OVERRASKET: Helseminister Bent Høie vil be helseregionene om en rapport på hvordan de organiserer følgetjenesten.

OVERRASKET: Helseminister Bent Høie vil be helseregionene om en rapport på hvordan de organiserer følgetjenesten. Foto: Jørgen Braastad

Helseminister Bent Høie om VGs kartlegging av fødselsomsorgen: – Sånn kan det ikke være

Helseminister Bent Høie (H) er overrasket over at så mange kommuner i Norge mangler følgetjeneste, og sier han vil ta opp dette med helseforetakene. – Ikke godt nok, sier han.

Følgetjenesten skal sikre gravide i distriktene trygg oppfølging. Ordningen skal ha en døgnkontinuerlig vaktberedskap, og at alle som har mer enn 90 minutters reisevei, har rett til følge av jordmor.

VG kunne lørdag avdekke at 77 kommuner i Norge mangler en døgnbemannet følgetjeneste. Samtidig viser våre tall at fra 2012 til 2019 har antallet kommuner med en reisevei på over to timer økt med fem prosentpoeng.

Tallene er basert på VGs landsdekkende spørreundersøkelse blant Norges 422 kommuner. Alle kommunene har svart på undersøkelsen. En tilsvarende undersøkelse ble gjennomført av VG i 2012.

les også

Kvinner i hele Norge har krav på følge av jordmor til sykehus – ordningen svikter

I 2010 ble ansvaret for følgetjenesten overført fra kommunene til helseforetakene.

– Vi kan ikke akseptere at følgetjenesten blir dårligere fordi finansieringen av den flyttes fra en offentlig virksomhet til en annen, sier Høie.

les også

Ap og SV ut mot helseminister Bent Høie: Reagerer på sommerstengte fødeavdelinger

– Undersøkelsen overrasker meg

OVERRASKET: Helseminister Bent Høie vil be helseregionene om en rapport på hvordan de organiserer følgetjenesten. Foto: Krister Sørbø

– Undersøkelsen viser at det er behov for å være enda tydeligere overfor helseforetakene. Det som gjør meg urolig i denne saken er at kommuner som ønsker følgetjeneste, ikke har fått gjennomslag hos helseforetaket. Sånn kan det ikke være, sier Høie.

Nå varsler Helseministeren at han i årets oppdragsdokument vil legge klare føringer for neste år, og be helseforetakene om å få på plass følgetjeneste i kommunene som ønsker det.

Et oppdragsdokument gis normalt ut en gang i året, like etter at årets statsbudsjett er vedtatt. Dokumentet inneholder krav om hvilke oppgaver som skal utføres av de regionale helseforetakene i det påfølgende året.

Helseforetakene har også fått beskjed om å rapportere tilbake om hvordan de har fulgt opp dette.

– Jeg har vært usikker på hvor mange kommuner som har en fungerende følgetjeneste, så undersøkelsen overrasker meg. VG kom oss litt i forkjøpet med denne kartleggingen, sier Høie.

Det er kommunene lengst nord som sliter mest med å få på plass følgetjenesten, ifølge VGs tall. Du kan sjekke din kommune her.

I Finnmark har kvinner lengst reisevei til nærmeste fødeavdeling. Her har 57 prosent mer enn to timer til nærmeste fødested, mens 11 prosent har mer enn tre timer. 10 av 19 kommuner mangler følgetjeneste.

I Nordland fylke mangler 16 kommuner følgetjeneste. I Trøndelag og Møre og Romsdal mangler mer enn ti kommuner følgetjeneste, ifølge VGs kartlegging.

les også

Helseforetakene skal sikre følgetjeneste: Stine (28) mistet en liter blod under fødselen på akuttmottaket

les også

Jordmor Marte (37) slutter etter sommerkutt: – Har svekket tillit til systemet

Høie: - Blir urolig

I VGs kartlegging svarer flere av kommunene at helseforetaket i deres region ikke har organisert en fungerende følgetjeneste, selv om kommunen ønsker dette.

Aure kommune i Møre og Romsdal skriver:

«Helseforetaket har en følgetjeneste som kun er bemannet ca 25 prosent av tiden. Foretaket sier de ikke evner å rekruttere til denne rettighetsfestede tjenesten og dermed oppfyller de ikke sine forpliktelser til innbyggerne i kommunen vår.»

Tana kommune i Finnmark skriver:

«Man ser debatter sørpå om fødeavdelinger der stortingspolitikere fremhever at lengre reisetid tid sykehuset er helsefarlig. Da er det lov å undre seg hvor de er når våre tilbud debatteres. Vi forsøker sammen med nabokommuner å finne en løsning gjennom tjenesteavtale 8, men helseforetaket synes ikke å prioritere dette høyt.»

Høie understreker at 90-minutters-grensen for reisevei er veiledende, og at dersom det er flere innbyggere i kommunen som har lenger reisevei, og kommunen ønsker følgetjeneste, så skal helseforetaket være lydhøre for det:

– Gjennom VGs sak får jeg inntrykk av at helseforetakene har lagt reiseveien fra kommunesenteret til grunn i sin vurdering, og det mener jeg at man ikke ensidig kan gjøre. Det vil jeg informere helseforetakene om.

Fra 2013 til 2017 økte antall årsverk for jordmødre i kommunene fra 279 til 408, forklarer Høie.

– Når regjeringen satser så mye på å bygge på jordmortjenesten i kommunene, må helseforetakene følge opp, sier Høie.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder