Bestefars selvmord

Etter et langt liv med store smerter tok Bjørn Gustav Brenna (77) sin drastiske beslutning. Hvorfor er det så vanskelig å snakke om at eldre mennesker begår selvmord?

PÅ LEGEKONTORET på Rena sitter en fortvilet mann og gråter. Bjørn Gustav Brenna (77) er kjent for sitt gode humør. Men nå er smertene i ryggen så sterke at han ikke klarer å komme seg ut av sengen, eller være sammen med barnebarna.

Legen skriver ut smertestillende. 1. mars 2013 noterer han i Bjørns journal at smertene må lettes nok til «at han orker livet».

Tre ganger i løpet av april 2013 får Bjørn legetilsyn. «Siste dager spist dårlig. Er fortvilet», står det i journalen en av dagene.

Datteren hans har ringt legevakten og bedt om et hjemmebesøk, fordi hun er så bekymret for faren.

Noen uker senere kalles han inn til en ny legetime. Men dit kommer Bjørn aldri.

Om morgenen 28. april 2013 blir han funnet død utenfor sitt eget hjem.

BESTEFAR TIL ÅTTE: – Vi alle kunne snakke med Bjørn om alt. Han var en god lytter, sier familien. En aprildag i 2013 tok Bjørn Brenna et drastisk valg. Foto: Privat

I NABOHUSET ligger barnebarnet Alexander og sover.

Helt siden han ble født, har han hatt et spesielt forhold til Bjørn.

Hver dag etter skoletid har han løpt den korte veien over til bestefar.

Det er mamma som vekker Alexander. Bestefar har tatt sitt eget liv, sier hun.

De siste ukene hadde ikke familien latt Bjørn være lenge alene. Han hadde snakket om at han ville gjøre det slutt. De tenkte det var fordi han hadde det så vondt.

Men Bjørn mente alvor.

Noen dager etter selvmordet fant familien almanakken hans og så hva han hadde skrevet uken i forveien.

«Jeg vil dø», sto det.

VG OG SUJO (Senter for undersøkende journalistikk) har undersøkt selvmordene som sjelden snakkes om.

Hvert år registreres rundt 100 selvmord blant nordmenn over 65 år, viser tall fra Dødsårsaksregisteret. Men en rekke fagfolk melder om høye mørketall.

Var det et selvmord?

For å hjelpe både de etterlatte og samfunnet med å finne svarene, sier loven at avdøde bør obduseres ved mistanke om selvmord, spesielt hvis personen var alene i dødsøyeblikket.

I perioden 2015 til 2017 tok 319 personer over 65 år livet sitt, viser tall fra Dødsårsaksregisteret.

101 av disse ble ikke obdusert, viser VGs undersøkelser.

– En forutsetning for å forebygge selvdrap, er at de oppdages og at bakgrunnen klarlegges, sier professor Torleiv Ole Rognum, rettspatolog ved Den Rettsmedisinske kommisjon.

– Det er antagelig en underrapportering av selvdrap når det gjelder forgiftningsdødsfall. Disse blir nok ikke sjelden registrert som ulykker, oppgir han.

VG HAR VÆRT i kontakt med et titall pårørende etter selvmord over hele landet. Flere forteller at den virkelige årsaken til at deres eldre familiemedlemmer døde, ikke er offentlig kjent.

En eldre vestlending som mistet sin kone, forklarer det slik:

– Vi har forsøkt å skåne barnebarna. De var med i begravelsen, men det ble ikke sagt noe om dødsårsaken.

Andre pårørende sier at selvmord blant eldre er vanskelig å snakke om, selv innenfor familien, fordi det er tabubelagt.

FOR BJØRNS familie var det uaktuelt ikke å være åpne. De forteller sin historie fordi de mener det er viktig.

BLE VARSLET: – Vi var jo redde for at han skulle gjøre det, for han sa så klart ifra at «dere våkner en morgen og livet mitt er over», sier Bjørns datter Lise.

Dagen etter selvmordet sto 13 år gamle Alexander foran klassen sin og fortalte at bestefar hadde tatt sitt eget liv.

– Da visste alle i klassen at jeg hadde det vanskelig. De ga meg den tiden jeg trengte, sier han i dag.

Seks år etter Bjørns død er han blitt konfirmert, har fått førerkort og er snart ferdig med videregående skole.

Det er vanskelig at bestefar ikke lenger er en del av livet hans, synes Alexander.

– Han var min bestevenn, og betydde så å si alt for meg. Uansett om jeg hadde hatt en god eller dårlig dag, kunne jeg alltid finne støtte hos bestefar. Vi snakket om alt, sier 19-åringen.

For Alexander var bestefar morsom, streng, strukturert og snill. Han hadde alltid tid til ham. Enten de jobbet i hagen sammen, eller fant på historier på lange bilturer. Bjørn forsøkte å unngå å bli preget av ryggsmertene.

I OVER 40 år hadde 77-åringen slitt med kroniske smerter i ryggen. Han fikk aldri en diagnose.

I ukene før Bjørns død merket Alexander og resten av familien at noe var galt. Mannen som gjerne ba sin kone opp til dans på kjøkkengulvet, ble sengeliggende.

SPONTAN: «Nei, nå tar vi oss en dans», kunne Bjørn si hvis han hørte en fin sang på radioen. – Rett som det var danset vi på kjøkkengulvet, sier kona Liv. Foto: Privat

De siste dagene var preget av fortvilelse, mørke tanker og smertestillende medisiner, forteller datteren Lise:

– Han snakket om selvmord med jevne mellomrom gjennom årene. Alltid når smertene i ryggen var ekstra ille.
– Men de siste fire ukene han levde, snakket han om det med en annen tone og mens han gråt. Det hadde aldri skjedd før.

Tross mange legebesøk opplevde ikke familien at Bjørn fikk hjelp mot depresjonen. De nærmeste visste ikke hva de skulle gjøre.

– Til slutt fant vi ut at vi fikk passe på ham 24 timer i døgnet, så han ikke var alene. Hver gang jeg låste meg inn hos pappa og han ropte «Er det deg, Lise?» pustet jeg lettet ut, og tenkte «han lever», sier hun.

SELVMORD BLANT eldre er et tema som har interessert rettspatolog Inge Morild ved Gades Institutt i Bergen i 40 år.

– Det er tabubelagt. Det er mye fokus på ungdom, men når eldre tar livet av seg får det ikke noe oppmerksomhet. Mange tenker at de har levd et liv, så det er ikke så nøye, sier Morild.

Han har undersøkt flere eldre som har begått selvmord.

– Eldre som tar sitt liv, gjør dette på mange ulike måter. En som har bestemt seg for å ta sitt liv benytter ofte den mulighet som er best tilgjengelig for den enkelte. Det er en tendens til at menn bruker mer voldelige metoder enn kvinner, sier han.

Bjørns død ble registrert som selvmord i Dødsårsaksregisteret for seks år siden. Det er ikke en selvfølge.

Politiet bestilte ikke rettsmedisinsk obduksjon, men en turnuslege på vakt ba om medisinsk obduksjon, og fikk familiens samtykke.

SJELEVENNER: Alexanders første minne med bestefaren er at de måker snø sammen på Rena. Her er han sammen med bestemor Liv og mamma Lise utenfor Åmot kirke.

DET FINNES to typer obduksjoner i Norge:

1) Politiet skal bestille rettsmedisinsk obduksjon ved mistanke om at noe kriminelt har skjedd. Loven sier at det også bør gjøres ved mistanke om selvmord.

2) Helsepersonell kan gjennomføre en medisinsk obduksjon, blant annet for å fastslå dødsårsak.

VGs undersøkelser avdekker store forskjeller fra fylke til fylke i antallet obduksjoner etter selvmord blant personer over 65 år.

I årene 2015 til 2017 fant VG disse ytterpunktene:

• I Oslo ble det registrert 39 selvmord i denne aldersgruppen. 36 rettsmedisinske obduksjoner ble gjennomført.

• I Agder-fylkene ble det registrert 18 selvmord i samme aldersgruppe. Bare én medisinsk og én rettsmedisinsk obduksjon ble gjennomført.

Manglende obduksjon ved selvmord kan føre til at det begås alvorlige feil, mener patolog Christian Lycke Ellingsen.

– Vi risikerer å overse andre årsaker. Naturlig dødsfall kan feiltolkes som selvmord. I verste fall kan det man trodde var et selvmord, vise seg å være et kamuflert drap, sier han.

– Vi bør stille de samme krav til rettssikkerhet uansett alder og bosted, sier professor Torleiv Ole Rognum, patolog Rettsmedisinsk kommisjon.

EKTEPARET: Bjørn og Liv reiste mye. – Men den siste turen orket han ikke. Jeg tror han var litt redd, sier hun. Foto: Privat

DEN SISTE KVELDEN er Bjørn i bedre humør. Han snakker med kona og datteren om morgendagen.

Familien ber ham komme seg ut av sengen, dusje og barbere seg. Han er enig. Datteren Lise drar fra foreldrenes hus litt bedre til mote.

«God natt. Vi ses i morgen», er det siste Liv Brenna sier til mannen sin før hun legger seg.

Dagen etter forsover hun seg. Liv våkner med et rykk fem på halv ni, og kommer på at hun skulle ha gitt Bjørn medisin klokken åtte. Men ektemannens seng er tom.

– Jeg så at slagstøvlene hans var borte. «Da sitter han ute og røyker», tenkte jeg.

Liv går ut. Bjørn er ikke der. Hun sjekker stien nedenfor huset også, i tilfelle han er ute og går seg en tur. Men han er ikke der heller.

– Da jeg står i gangen, er det som en tanke slår meg i hodet. Bekken!

ÅRSAKENE til at eldre tar sitt eget liv, er sammensatte, sier Ildri Kjølseth, pensjonert overlege og spesialist i geriatri.

Kjernen handler om opplevelsen av å være en byrde for andre, mener hun:

– Eldre mennesker opplever selv at de ikke er noe verdt lenger. Hvis du går rundt og føler det slik, og de rundt deg forstår godt at du ikke vil leve lenger, blir det en bekreftelse på at du er verdiløs. Det må være utrolig smertefullt, sier hun.

Kjølseth er den eneste i Norge som har tatt doktorgrad på selvmord blant eldre. Hun mener at samfunnet har sviktet de eldre.

– For å sitere en dansk selvmordsforsker: «Det spiller ingen rolle for samfunnet, de eldre skal jo dø snart likevel».

Hun er ikke overrasket over de lave obduksjonstallene.

– Det jeg har fått høre, er at hvis de må prioritere, obduseres ikke de eldre. Rett og slett fordi de er eldre.

Mørketallene knyttet til selvmord i denne aldersgruppen kan ha en sammenheng med at eldre mennesker ofte har flere sykdomsdiagnoser, mener Kjølseth.

– Det er lettere for legen å sette inn andre dødsårsaker for å skåne pårørende og etterlatte enn det er når unge begår selvmord.

MINNE: Dette bildet henger på Livs soverom.

LIV LØPER ut til bekken, som ligger noen meter fra huset.

Hun ser nedover, der er det ingen.

Hun ser oppover. Blikket faller på ektemannens vinterjakke.

– Det kom noen gloser ut av min munn som jeg aldri vil gjenta, sier Liv.

Hun løper inn igjen og ringer 113. «Mannen min har tatt livet sitt», sier hun.

Mannen hennes, som hun har vært gift med i nesten 50 år. Det har vært de to siden hun var 17. Han tok initiativ, og ba henne ut på kino. Sammen fikk de tre døtre, Hanne, Torill og Lise. Senere åtte barnebarn, som han var veldig stolt av.

Liv falt for ham på grunn av måten han var på. Varm, ærlig, og mye humør.

– Han var en sånn person som det er lett å bli glad i, sier hun.

I nabohuset vet fortsatt ikke datteren Lise at faren er død. Det er ingenting i morens stemme som tyder på at noe er galt da hun ringer. Lise blir bedt om å komme bort, og svarer litt småirritert ja.

Alexander ligger fortsatt og sover.

Da hun nærmer seg huset til foreldrene, ser hun Liv ute på terrassen.

– Jeg stusset litt på at hun satt på min plass. Vi har alltid hatt faste plasser, sier Lise.

Moren roper til henne at Bjørn er død.

– Jeg var i sjokk. Jeg husker at jeg tenkte «hva gjør vi med Alexander? Bestefar er livet hans», sier Lise.

DEPRESJON BLANT eldre tas ikke alltid like alvorlig som blant yngre, mener Lars Mehlum, professor ved Senter for selvmordsforskning og -forebygging.

– Det foregår en viss aldersdiskriminering, sier han.

Ifølge professoren er det å være trist, passiv, interesseløs, ha konsentrasjonsproblemer og svekket matlyst klassiske symptomer på depresjon, også hos eldre.

– Depresjon lar seg behandle like effektivt hos eldre som hos yngre. Mange eldre er isolerte og ensomme. Dette er kanskje det viktigste vi kan gjøre; å inkludere eldre mer i alle deler av samfunnslivet, sier Mehlum.

– Samtidig som vi bør akseptere at det er den enkeltes valg å ta sitt eget liv, bør vi aldri akseptere selvmord som løsning i samfunnet, sier han.

KLOKKEN 08.43 ankommer ambulansen. Lise skynder seg hjem for å vekke barna. Hun vil forberede dem på hva som har skjedd før de ser nødetatene utenfor besteforeldrenes hus.

Alexander våkner av at moren og hans to eldre brødre står ved siden av sengen hans.

«Bestefar har tatt livet sitt», sier moren. Det tar lang tid før ordene synker inn.

– Følelsene fra den dagen er borte, sier Alexander i dag.

Familien samler seg på Livs terrasse, noen meter fra bekken. Brannvesenet og ambulansepersonell er på plass, men ingen kan gjøre noe på åstedet før politiet kommer fra Elverum.

Ventetiden oppleves som uendelig.

Etter at Bjørn er kjørt bort i ambulansen, avhører politiet familiemedlemmene. Resten av dagen er utydelig.

– Jeg husker ikke om vi spiste middag en gang, sier Lise.

EN SKYFRI MAIDAG i 2013 blir Bjørn gravlagt i Åmot kirke. Fargerike blomster ligger fremme i kirkerommet.

Hele familien føler på det sterke savnet.

«Vi vil aldri glemme deg, kjære bestefar», står det på kransen fra de åtte barnebarna.

Før seremonien får familien litt tid alene i kirken.

– Jeg er ikke religiøs, men det er nesten som jeg ble det da pappa døde. Det var så mange tanker og følelser, sier Lise.

I kirken deler de minneord om Bjørn. Det blir fortalt historier om de gangene han var irritert og vanskelig, og de gangene det gode humøret smittet over på alle rundt.

På armen har Lise og Alexander tatovert Bjørns dødsannonse. Alexander holder frem sin venstre arm, der står det:

«Kjære bestefar. Hvil nå vår kjære. Døden du valgte. Grensen var nådd. 28.04.2013».

– Jeg hadde lyst til å ha ham med meg resten av livet, sier han.

  • VG har vært i kontakt med Bjørn Gustav Brennas fastlege, som ikke ønsker å uttale seg. «Jeg er kjent med at VG gjennom pårørende har fått tilgang til pasientens journal. Av respekt for avdødes personvern og taushetsplikten ønsker jeg ikke å komme med ytterligere kommentarer», skriver han i en e-post.

HER KAN DU FÅ HJELP

Det kan være mange og sammensatte årsaker til at noen har selvmordstanker. Det finnes flere steder der du kan få hjelp hvis du eller noen du er pårørende til sliter.

Ved akutte situasjoner, ring legevakten på 116 117 eller nødnummer 113.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder