Men ville vi håndtert alle type kriser på en bedre måte? Det er vanskelig å love. Vi kan ikke si at alt er i orden. Det må vi aldri falle til ro på.

– 22. juli-kommisjonen slo fast at «en raskere politiaksjon var mulig» i 2011. Kan du love at politiaksjonen ville ha skjedd raskere om den skjedde i dag?

– Ja. For det første fordi vi nå har gjort det mulig å skyte fra politihelikoptrene. Vi har gått fra 2 til 1 times beredskapstid for helikoptrene på Rygge. Det er klart at vi nå ville ha vært raskere oppe og gå. Vi har også endret forskriften for det som før het «skyting pågår» (i dag heter dette Pågående, livstruende vold, forkortet Plivo, journ.anm.). Nå skal politiet i større grad gripe inn fremfor å vente. I tillegg er operasjonssentralene noe helt annet i dag enn for fem år siden. De er mye bedre utrustet og bemannet. Det var jo en av de store flaskehalsene 22. juli, sier statsministeren.

Mangler fortsatt spesialpoliti

VG skrev torsdag forrige uke at politiet fortsatt mangler 236 spesialtrente politifolk, såkalt IP3-godkjent personell. Dette er den spisseste delen av «hverdagspolitiet», som skal kunne håndtere et pågående skyteangrep i første fase.

– Vi skulle gjerne ha kommet lenger på dette og hatt en enda bedre bemanning, men jeg synes også at det har vært gjort mye godt arbeid i politidistriktene for å nærme oss de målene vi har satt, sier Solberg.

«Det bør etableres en langsiktig god og forutsigbar løsning for å sikre drift av politihelikopter og ordninger som sikrer politiet transportløsninger.»

- 22. juli-kommisjonen

Justisminister Anundsen har skrytt av at Norge har fått dobbelt så mange politihelikoptre som vi hadde 22. juli 2011. I dag har politiet to helikoptre.

Ifølge Ole Vidar Dahl, leder for nasjonale bistandsressurser ved Oslo politidistrikt, har begge helikoptrene passert «best før»-dato.

Prioriterer ikke politihelikopter

Overfor VG er statsministeren ærlig på at hun ikke har politihelikoptre høyt oppe på sin prioriteringsliste.

– Akkurat nå kjøper vi voldsomt mange helikoptre, og vi jobber med å få de på plass.

– Det er ikke politihelikoptre.

– Nei, men det er helikoptre det også. Det er viktig å huske på at for landet Norge, så er det de andre helikopterressursene som er de viktigste. Det er helikoptrene til Kystvakten, Forsvaret og redningstjenesten som er vår beredskap totalt sett. Vi kommer til å kjøpe nye helikoptre for politiet i Oslo også på et tidspunkt, men det har vi ikke tatt noen beslutning om ennå. Bell-helikoptrene vil også gi en mye bedre beredskap for Østlandet når de samles på Rygge. De har mye bedre kapasitet, og kan løfte åtte politifolk.

– Men disse helikoptrene du snakker om nå er ikke politiets primære helikopterberedskap?

– Nei, men som innsats når vi har trusler eller lignende situasjoner, er Forsvarets helikoptre den viktigste ressursen for Norge. Det er den samlede helikopterberedskapen vi må se på under ett. Det er viktig å huske at politihelikoptrene ikke ble anskaffet for skarpe situasjoner, men for overvåkning og andre oppdrag.

– Da er det ikke så viktig for deg å få nye politihelikoptre da?

– Jo, men vi kjøper altså nye helikoptre for Forsvaret og redningstjenesten. Så vi får en beredskap nasjonalt som er god. Først kommer redningshelikoptrene fra 2017, så kommer forsvarshelikoptrene, så flyttes Bell-helikoptrene til Rygge i 2019. Da får Beredskapstroppen og spesialstyrkene mulighet til å bruke dem. Og da blir beredskapen bedre.

– Det du sier er at dere har valgt ikke å prioritere politihelikoptre?

– Altså, sant, da må du spørre deg selv: Hvis man skal sette inn så mye penger på å kjøpe politihelikopter nå, er det det viktigste vi kan gjøre for politiet? Istedenfor å bruke mer penger på trening, på annet utstyr, andre ting.

– Det er mange ting som er viktigere?

– Ja. Det er ikke her vi ser det største behovet med en gang. Vi prioriterer andre ting nå.

– Det høres ut som om innkjøp av politihelikoptre er noe du har i hvert fall et par års perspektiv på?

– Ja, det må du ha. Det kan være at vi kan komme med en innleie-ordning. Men vi har ikke tatt noen beslutning om en sånn ordning enda. For eksempel er det kanskje viktigste vi kan gjøre å sørge for at politiet har datasystemer som fungerer.

– I dag står politihelikoptrene mer på verksted enn de er i luften. Hvor fornøyd er du med den situasjonen?

– Jeg skulle selvsagt ønske at helikoptrene var mer i luften. Men igjen: det er tilgjengelige helikopterressurser fra de andre tjenestene, så vi har sikret en bedre beredskapssituasjon.

Her kan du lese mer om