Enighet i asylbarnsaken

INNENRIKS

Venstre og KrF fikk i siste utkast gjennomslag for flere av sine krav om å hente hjem flere asylbarn. Prisen er at flyktninger kan miste opphold dersom retur vurderes som trygt.

Publisert: Oppdatert: 09.04.15 00:23

På en pressekonferanse i Justisdepartementet onsdag kveld ble det klart at de fire borgerlige partiene har blitt enige om en ny avtale i asylbarnsaken.

– Jeg er nå glad for at vi har en avtale i havn. Jeg har stor forståelse for at dette er et av de mest krevende områdene mellom de fire partiene, sier statsminister Erna Solberg.

– Dette har vært en krevende prosess, for alle fire partier. Alle har måttet gi og alle har måttet ta. Jeg ser at noen sier at jeg har slått i bordet, men det har ikke skjedd, sier Solberg.

– Det er enighet om oppmykning på at returnerte asylbarn får muligheten til å få tatt opp saken sin på nytt, og dette gjelder de som er sendt ut mellom fra 1. juli 2014 til 18. mars 2015, og det dreier seg om ganske mange barn.

Les også: KrFs hemmelige asyldrøm

Justisminister Anders Anundsen tok ordet etter Solberg.

– Det har blitt en balanse i avtalen, og dette er et område med stor politisk spredning mellom de fire partiene, vi skal ha hyppigere møter for å sikre å klare at vi klarer å samarbeide enda bedre, sier Anundsen.

– Rettferdig avtale

Venstres leder Trine Skei Grande sier at barna har vært prioriteten for Venstre og KrF.

– Venstre og KrF sitt utgangspunkt har vært ungene og nå har vi fått gjennom at alle blir behandlet på nytt igjennom den nye avtalen. Dette betyr ikke at alle i denne gruppen kommer til å komme til Norge, men det betyr at de skal vurderes på nytt, og under de samme kriteriene. Og det har vært prinsippet for oss, sier Grande.

Knut Arild Hareide (KrF) sier hans parti nå opplever avtalen som rettferdig.

– Dette er saker som betyr veldig mye for alle partiene, men vi har ulike ståsted. På vegne av Venstre og KrF kan jeg si at det har vært et sterkt engasjement. Derfor er vi glade for at denne avtalen kommer igjennom. Noe er vi veldig glade for, og så er det andre tring vi aksepterer ut fra en helhet. For oss var det viktig å få se på sakene på nytt, og særlig for dem som hadde vært her lenger enn 4,5 år. Vi opplever en rettferdighet.

– Anundsen må vise seg tilliten verdig

– Det som er tydelig er at vi har stilt et ultimatum om at barn som har vært der i 4,5 år og blitt sendt ut skulle få komme tilbake, sier Hareide til VG.
– Vi har vært med på å sikre at barn i langt mindre grad skulle bli internert. Dette er varige løsninger som er gode.
– Hvorfor må KrF gi noe, når det er Anundsen som har skapt dette problemet?
– Fordi vi også har fått de kravene vi i utgangspunktet stilte. Vi er med på å gi. Så jeg tenker at denne avtalen har en helhet jeg kan stille meg bak, sier Hareide.

– Er du nå sikker på at Anders Anundsen er rett mann til å lede justisdepartementet?

– Jeg i hvert fall glad for den dialogen jeg har hatt med Anundsen de siste dagene. Det er en alvorlig kritikk vi har kommet med, men det er viktig at han nå får mulighet til å vise seg en ny tillit verdig, sier Hareide.

– Ikke nederlag

Dette har vært en komplisert prosess, når vi nå satte oss ned var tonen konstruktiv, sier Anundsen.
– Er dette et nederlag for ditt parti?
– Nei, det er det ikke. Det er viktig for oss at vi nå får en innstramming, sier justisministeren.

Anundsen vil ikke si hvor mange barn som eventuelt kommer tilbake.

– Jeg håper vi legger fortiden bak oss og satser på dette fireparti-samarbeidet, for det er viktig for landet, sier han.

Siv Jensen sier at asylavtalen hele veien har vært oppfylt, og at tilleggsavtalen balanserer ut KrF og Venstres ønsker.

– For at vi skulle komme KrF og Venstre i møte var det viktig for oss å få igjennom en del innstramminger, sier Jensen.

Lenger tidsrom

De fem la siste hånd på verket på Statsministerens kontor onsdag kveld.

I det siste utkastet som onsdag ettermiddag ble lagt fram for gruppemøtene i regjerings- og sentrumspartiene var flere av punktene i skissen fra tirsdag som KrF mente var for dårlige, deriblant flere av de omstridte kravene fra Frp.

** I skissen ønsket regjeringen at sentrumspartiene skulle gå med på at antallet kvotefyktninger fra FN ble satt ned dersom utsendte asylbarn fikk komme tilbake. Det punktet er nå tatt bort.
** I det opprinnelige forslaget måtte barna og deres familier ha bodd minst 4,5 år i Norge får å få sakene sine vurdert på nytt. I det nye forslaget skal botid i Norge for å kvalifisere som «lengeværende» settes til fire år. Dermed får flere av barnefamiliene sendt ut i høst en ny sjanse.
** I forslaget sentrumspartiene ikke kunne godta ønsket man å legge inn et krav om at kvoteflyktninger som kom som enslige til Norge, ikke kunne få familiegjenforening med barn som var hos en omsorgsperson. Dette kravet skal ha blitt droppet.
** Det skal settes av penger for at familier som ble sendt ut i fjor høst skal kunne spores opp og gjøres klar over at de kan få saken sin vurdert på nytt, samt at de skal få juridisk bistand fra NOAS.
Disse kravene sto Venstre og KrF så hardt på at statsminister Erna Solberg skal ha «slått i bordet» for å få Frp-leder Siv Jensen til å godta løsningen.

Frps seire

Tidligere onsdag var justisminister Anders Anundsen (Frp) på et hemmelig møte med Frp-nestleder Per Sandberg, som til VG gjorde det klart at Frp krevde en innstramning på andre områder av asyl- og innvandringspolitikken for å godta at asylbarn som allerede er sendt ut kan få sakene sine vurdert på nytt.
Og på noen punkter har Frp fått gjennomslag:
** Flyktninger som kommer til Norge skal fra nå av måtte melde fra innen seks måneder hvem de ønsker å søke familiegjenforening med. Den fristen er nå på ett år.
** Avtalen inneholder også en enighet om å jobbe for å avsløre flerkoneri blant flyktninger og asylsøkere, for å begrense mulighet for familiegjenforening til personer med flere ektefeller.
** Flyktninger som ikke har bodd lenge nok til å få norsk pass, skal kunne miste sin flyktningstatus dersom de reiser på ferie til sine hjemland.

** Flyktninger som har fått midlertidig, men ikke permanent opphold i Norge, skal kunne miste sin flyktningstatus dersom det ikke lenger anses som utrygt å sende dem ut av landet.

Det siste punktet er viktig for særlig Frp, men satt langt inne for sentrumspartiene å godta. Det er slik også med dagens regelverk, men per i dag praktiseres det ikke. Det nye blir at utlendingsmyndighetene skal få øremerkede midler til å følge opp flyktninger og ta nye vurderinger på om det er blitt trygt å sende dem ut av landet før de får norsk pass.

Her kan du lese mer om