OVER TIL TILTAK: Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm mener det er bra at metoo-bølgen har lagt seg. – Metoo var helt avgjørende, men nå er det viktig å komme til tiltakene og arbeidet vi har foran oss, sier hun. Foto: Therese Alice Sanne, VG

To år etter #metoo: – Vi har ikke nådd «verstingbransjene»

Metoo-kampanjen ble et nytt startskudd for arbeidet mot seksuell trakassering. Men i mange bransjer gjenstår mye arbeid, mener likestillingsombud Hanne Bjurstrøm.

  • Signe Rosenlund-Hauglid

«Hvis du er blitt seksuelt trakassert eller utsatt for overgrep, svar #metoo på denne tweeten».

15. oktober 2017. Den amerikanske skuespilleren Alyssa Milano trykket «tweet». Ett år senere hadde over 19 millioner mennesker svart på innlegget, skrev The Economist.

I Norge hadde kampanjen innen oktober 2018 allerede ført til flere politikere og kjente personers avgang. I dag er det over to år siden kampanjen begynte.

Så hva har skjedd med strukturene i det norske samfunnet siden høsten 2017?

les også

Nye metoo-varsler i fire norske ungdomspartier

– Ut ifra våre risikoanalyser om hvor seksuell trakassering forekommer hyppigst, har vi ikke nådd det vi kan kalle «verstingbransjene»; bransjer med lav organisasjonsgrad, mye midlertidig arbeidskraft, uten verneombud eller et ordentlig HR-apparat:

– Det har skjedd mye positivt i den organiserte delen av norsk arbeidsliv, men fortsatt er det mange arbeidsplasser som ikke har gode forebygging- og varslingsrutiner på plass, sier likestillingsombud Hanne Bjurstrøm til VG.

STORT ENGASJEMENT: I november 2017, like etter at metoo-kampanjen kom til Norge, la LO, NHO, Arbeidstilsynet og LDO frem en plan mot seksuell trakassering, der de blant annet kom med fem råd til arbeidsgivere. FV. Hanne Bjurstrøm (LDO), Trude Vollheim (Arbeidstilsynet), Peggy Hessen Følsvik (LO), Nina Melsom (NHO). Foto: Helge Mikalsen, VG

– Å få rettigheter på plass er en kamp

Seksuell trakassering forekommer fortsatt i Norge. Nylig skrev NRK at tre arbeidere er bortvist fra byggeplassen til det nye Nasjonalmuseet i Oslo som følge av varsler om seksuell trakassering hos Statsbygg.

– Du kan ikke gi rettigheter til noe som er usynlig. Det er mange som tror det; «hvis jeg bare sitter her og sier dette, vil jeg få min rett». Men det fungerer ikke slik i den virkelige verden:

– Å få rettigheter på plass er en kamp. Det har det alltid vært, sier advokat Else Leona McClimans til VG.

  • Les fem varsleres historie:

Som advokat har McClimans jobbet med arbeidsrett og diskrimineringsrett hele sitt liv. Hun mener det er en vei igjen å gå før norske kvinner og menn slutter å oppleve seksuell trakassering på jobben.

Men noe har likevel skjedd etter metoo, påpeker hun:

OPPFORDRER TIL Å SI IFRA: Advokat Else Leona McClimans har jobbet med flere saker om seksuell trakassering. De er ofte svært krevende for klienten, forteller hun. Likevel oppfordrer hun alle som har vært utsatt for seksuell trakassering til å stå opp for seg selv og si ifra. Foto: Therese Alice Sanne, VG

– Metoo-bevegelsens viktigste funksjon var synliggjøring. Den synliggjorde hvor hverdagslig seksuell trakassering var. Det var et viktig skritt i bevisstgjøringen av folk; at man skjønte at det man opplevde ikke var en vits eller en fleip – alle disse tingene man sier til seg selv som usynliggjør hva trakassering og diskriminering handler om:

– Etter metoo er folk i større grad blitt i stand til å plassere slike handlinger innenfor en rettslig ramme, sier advokaten, som i dag jobber med arbeidsrett i Norsk Lektorlag.

les også

Meningsmåling: Over halvparten mener metoo har endret Norge positivt

Loven er endret

Siden høsten 2017 er flere tiltak blitt iverksatt, også fra politikernes side.

1. januar 2018 ble fire lovparagrafer slått sammen i den nye likestillings- og diskrimineringsloven, og definisjonen av seksuell trakassering er i dag mer objektiv enn tidligere.

DEMONSTRERTE: Kvinner og menn samlet seg under en #Metoo-markering foran Stortinget 29. oktober 2017. Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix

11. juni i år vedtok også Stortinget å opprette et lenge diskutert lavterskeltilbud for behandlingen av saker som gjelder seksuell trakassering, sånn at slike saker kan behandles i Diskrimineringsnemnda i Bergen, og ikke utelukkende i en rettssal, slik praksisen har fungert til nå.

Saker som omfattes av straffeloven, skal fortsatt behandles i retten.

les også

Erna Solberg om metoo-kampanjen: – Lettere, men ikke lett å varsle

McClimans setter spørsmålstegn ved om den trakassertes individuelle vern blir styrket av det nye tilbudet.

– Vernet mot seksuell trakassering er todelt; det ene er plikten en arbeidsgiver har, og det andre er det individuelle vernet. Jeg tror nemnda kan gjøre ganske mye fornuftig på den strukturelle siden, og at lavterskeltilbudet kan få inn noen saker som vil ha en preventiv effekt, fordi nemnda vil kunne avgjøre om en arbeidsgiver har gjort nok eller ikke:

– Men i vurderingen av hvorvidt seksuell trakassering faktisk har forekommet, tror jeg det blir vanskeligere for varsleren å få gjennomslag i nemnda, sier hun.

TROR IKKE DET BLIR MANGE SAKER: Advokat Else McClimans tror ikke det nye lavterskeltilbudet vil føre til at flere saker havner i Diskrimineringsnemnda. Foto: Therese Alice Sanne, VG

Lurer du på hvordan metoo-kampanjen påvirket Norge? Se faktaboks:

Varslernes vern

I juli 2019 ble en arbeidsgiver og en kunde dømt til å betale i underkant av 100.000 kroner i erstatning til en 22 år gammel kvinnelig ansatt som opplevde seg seksuelt trakassert av to kunder på jobb over tid.

Tirsdag denne uken stadfestet Hålogaland lagmannsrett tingrettens dom.

Ankefristen er på en måned, så dommen er foreløpig ikke rettskraftig, men flere jurister har pekt den ut som banebrytende.

les også

Journalist og forsker Thea Elnan: – Vi hadde ikke peiling på hvor stort metoo kom til å bli

– Vil du si at dagens lovverk ivaretar varslere på en god måte?

– Ikke godt nok, men det er samtidig blitt bedre ved at arbeidsgivere er blitt mer oppmerksomme på dette problemet. Det stilles høyere krav til dem etter metoo, noe denne dommen illustrerer, sier McClimans.

– Det er få varslere som egentlig er interessert i å ta en sak til retten, fordi det er så krevende å stå i. Selv å ta en slik sak til nemnda kan oppleves som seigpining. Det tar ofte månedsvis før saken blir behandlet. Det er ikke noe folk tar lett på. Du skal være ganske sikker i din sak og ganske sta for å tørre å gjøre det, eller bare orke det. Særlig hvis det har skjedd på jobb, legger hun til.

– Klokt med evaluering

Likestillingsombud Hanne Bjurstrøm er ikke enig med McClimans, og mener det er viktig at denne typen saker nå kan bringes inn for Diskrimineringsnemnda.

– I tillegg til at dette gjør det lettere for den enkelte å få prøvet sin sak, vil man gjennom Diskrimineringsnemndas avgjørelser få utviklet rettspraksis knyttet til begrepet seksuell trakassering og hvor grensene går, sier hun.

BEKYMRINGSFULLT: – Undersøkelser viser at det fortsatt er mange arbeidsgivere som ikke har iverksatt nødvendige tiltak, eller gjort nærmere undersøkelser om situasjonen på egen arbeidsplass. Det er bekymringsfullt, sier likestillingsombud Hanne Bjurstrøm. Foto: Therese Alice Sanne, VG

Det er tidligere reist flere innsigelser mot at Diskrimineringsnemnda skal få denne myndigheten, blant annet av rettssikkerhetshensyn, påpeker hun.

Bjurstrøm understreker at nemnda har høy juridisk kompetanse, og at disse sakene vil kunne behandles ved såkalte muntlige forhandlinger. Dette betyr at partene vil kunne være til stede å forklare seg i nemnda.

– Men det vil være klokt å evaluere denne ordningen etter en stund, for å se om det fungerer i tråd med intensjonene, sier hun.

Mer om

  1. Seksuell trakassering
  2. Metoo
  3. Arbeidsliv
  4. Diskriminering
  5. Rettigheter
  6. Hanne Bjurstrøm
  7. Likestillings- og diskrimineringsombudet

Flere artikler

  1. Erna Solberg om metoo-kampanjen: – Lettere, men ikke lett å varsle

  2. NHO hjalp byggefirmaet Fagarbeideren: - Burde aldri vært medlem

  3. Tilbyr 40-timers kurs på 45 minutter. Pris: 2000 kroner

  4. AUF-Ina lei av økt lønnsgap: Vil bremse toppsjefers lønnsgalopp

  5. Statsministerens juleråd til det norske folk: – Få ned skuldrene

Fra andre aviser

  1. Ny «lavterskel-domstol» for metoo-saker fra nyttår

    Aftenposten
  2. Debatt: – Hvor lett er det å vinne frem i en metoo-sak? Det kommer an på hvem som tafser på deg.

    Bergens Tidende
  3. Debatt: – Alle som har blitt utsatt for seksuell trakassering, kan klage til oss

    Bergens Tidende
  4. Kvinner bryter tausheten om seksuell trakassering. Nå er #metoo kommet til Iran.

    Aftenposten
  5. De ble drept. Det utløste raseri på gater og på nettet.

    Aftenposten
  6. Både Wallin og Virtanen anker ærekrenkelsesdom

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no