EN BRANN: Sakkyndige mener at brannene etter den første hovedbrannen, var følgebranner. Det var ikke nye, påsatte branner. Her er fergen i brann på åpent hav utenfor Lysekil i Sverige lørdag 7. april 1990. Foto: Helge Mikalsen VG

Politiets sakkyndige frikjenner mannskapet på «Scandinavian Star»

Politiet slår etter to års etterforskning fast at det ikke finnes bevis for at det var flere brannstiftere om bord på «Scandinavian Star».

Dermed frikjennes mannskapet som i 26 år har levd med mordbrannbeskyldninger mot seg.

Katastrofebrannen på fergen «Scandinavian Star» natt til 7. april 1990 kostet 159 mennesker livet. En dansk mann som selv døde i brannen, er den eneste som har vært mistenkt for brannstiftelsen.

Det finnes ikke bevis mot dansken. Han kom raskt i politiets søkelys fordi han tidligere var dømt for flere ildspåsettelser. I årene etter katastrofen har beskyldningene mot tre av mannskapet blitt gjentatt gang på gang.

En av teoriene har vært at brannen var ledd i en forsikringssvindel.

Men to år etter at Riksadvokaten ga grønt lys til å gjenoppta etterforskningen av dødsbrannen, setter politiet igjen sluttstrek. Heller ikke nå vil noen bli tiltalt i saken.

Omfattende etterforskning

Etterforskningen som har hentet inn materiale i 18 land, har vært rettet mot brannforløpet og økonomiske forhold.

VG har fått innsyn i etterforskingsmaterialet som presenteres på en pressekonferanse i dag, tirsdag. Maskinsjef Heinz Steinhauser var en av dem som fikk beskyldninger om brannstiftelse rettet mot seg.

– De er absurde, sa maskinsjef Heinz Steinhauser da han ble intervjuet av VGs reporter i 2013.

Året etter døde han - fremdeles med beskyldningene hengende over seg.

VALGTE ETTERFORSKNING: Politimester i Oslo, Hans Sverre Sjøvold valgte å gå en ny runde i den nå 27 år gamle brannsaken om fergen «Scandinavian Star». Foto: Frode Hansen VG

Les VGs spesial om mysteriet på Scandinavian Star

Det var blant annet påtrykk fra Stiftelsen Ny etterforskning av mordbrannen «Scandinavian Star» og Støttegruppen for overlevende og etterlatte som førte til at saken ble gjenopptatt i juni 2014. Siden politimester Hans Sverre Sjøvold fikk Riksadvokatens støtte til å sette i gang ny etterforskning, har flere nye sakkyndige vært engasjert i forskjellige deler av undersøkelsene rundt den svært omfattende og tragiske mordbrannsaken.

Branntilløp og dødsbrann

Fergen «Scandinavian Star» ble først påtent ved 01.30-tiden natt til lørdag 7. april 1990. Brannen ble raskt slukket av passasjerer. Rett før klokken 02 samme natt begynte det å brenne på nytt dypt nede i skipet. Denne brannen fikk utvikle seg voldsomt før den ble oppdaget. Da var den ustoppelig. Giftig røyk og gass tok livet av de fleste av de 159 som døde, mange av dem omkom i sengene på lugarene.

Det neste halvannet døgnet blusset det opp branner flere steder på skipet. Det er disse brannene det er blitt hevdet at deler av mannskapet sto bak, som et ledd i forsikringssvindel.

Påstandene blir nå grundig tilbakevist:

SAKKYNDIGE IGJEN: Kjell Scmidt Pedersen (t.h.) og Øystein Jæger Meland var sakkyndige i Scandinavian Star granskingen i 1990. De ble oppnevnt på nytt da saken ble gjenåpnet. Foto: Geir Otto Johansen VG

Brannsakkyndige Kjell Schmidt Pedersen og Øystein Jæger Meland som også var sakkyndige i 1990, slår fast at intens varme spredte seg i stålkonstruksjonen i skipet og antente brennbart materiale og gasser.

Bakgrunn: De uløste gåtene etter «Scandinavian Star»-katastrofen

I 1990 var deres oppgave å undersøke brannutviklingen fram til kapteinen forlot skipet halvannen time etter at brannen brøt ut.

Denne gangen har oppgaven vært å vurdere om brannen som oppstod 12 timer etter dødsbrannen var en selvstendig påtent brann eller en følgebrann. Den eneste mistenkte i saken døde selv brannatten og kan umulig ha tent på flere branner.

Skipet «kokte»

Nå slår de to sakkyndige fast at varmen brannen skapte gjennom den første natten,var så intens at den antente gasser og brennbart materiale på forskjellige steder i skipet. Flere vitner har beskrevet at «skroget var så varmt at det kokte.» De sakkyndige har beregnet brennbarhet og varmepotensiale i forskjellige deler av skipet og mener det må ha vært minst 400-500 grader på de «kaldeste» delene av skipet. Andre deler blir beskrevet som rødglødende varmt.

Samtidig fikk brannen stadig tilført oksygen ved at brannvesenet knuste koøyer, akterrampen ble senket, vinduer i restauranten ble knust. Skyveporten på bildekket ble åpnet. Oksygen strømmet inn og ga næring til flammene.

Stiftelsen Ny etterforskning har lenge hevdet at mannskapet ikke bare tente på rundt i skipet. Det blir også hevdet at de bevisst sørget for å ødelegge et oljerør i taket i en korridor, slik at hydraulikkolje rant ut på golvet. Dette avviser sakkyndig fra Servi Group Hydraulikk, Per Jørgen Heir. Han mener mennesker umulig kan ha klart å bøye røret med manuell kraft. Kraftig oppvarming og påfølgende nedkjøling førte til skadene på røret, mener den sakkyndige.

Stiftelsen Ny etterforskning av mordbrannen «Scandinavian Star» har ikke besvart VGs henvendelser. VG var i kontakt med stiftelsens advokat, Sigurd Klomsæt, mandag kveld. Han ønsker ikke å kommentere saken.

Her kan du lese mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder