Hæren oppretter ny enhet – øver luftvern på Andøya

Hæren bygger opp luftvernet sitt etter 15 år uten. De har sett økt utplassering av langtrekkende presisjonsvåpen fra Russland.

En rød drone fungerer som leirdue når Luftforsvaret og Hæren øver på luftvern på Andøya. Missiler fra luftvernsystemet NASAMS III skyter ut etter den røde dronen.

Øvelse Sølvpil gjennomføres årlig av Luftforsvaret, men i år er personell fra Hæren med for å læres opp i systemet. Hæren skal fram mot 2024 opprette sin egen enhet for å møte trusler fra luften, kalt Kampluftvernbatteriet.

NY KAPASITET: NASAMS III identifiserte den røde testdronen og skjøt opp missiler mot den under øvelse Sølvpil. Foto: Frederik Ringnes, Forsvaret

– Det har veldig mye å si for brigaden. For bataljonens del har vi nå fått en ny enhet som krever noe helt nytt av oss, som er veldig spennende og en viktig bidragsyter til Hærens luftvern, sier sjef for Artilleribataljonen, Kristian Lien.

Det nye Kampluftvernbatteriet skal inngå i Artilleribataljonen på Setermoen. De fikk det første luftvern-materiellet levert i forrige uke.

– Hæren og brigaden får luftvern igjen slik at vi har en egen beskyttelse mot fiendtlige fly og helikopter, i tillegg til den beskyttelsen vi kan få fra andre forsvarsgrener, sier brigadesjef Lars Lervik.

Øvelsen de er med på denne uken gjøres dog med Luftforsvarets systemer, ikke sine egne.

STYRKEBESKYTTELSE: Sjef for Brigade Nord, Lars Lervik, var til stede under øvelse Sølvpil for å følge personell på Hæren som fikk opplæring i luftvern. Foto: Frederik Ringnes, Forsvaret

To missiler

Norwegian Advanced Surface-to-Air Missile System (NASAMS III) er et bakkebasert luftvernsystem med utskytningsrampe og sensorer.

– Måten luftvern fungerer på er at vi benytter aktive eller passive sensorsystemer, som radarer og optiske sensorer for å oppdage mål. Deretter kan vi, hvis målet er identifisert som fiendtlig, engasjere for å nøytralisere eller ødelegge målet med missiler som skytes fra luftvernavdelingen på bakken, forklarer talsmann for Hæren, Per Espen Strande, til VG.

Hæren har hatt luftvern tidligere, men det ble avviklet i 2004. Strande sier at luftvernet er viktig for styrkebeskyttelse og vil redusere styrkenes sårbarhet.

– Skarpskytingen av to missiler på onsdag var vellykket, og er ett første skritt for å re-etablere Luftvern i Hæren.

les også

USA og NATO legger press på Norge: - Dere må bidra mer

– Økt plassering av langtrekkende presisjonsvåpen

Sjef for Hæren, Odin Johannessen, pekte på luftvern som en av kapasitetene Hæren trenger i årene framover, da han talte til Oslo Militære Samfund i mars.

– Jeg tror det er fornuftig å investere mer i luftvern. Ikke fordi luftverntrusselen er urovekkende høy, men fordi trussel fra langtrekkende presisjonsmissiler har vært skrevet meget om.

Han mener luftvernet er nødt til å være mobilt, slik at det kan flyttes dit trusselen er størst.

MOT LUFTTRUSLER: Det nye luftvernsystemet NASAMS III under øvelse Sølvpil på Andøya. Foto: Fredrik Ringnes, Forsvaret

I forbindelse med framleggingen av Forsvarets årsrapport for 2018, sa forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen til NTB at den sikkerhetspolitiske situasjonen har forverret seg i løpet av 2018 og at utfordringene er blitt mer tydelige og tilspisset mellom Russland og NATO.

– Russland har forsterket sin utstrakte påvirkning i Europa med en rekke ulike virkemidler. Vi ser en økt utplassering av langtrekkende presisjonsvåpen, både langs den nordlige kysten i Arktis og på grensen mot Vest-Europa, fremholdt admiralen.

les også

Den indiske hæren jakter på «den avskyelige snømann»

Nødvendig tilpasning

Seniorrådgiver i NUPI, Karsten Friis, sier at den teknologiske utviklingen på våpenfronten gjør det nødvendig og fornuftig og satse på luftvern.

– Man må tilpasse seg både teknologi og trusselbildet. Disse GPS-styrte missilene gjør at man er sårbar selv langt unna frontlinjen dersom det skulle bli konflikt. Da må man være klar, sier Friis til VG.

Luftvernbataljonen i Luftforsvaret debuterer selv med NASAMS III. De oppgraderte fra NASAMS II i april, og skarpskyter med NASAMS III for første gang i disse dager under øvelse Sølvpil.

Friis legger til:

– Nødvendigheten av tilpasning er uavhengig av politiske vurderinger. Disse missilene representerer en ny type trussel, uten at det betyr at faren for at de vil bli brukt øker. Men dersom det blir konflikt, er det viktigste at man er forberedt, sier han.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder