VASKER: Han er «ganggutt» og vasker et slitent trimrom. Foto: Mattis Sandblad, VG

På innsiden av Oslo fengsel: Frykter farligere eks-fanger

OSLO FENGSEL (VG) Arbeiderpartiet mener dagens fengsler gjør det mindre sikkert for folk å få en tidligere innsatt som nabo. De møtes både med støtte og hoderisting.

– Velkommen inn, sier Farukh Qureshi.

Han tar imot oss i døren i Oslo fengsel, som ligger bak det nedlagte Botsfengselet på Grønland i Oslo.

Han er fengselsbetjent ved fengslet, men også politisk engasjert i Ap og som tillitsvalgt for Oslo fengselsfunksjonærers forening.

243 menn er innenfor murene. Vi går gjennom flere avdelinger, fulle av tyver, bedragere, kvinnemishandlere og drapsmenn - som gjennom soningen skal vende tilbake til samfunnet, som lovlydige fremtidsborgere.

Vi møter en av dem i gangen.

– Jeg har vært her i 11 måneder, varetektsfengslet.

– Hva ble du tatt for?

– Jeg ble lurt av en jeg kjenner til å hente en koffert. Med hasj. Og ble tatt.

Rettssaken er nært forestående.

Han forteller om livet innenfor murene.

– Jeg er en såkalt «ganggutt»: Jeg vasker dusjen 0715. Klokken 0800 gir jeg vann til de innsatte. Det gjør jeg også til lunsj. Jeg vasker også treningsrommet.

TRAPPEMØTE: En innsatt går forbi (han med ryggen til på vei ned trappen) mens Farukh Qureshi (t.h.) forteller om livet i fengselet til Ap-politikerne Masud Gharahkhani og Maria Aasen-Svensrud. Foto: Mattis Sandblad, VG

Han sier han også har en annen funksjon.

– Hit til mottaket kommer man først - mange av de unge er fengslet for første gang. Det er mange med store problemer. Jeg prater med dem. Det er så ille at flere prater om selvmord og har dystre tanker. Jeg opplever at jeg bidrar til å roe dem.

Qureshi sier en lang rekke forhold gjør at de ikke kan gjøre den jobben de ønsker for å hjelpe de innsatte.

– Han sier han har sittet på denne avdelingen i elleve måneder. Det er alarmerende. I denne mottaksavdelingen er målet at man skal sitte maksimalt to uker, men altfor mange blir sittende lengre. Det alvorlige er at man i denne avdelingen sitter på vent for å bli overført til andre avdelinger, der det finnes tilbud om jobb og skole. Den første tiden får de altså ikke tilbud om annet enn lufting og gymsal.

– Hovedproblemet er økonomi og villet politikk, sier han.

– ABE-reformen gjør at det kuttes og kuttes. Det gjør at vi konsekvent ikke får dekke opp korttidsfravær. Det gjør at vi får mindre tid til å følge opp de innsatte, sier han.

ABE-reformen er regjeringens «avbyråkratiserings- og effektivitetsreform» innført fra 2015, hvor virksomheter i offentlig sektor årlig må kutte (0,5 prosent i 2020, samlet 1,7 milliarder kroner) i budsjettene.

– Ren juks

Han forteller om det de kaller et registrerings-helvete:

Vi ser i vaktboken for avdelingen vi går gjennom.

6 av 18 innsatte er på opplæringsaktivitet eller i ett av verkstedene. Tre har vært på biblioteket. Tre er registrert som «GPG»: Gå på gangen.

– I fengsel måles hva de innsatte gjør - alt som er «meningsfull arbeidstid» skal registreres. I stedet måler vi meningsløs arbeidstid. Det er ren juks: Vi registrerer det som meningsfull arbeidstid at de ansatte går i gangene, om de ser på tv eller spiller et spill. Og for å få opp andelen meningsfull arbeidstid, så registreres det 20 meningsfulle aktiviteter hvis 20 ser på en aktivitet - en film.

Han sier det er altfor få jobber om tilbys.

– Det er 243 plasser her, men bare 30 plasser på verkstedene hvor innsatte kan jobbe. Skole er ikke for alle. Jeg er overbevist om at mange flere hadde hatt lyst på de arbeidsplassene, men det har fengselet ikke råd til. I stedet blir de innsatte sittende på cella eller ikke gjør noe fornuftig. Vi er her for å bidra til at de kan komme seg videre i livet, i jobb og bort fra kriminalitet. Men som fengselsbetjent og tillitsvalgt mener jeg det nå er på tide å slå alarm:

– Det er her vi har mulighet til gi innsatte et annet alternativ, men den muligheten klarer vi ikke benytte på grunn av ressurssituasjonen. Samlet gjør dette at innsatte i mindre grad enn før går ut av fengsel, godt forberedt på å bidra til samfunnet og å komme seg i jobb.

NÆR, MEN AKK SÅ LANGT UNNA: Oslo sentrum ligger noen hundre meter der nede. Foto: Mattis Sandblad, VG

Statistikken viser at 52 prosent har en faktisk jobb eller utdanningstilbud i Oslo fengsel. Det dreier seg om jobb på sykkelverksted, snekkerverkstedet, i vaskeriet eller renhold. Utdanningstilbudet er i hovedsak videregående opplæring, voksenopplæring og NAVs AMO-kurs (arbeidsmarkedsopplæringskurs).

På turen innenfor murene i dag har han med seg to politikere fra sitt eget Arbeiderparti.

Maria Aasen-Svensrud er en av dem. Hun har jobbet flere år som lærer ved blant annet Bastøy fengsel og medlem i Stortingets justiskomite. Hun sier det et annet stort problem.

– Det er at de åpne fengslene er så fulle. De er en suksess, som gjør at utlendinger kommer til Norge for å se hva vi gjør. Men når de har lagt ned åpne anstalter som Hof og Bruvoll, så blir det stadig trangere i fengslene som er igjen. På to år er syv fengsler nedlagt.

De nedlagte er Bruvoll, Hassel, Sandefjord, Hof, Håvet, Osterøy og Kleivgrend.

Nabo

Hun vil fremover, men peker bakover.

– Vi har hatt et godt trappetrinnsystem i norsk fengselsvesen: Lukkede fengsler, åpne fengsler, overgangsboliger og nederst fotlenke, som gjør at de kan sone kontrollert hjemme, for dem med mildest straff. Vi opplever at dette systemet forvitrer og at det er store lukkede soningsmaskiner veien regjeringen går.

Hennes konklusjon er brutal:

– Det som skjer i norske fengsler i dag gir mindre trygghet for folk å få en godt rehabilitert innsatt ut igjen som nabo.

– Det er ganske drøy påstand. Hvordan begrunner du det?

– Det har vært bred politisk enighet om at ingen skal sone i et strengere regime enn nødvendig. Vi opplever nå at det prinsippet brytes, fordi regjeringen legger ned fengsler og samler stadig flere innsatte i store lukkede fengsler, hvor mulighetene er mindre for å jobbe med rehabilitering.

Dansk datasvikt kan få følger for norske straffesaker

Vi tusler inn i en celle som står tom. Ti kvadratmeter. En seng til venstre, en liten vask og et åpent toalett til høyre. Over sengen henger en liten tv.

– Her inne bruker de mesteparten av tiden. De får mat på cellen. Ingen dusj, sier Qureshi.

Dusjen er en metallboks midt i et rom midt i gangen.

– Det er to dusjer ute i gangen, fordelt på 44 innsatte i denne avdelingen. De som sier det er å bo på hotell å sitte i fengsel i Norge, de stiller lave krav til hotellopphold, sier han.

DUSJ I GANGEN: To slike dusjer i gangen deles av 44 mann. Foto: Mattis Sandblad, VG

Vi går videre bortover gangen og inn i avdelingens to fellesrom. I det ene står et trist biljardbord, med ødelagt filtduk midt på bordet. Og en sort ødelagt sofa.

Det andre fellesrommet er et trimrom, med fire apparater, to slitne sykler og en tredemølle.

Fengselsbetjent Trond Due Tønnessen går forbi med et ødelagt møbel. Han har nylig ankommet.

– Jeg jobbet ved Hof fengsel frem til i mai, da det ble lagt ned. Siden har jeg pendlet fra Vestfold til ny jobb her i Oslo fengsel, sier han.

– Ved Hof, som var et åpent fengsel, var det mye mer sysselsetting. Her er det bare trist, med lite jobb og sysselsetting. Jeg opplever at mange sliter psykisk.

Det ble i fjor innført røykeforbud inne i celler og alle rom og korridorer: Det er bare i luftegården de innsatte kan røyke, den timen de har ute i døgnet.

– Strømmen går fordi innsatte røyker ulovlig inne. De bruker strømkontakten til å tenne opp røyken i skjul: De tenner den ved å bruke zalo og stikke binders inn i strømkontakten for å skape gnist. Det er farlig, og derfor bør man innføre røykestopp på hele Oslo fengsel, sier Qureshi.

CELLEN: Ti kvadratmeter med seng, en liten tvi, vask og toalett. Det er hverdagen til innsatte ved Oslo fengsel. Foto: Mattis Sandblad, VG

Vi har kommet til luftegården, hvor de innsatte får nyte frisk luft - og de røykende sitt. Luftegården er på størrelse med en halv fotballbane. Området er dekket av et gigantisk nett.

– Det er for å hindre at noen utenfra kaster narkotika og andre ting inn i luftegården til de innsatte. Men de er ganske kreative. For å komme gjennom nettet har de funnet en teknikk hvor de fester en hasjklump til en enkrone: Nettet er finmasket, men enkroninger kan gå gjennom, forteller Qureshi.

– Hva får innsatte som blir tatt med en slik liten hasjklump?

– De blir utelukket fra fellesskap og lufting i noen dager.

NARKONETT: Nettet over luftegården er ikke så lett å fange med fotoapparat, men det henger over hele luftegården, for å hindre narkosmugling. Foto: Mattis Sandblad, VG

Stortingsrepresentant Masud Gharahkhani er sistemann som har vært med på runden innenfor.

Han har fått i oppdrag av Ap-leder Jonas Gahr Støre å lede arbeidet med en «tillitsreform», hvor bedre offentlig velferd er målet.

– Jeg håper den nye politiske ledelsen i Justisdepartementet i større grad forstår hva som skjer nede på fengselsgulvet. De ansatte bruker så mye tid på idiotisk telling og registrering, som ikke handler om kvalitet. Det verste er at denne registreringen skjuler sannheten, slik Qureshi så godt har vist oss i dag.

Ledelsen ved Oslo fengsel er kjent med innholdet i denne saken.

– Grunnleggende uenig

Tilsvaret gis fra Justisdepartementet.

– Jeg er grunnleggende uenig i at det i dag er farligere enn tidligere å få en som kommer ut av fengsel som nabo. Det skjer mye godt i kriminalomsorgen, spesielt er det gjort mye for å hjelpe innsatte med rusproblemer, sier justisminister Monica Mælands statssekretær, Thor Kleppen Sættem (H).

– Hva sier du om registrerings-praksisen, som blir fremstilt som en vits?

– Hvis rapporteringen ikke gir en reell beskrivelse av aktiviteten, er det meningsløst. Det er en sak det er naturlig for oss å spørre om.

Ap-Raymond vil nekte kriminelle gjengmedlemmer å flytte hjem

– Hva med påstandene om at nedleggelser gir store soningsmaskiner, som vanskeliggjør rehabiliteringsarbeidet?

– Jeg kan ikke bestride de opplevelsene som beskrives i denne reportasjen. Det er ingen tvil om at aktivitet under soning er viktig både for oppholdet i fengsel og ikke minst for muligheten for å vendte tilbake til samfunnet etter endt soning. Vi mener satsningen på rusforebygging, bruk av fotlenker i en myk overgang tilbake til samfunnet og nedleggelse av noen fengsler har vært nødvendig.

Han sier det dreier seg om kapasitet.

– Vi er der i dag hvor køene er borte og over ti prosent av soningsplassene står ledige. Vi kan ikke opprettholde plasser for fengslenes behov. Og det er faktisk feil at bruken av midler til kriminalomsorgen har gått ned. Det har gått opp.

Johan Lothe leder stiftelsen Wayback, som hjelper folk med livet etter soning.

DØR MOT INDRE PLASS: Bli med fengselsbetjent, Ap-politiker og tillitsvalgt Farukh Qureshi inn i Oslo fengsel. Foto: Mattis Sandblad, VG

Støtter kritikken

Han støtter kritikken.

Wayback kjenner seg igjen i det som beskrives. Totalbudsjettet til kriminalomsorgen har økt med bevilgninger til å bygge større enheter med høyt sikkerhetsnivå. Samtidig kuttes det i innholdsarbeid, og færre ansatte på avdelingene. Motiverte betjenter får ikke brukt sin kompetanse til innholdsarbeid og blir stående igjen med ansvar kun for sikkerheten.

– Vårt råd til politisk ledelse i Justisdepartementet er å besøke innsatte og ansatte som er i avdelingene. De vet hvor skoen trykker. Veien tilbake til rus og kriminalitet blir kort og mange ender opp med å sove på sofaen hjemme hos noen i sitt gamle kriminelle nettverk, sier han.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder