Elvestuen til klimaskeptikere: – De tar feil

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) er skremt over FNs ferske klimarapport, men visste at den ville by på dårlige nyheter. – Vi har fryktelig dårlig tid, sier han.

– Rapporten er skremmende, det er ikke noe annet å si om det, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen på telefon fra New York, hvor han har deltatt på FNs klimatoppmøte.

Han snakker om den nye spesialrapporten fra FNs klimapanel (IPCC) om hvordan klimaendringene påvirker verdens hav og isdekte områder. Noen av konklusjonen er at isen smelter fortere, havet stiger raskere, ekstremvær rammer oftere, og at det vil koste enorme summer å beskytte storbyer mot vannmassene.

Totalt 6981 vitenskapelige artikler ligger til grunn for rapporten, som ble publisert onsdag.

– Den føyer seg inn i de fire tidligere rapportene som alle understreker alvoret – de menneskeskapte klimaendringene er det største problemet verden står overfor. Konsekvensene er enorme, sier Elvestuen, som også er president i FNs miljøforsamling.

– Thunbergs sinne er berettiget

Elvestuen var til stede under Greta Thunbergs tordentale på klimatoppmøtet mandag, noe han beskriver som «veldig sterkt».

– Greta Thunbergs sinne er berettiget, og vitenskapen hun viser til er korrekt. Vi må ta ansvar på vegne av både henne og fremtidige generasjoner. Om vi klarer å få til endring raskt nok, er det vi vil bli målt på i uoverskuelig fremtid.

– Hva vil du si til klimaskeptikere?

– De tar feil, sier Elvestuen.

– Vitenskapen er helt tydelig. Dette er alvor, vi har fryktelig dårlig tid, og det eneste rasjonelle er å ta tak i dette med tyngden det krever. Nå.

Elvestuen er ikke i tvil om at hovedansvaret ligger på nasjonale myndigheter, men at dette også handler om hver enkelt beslutning hver og en av oss tar i hverdagen.

– Vil man være en del av løsningen eller en del av problemet? spør Elvestuen retorisk.

Må gjøre mer av alt

Rapporten konkluderer med at noen av endringene vil skje selv om vi skulle klare å kutte utslippene i henhold til Parisavtalen.

– Det vet vi, og det så vi et eksempel på i Jølster i sommer. Rask oppvarming skjer også i nord, sier Elvestuen.

Selv om Elvestuen synes rapportene er skremmende, understreker han at det fortsatt er mulig å gjøre noe med å få ned utslippene.

– Tiltak knyttet til havet kan for eksempel stå for 21 prosent av utslippsreduksjonen. Parisavtalen må forsterkes, land må melde inn høye nok mål, vi må ta tak i alle rapportene som FNs klimapanel har lagt frem. Vi må også få på plass en internasjonal avtale for natur av samme betydning som Parisavtalen, sier han.

– Vi må gjøre mer av alt. Verdens politiske ledere må ta tak.

Alvoret gjør ham motivert

Teknologisk utvikling, næringsutvikling og sterk politisk vilje over tid. Dette må til for å stanse utviklingen, mener Elvestuen – men understreker også at de klimastreikende ungdommenes betydning ikke kan overvurderes.

– Den bevegelsen har ført til et fundamentalt skifte som har endret internasjonal politikk og forsterkes klimaarbeidet.

Elvestuen mister ikke motet av nok en rapport, men blir handlekraftig, forteller han.

– Jeg kjenner på alvoret – og blir enda mer motivert til å gjøre mer. Vi visste at også denne rapporten ville bestå av dårlige nyheter. For meg går dette på å handle. Både i Norge, i Europa og internasjonalt.

Om Brasils president: – Vanskelig

Han påpeker at situasjonen opp mot Brasil og landets president Jair Bolsonaro er vanskelig.

– Men det er stor internasjonal oppmerksomhet rundt det å ta vare på natur som et klimatiltak. Det er også noe vi må se en mobilisering av i Norge.

Bolsonaro har brukt talerstolen i FN til å gå til angrep på verdenslederne og det han kaller propaganda om Amazonas, og han har også glimret med sitt fravær da verdenslederne var samlet til et toppmøte om bevaring av regnskogen.

USAs president Donald Trump dukket til manges overraskelse opp på klimatoppmøtet, men etter 30 minutters gikk han videre til et møte om religionsfrihet som han etter planen skulle prioritere. Han har fjernet klimareguleringer i USA og varslet at han vil trekke USA ut av Parisavtalen.

– Hva tenker du om det internasjonale samarbeidsklimaet sett i lys av Trump og Bolsonaro?

– Vi trenger mer samarbeid med mange andre land som er enige i at vi må handle. Jeg møtte representanter for Climate Alliance, 24 amerikanske delstater som gjør en felles innsats. Handling og vilje fra 24 delstater har global betydning.