SENDTE BEKYMRINGSBREV: Eksdirektør og hjertekirurg Mons Lie sendte for noen uker tilbake et svært tydelig brev til OUS-direktør Bjørn Erikstein og klinikkleder Otto Smiseth. Han er en av flere som er bekymret over det høye konfliktnivået i OUS. Foto: Terje Bringedal

SENDTE BEKYMRINGSBREV: Eksdirektør og hjertekirurg Mons Lie sendte for noen uker tilbake et svært tydelig brev til OUS-direktør Bjørn Erikstein og klinikkleder Otto Smiseth. Han er en av flere som er bekymret over det høye konfliktnivået i OUS. Foto: Terje Bringedal

Frykter at pasienter dør i kø mens OUS-ledelsen krangler

Storm rundt ansettelse av ny leder for hjertekirurgi

Stillingen besatt nå - OUS vil ikke si hvem som er ansatt

Fremtrende hjertekirurger reagerer på konfliktnivået i OUS

Det er fullt opprør omkring ansettelsen av ny leder ved den hjertekirurgiske avdelingen på Oslo Universitetssykehus (OUS).

ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

Tirsdag kveld opplyser OUS til VG at stillingen nå er besatt. Hvem som er ansatt, ønsker ikke sykehuset å opplyse om, ettersom alle søkere ennå ikke har fått beskjed om ansettelsen.

Det har vært en stormfull prosess, med til dels høylytte protester, i forkant av ansettelsen.

Flere fremstående kirurger frykter at ansettelsen av ny avdelingssjef skal føre til en svekkelse av fagmiljøet og tilbudet til pasienter over hele landet, ifølge et brev sendt til OUS-direktør Bjørn Erikstein:

FIKK BREV: OUS-direktør Bjørn Erikstein. Foto: Frode Hansen

«Det råder bekymring i store deler av miljøet for at man velger den konstituerte lederen. En person som til de grader har signalisert, også i underskrevet brevs form, at det torakskirurgiske miljøet på Ullevål ikke skal ivaretas, og at høy faglig standard ikke skal ivaretas» står det i brevet, som er undertegnet av Mons Lie.

Lie er tidligere avdelingsoverlege på Ullevål, nå pensjonert, men med kontakter inn i det hjertekirurgiske - på fagspråket torakskirurgiske - miljøet ved OUS.

- Underlig

Både Lie og klinikkledere ved to store hjertekirurgiske avdelinger i Norge sier det er påfallende hvordan Ullevål nektes å utføre hjertekirurgi på områder hvor de mener å kunne dokumentere gode resultater, mens Rikshospitalet stryker og utsetter operasjoner på grunn av manglende kapasitet.

I høst meldte TV2 at åtte pasienter har mistet livet mens de ventet på utredning for alvorlig hjertesykdom.

Også fra andre steder i landet kommer det sterke reaksjoner:

KRITISK: Overlege Asbjørn Karevold ved St. Olavs hospital i Trondheim mener OUS har et ledelsesproblem. Foto: GEIR OTTO JOHANSEN/VG

- Rikshospitalet har ringt til oss, til Bergen og Tromsø for å høre om vi har ledig kapasitet til å avhjelpe dem med operasjoner, fordi køen er så lang, og pasienter har dødd i køen. Samtidig vet vi at det er ledig kapasitet på Ullevål, mens de blir ikke spurt. Dette fremstår som underlig. Det er et ledelsesproblem som går igjen etter at man har opprettet OUS, sier klinikksjef Asbjørn Karevold ved Klinikk for torakskirurgi ved St. Olavs hospital i Trondheim.

Lite miljø

- Torakskirurgene består av et miljø på et 30-talls mannlige kirurger og én kvinne i faste stillinger. Vi er et lite miljø hvor vi kjenner hverandre godt. Ullevål har meget oppegående og kompetente kirurger, som ikke står tilbake for noen av oss, sier Karevold.

Uroen har økt etter at legen som fikk kritikk av Helsetilsynet etter at en pasient ble tatt av operasjonsbordet på Ullevål for ett år siden, ble konstituert som leder for hjertekirurgisk avdeling på OUS. Legen overtok etter legendariske Odd Geiran.

Alvorlig hjertesyke John Currie (70) ble vekket opp fra narkose rett før operasjonen på Ullevål - og satt i behandlingskø på Rikshospitalet. Han døde to uker senere.

Flere ansatte ved Rikshospitalet og Ullevål opplyser til VG at hendelsen opprørte ansatte på sykehuset, og knyttes til intern dragkamp om «prestisjeoperasjoner».

Currie-saken ble også politianmeldt, men henlagt på grunn av sprengt kapasitet. Den ble gransket av Helsetilsynet, som ga vedkommende lege kritikk.

- Omfattende konflikter

Samme person har søkt til den permanente sjefsstillingen. Det har fått mange, både ved OUS og ellers i fagmiljøet, til å steile.

«Det er videre påfallende at man konstituerer som leder for torakskirurgisk avdeling OUS, etter Odd Geiran, en kollega som fikk påpakning fra fylkeslegen om kritikkverdig administrativ omhendetaking i forbindelse med pasienten som u-operert ble tatt av bordet på Ullevål for ett år siden», skriver Lie i brevet til sykehusdirektøren.

VG har vært i kontakt med den konstituerte avdelingslederen, som har fått forelagt kritikken som fremkommer. Han skriver i en sms til VG at han ikke har noen kommentarer, og henviser til klinikkleder Otto Smiseth. Smiseth svarer på vegne av OUS nederst i denne saken.

- Det er et en trussel for dette miljøet at de ikke klarer å få de to enhetene til å samfungere. Dette dreier seg om omfattende konflikter som utelukkende er destruktivt for norsk hjertekirurgi. Rikshospitalet har nasjonale funksjoner innen torakskirurgi som fort blir truet dersom konfliktnivået opprettholdes, sier klinikksjef Karevold ved St. Olavs hospital.

Og han tilføyer:

- Det fremstår for oss som underlig at man nå i syv måneder har lett etter en ny leder for dette fagområdet.

Også klinikksjef Rolf Busund ved Universitetssykehuset i Nord-Norge(UNN) er klar på at den nye sjefen må kunne forene de to fagmiljøene på Ullevål og Rikshospitalet.

Bare slik mener han de kan nyttiggjøre seg de samlede ressursene på en måte som kommer pasientene til gode, og som sikrer at OUS kan ivareta sine to fastlagte landsfunksjoner for transplantasjoner og barnehjertekirurgi.

Ringvirkninger i nord

- I tillegg er avdelingen ved Rikshospitalet den eneste i Norge som setter inn mekaniske hjertepumper til langtidsbruk hos pasienter som venter på transplantasjon. Særlig representerer den siste gruppen et stort problem for oss, sier Rolf Busund.

Han understreker at det er køer på transplantasjoner, og mange pasienter som trenger mekanisk sirkulasjonsstøtte i påvente av transplantasjon.

- I to perioder i år hadde vi tre pasienter samtidig til slik behandling. Det la beslag på store deler av intensivkapasiteten vår, sier klinikkssjef Busund.

Han understreker at UNN i dag hverken har kapasitet eller er spesialisert nok til å behandle disse pasientene utover den akutte fasen.

OUS: - En grundig prosess

Oslo universitetssykehus har fått forelagt kritikken. Klinikkleder Otto Smiseth ved Hjerte- lunge- og karklinikken svarer følgende på vegne av OUS i en e-post til VG:

- Oslo universitetssykehus har hatt en grundig ansettelsesprosess. Ny leder er ansatt. Tillitsvalgte har vært med hele veien i prosessen, skriver Smiseth.

Sykehuset vil foreløpig ikke opplyse om hvem som har fått stillingen, fordi alle søkere ikke er informert.

- Vi erkjenner at dette er en avdeling der det har vært interne konflikter. Likevel har vi kunnet dokumentere at behandlingsresultatene ved hjertekirurgi er blitt stadig bedre etter sykehusfusjonen, både ved Ullevål og Rikshospitalet. Det er i 2013 ansatt lokal leder for driften ved Ullevål og han har gjort en veldig bra jobb med å bedre samarbeidet innad i avdelingen, skriver Smiseth videre, og tilføyer:

KLINIKKLEDER: Otto Smiseth ved Hjerte-, lunge- og karklinikken ved Oslo universitetssykehus svarer på vegne av sykehuset på kritikken. Her er han avbildet ved en annen anledning. Foto: ANDREA GJESTVANG

- En hovedoppgave for ny avdelingsleder vil være å styrke samarbeidet mellom kirurgimiljøene på Ullevål og Rikshospitalet. Samtidig vil det bli arbeidet med å videreutvikle tilbudet til de andre sykehusene i landet.

- I dag er Oslo universitetssykehus på topp internasjonalt når det gjelder tilbud om hjerte- og lungetransplantasjon. Likevel ser vi nye utfordringer og behov for å videreutvikle dette. Ventetiden for hjertekirurgi har aldri vært kortere og er nå under 14 dager. Den nye leder vil måtte bruke energien på å se fremover og å videreutvikle behandlingstilbudet til norske hjertepasienter, avslutter Smiseth.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder