DØMT: Viggo Kristiansen har sonet 11 år av forvaringsdommen på Ila. Nå pågår saken der han har saksøkt Gjenopptagelseskommisjonen i Oslo tingrett. Foto: Fritjof Nygård

Utelukker én gjerningsmann i Baneheia

Regjeringsadvokaten mener DNA-sporene i Baneheia-saken utelukker teorien om én gjerningsmann, og mener alle bevis peker mot Viggo Kristiansen som den andre mannen.

Artikkelen er over åtte år gammel

I sitt innledningsforedrag i Oslo tingrett tirsdag, brukte advokat Kine E. Steinsvik hos Regjeringsadvokaten mye tid på å plukke fra hverandre argumentene for at det kun skal ha vært én overgriper og drapsmann som sto bak voldtektene og drapene på Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) i Baneheia i Kristiansand 19. mai 2000.

Viggo Kristiansen og Jan Helge Andersen ble dømt for ugjerningene i 2002. Andersen har innrømmet forholdene. Kristiansen har hele tiden hevdet at han er uskyldig dømt, og har forsøkt å gjenoppta saken sin flere ganger uten å lykkes.

Bakgrunn: Påstår DNA-bevis utelukker Viggo Kristiansen som Baneheia-drapsmann

I den pågående saken i Oslo tingrett, som er den første av sitt slag, har Kristiansen saksøkt Gjenopptakelseskommisjonen for å få kjent ugyldige de tre avslagene han så langt har fått der. En fjerde anmodning om gjenopptakelse er til behandling hos Kommisjonen i disse dager.

Strides om DNA-spor

Under rettssakens første dag, hevdet Kristiansens advokat, Sigurd Klomsæt, at nye bevis gjør det nødvendig å gjenoppta saken. Han viste til britiske eksperter som mener DNA-funn på åstedet utelukker to gjerningsmenn. De britiske ekspertene fra Forensic Science Service skal vitne i tingretten senere denne uken.

Les videre under bildet...

I RETTEN: Regjeringsadvokat Kine E. Steinsvik sammen med juridisk utreder Magne Svor i Gjenopptakelseskommisjonen. Foto: Scanpix

Ifølge Klomsæt ble også sentrale opplysninger holdt tilbake fra rettssaken i 2002. Han viser til at en gjerningsmannsprofil som ble utarbeidet av Kripos i 2000, og som konkluderte med én gjerningsmann, aldri ble lagt fram som dokument i saken.

I sin prosedyre tirsdag brukte Steinsvik mye tid på å redegjøre for hvorfor hun støtter Kommisjonens syn på at det ikke har framkommet nye vesentlige opplysninger når det gjelder biologiske spor eller den omstridte gjerningsmannsprofilen.

SAMLESIDE: Alt om Baneheia-drapene

Hun viste til at den omfattende testingen av DNA-sporene i sakene helt entydig viste at det måtte ha vært to gjerningsmenn, fordi man hadde funnet sædrester med to helt distinkte DNA-profiler.

Den ene profilen var identisk med Jan Helge Andersen DNA-profil. Den andre profilen er sammenfallende med Kristiansens profil, men var ikke fullstendig nok til å identifisere ham. I retten i 2002 ble det fremlagt at over 50 prosent av norske menn har samme profil.

Retten, og senere Gjenopptakelseskommisjonen, kom likevel til at bevisbyrden mot Kristiansen var overbevisende nok.

Gjerningsmannsprofil

Når det gjelder utelatelsen av den såkalte gjerningsmannsprofilen under rettssaken i 2002, mener Steinsvik, som Kommisjonen, at denne ikke ville hatt avgjørende betydning for domsavsigelsen.

- Analysen ble laget før pågripelsen, og en slik forhåndsanalyse vil alltid ha begrenset verdi. Etter hvert som etterforskningen skrider fram vil det komme øvrige bevis til som kan svekke profilen, uttalte hun.

Hun avviser også at påtalemyndigheten bevisst skal ha forsøkt å skjule profilen.

Les videre under bildet...

I RETTEN: Advokatene Arvid Sjødin og Sigurd Klomsæt i retten mandag under behandlingen av Viggo Kristiansens sak mot Gjenopptakelseskommisjonen. Foto: Scanpix

- Kan ikke overprøves

Ifølge Steinsvik er det verken gjort saksbehandlingsfeil eller feil lovanvendelse i Gjenopptakelseskommisjonens behandlinger av de tre foreløpig klagesakene til Kristiansen.

Hele den første halvdelen av dagen brukte hun på å argumentere for at tingretten kun kan vurdere disse momentene og ikke foreta ny fullstendig prøving av bevisene i saken, slik Viggo Kristiansen og forsvarer Sigurd Klomsæt ønsker.

- Det vil rokke ved selve grunnlaget for opprettelsen av Gjenopptakelseskommisjonen, sa hun, og minnet om at et helt sentralt premiss for å opprettelsen av Kommisjonen var å skape en distanse fra domstolene.

- En rettsstat er heller ikke ensbetydende med at den dømte skal ha adgang til å klage helt fram til han får medhold, understreket Steinsvik.

Det er satt av fem dager til rettssaken.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder