PST: Seniorrådgiver Annett Aamodt i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) sier det må bedre rutiner på plass etter at en terrortiltalt mann fikk norsk statsborgerskap i fjor.

PST: Seniorrådgiver Annett Aamodt i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) sier det må bedre rutiner på plass etter at en terrortiltalt mann fikk norsk statsborgerskap i fjor. Foto: Jakob Boserup

PST: – Kommunikasjonen mellom oss kunne vært bedre

Den terrordømte mannen i 40-årene fikk norsk statsborgerskap selv om PST hadde bistått i etterforskningen. Nå vil de ta grep.

Onsdag kom Utlendingsdirektoratet (UDI) med en redegjørelse etter at en mann i 40-årene bosatt i Buskerud, som forrige uke ble dømt for terrorplanlegging i Italia sammen med mulla Krekar, fikk utstedt sitt norske pass i juli i fjor.

Det til tross for at mannen allerede var i søkelyset til italiensk politi, pågrepet av norsk politi i 2015 og mistenkt for terrorplanlegging i en årrekke.

– Vi hadde ikke disse opplysningene da vi fattet vedtak om norsk statsborgerskap. Selv om saken i Italia var kjent i mediene, så hadde ikke vi tilgang til informasjonen om at den personen vi behandlet søknaden til var en av de involverte, sier enhetsleder Øystein Tonstad Leknes i UDI til VG.

Enhetslederen viser til redegjørelsen der det står at da mannen søkte om norsk statsborgerskap, huket han av for «nei» i søknadsskjemaet på spørsmålet om han var under etterforskning i Norge eller i utlandet.

Altså er søknader om statsborgerskap i Norge til en viss grad basert på tillit.

les også

UDI: Statsborgerskapet til Krekar-meddømt kan tilbakekalles

PST: Bør kontrollere saker mot våre registre

– Hvor gode sjekklister har UDI for dem som søker statsborgerskap?

– Vi har gode rutiner og sjekklister for bruk i saksbehandlingen. Vi har også årlige kvalitetskontroller i saksbehandlingen for å avdekke feil og svakheter, slik at vi opprettholder høy kvalitet. Samtidig er vi også avhengig av at de som søker svarer på det de blir spurt om, og at vi får den informasjonen vi trenger, sier enhetslederen.

UDI skriver i redegjørelsen at det ikke forelå informasjon fra politiet, Politiets sikkerhetstjeneste (PST) eller andre instanser om at mannen var under etterforskning for terror i Italia eller at han var begjært utlevert av italienske myndigheter.

Her kan du lese hele redegjørelsen til UDI

Annett Aamodt, seniorrådgiver i PST, innrømmer at kommunikasjonen ikke var god nok.

– Vi ser at kommunikasjonen mellom oss kunne vært bedre i denne saken, men for at vi skal kunne belyse relevante saker bør en anmodning om mer informasjon foreligge fra utlendingsmyndighetene. I dette tilfellet fordi personen hadde søkt om statsborgerskap, sier Aamodt.

Hun understreker at PST generelt har et godt samarbeid med UDI, men at den aktuelle saken samtidig belyser behovet for bedre rutiner og systemer når det gjelder utveksling av informasjon i søknader om statsborgerskap.

– I praksis kan dette si at vi får på plass rutiner slik at saker kontrolleres mot PSTs registre for å sikre at en sak er tilstrekkelig opplyst, før et vedtak om statsborgerskap fattes, sier Aamodt og legger til:

– På den måten vil man kunne unngå å innvilge statsborgerskap til personer som utgjør en trussel mot nasjonale interesser.

ENDRER INSTRUKSER: Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) har endret instruksen til UDI slik at de kan trekke tilbake statsborgerskap, hvis hensyn til grunnleggende nasjonale interesser skulle tilsi det. Foto: Cicilie S. Andersen / VG

Vil han miste statsborgerskapet?

Fordi mannen har fått innvilget norsk statsborgerskap på uriktige opplysninger, vil direktoratet opprette sak om å trekke tilbake statsborgerskapet, skriver UDI i onsdagens redegjørelse.

Siden 2017 har alle saker om tilbakekalling av statsborgerskap ligget på vent. Årsaken til det er at myndighetene jobber med å avklare om det er Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) eller domstolene som skal kunne trekke tilbake statsborgerskap, skriver TV 2.

Onsdag gikk kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) imidlertid ut og endret instruksen slik at UDI kan trekke tilbake statsborgerskap, «hvis hensyn til grunnleggende nasjonale interesser skulle tilsi det».

les også

Jan Tore Sanner (H): – Her er det hull som må tettes

Enhetsleren i UDI sier han ikke kan gi noe konkret svar på hvor lang tid en behandling av eventuell tilbakekalling av statsborgerskapet vil ta.

– Det er omfattende å tilbakekalle et statsborgerskap, sier Tonstad Leknes avslutningsvis.

Ettersom mannen i 40-årene er norsk statsborger kan han ikke utleveres til Italia, til tross for at han er dømt til syv og et halvt års fengsel. Det store spørsmålet nå er hva som vil skje med vedkommende, dersom han mister sitt statsborgerskap.

– Dersom personen får trukket tilbake statsborgerskapet er vedkommende utenlandsk borger og kan pågripes og utvises, dersom vilkårene for øvrig er oppfylt, sier Aamodt i PST.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder