MÅ TA DEBATTEN: President i Svømmeforbundet, Per Rune Eknes, mener idretten må være ærlig på at den ikke er åpen for alle barn og unge. Her i Risenga svømmehall i Asker.

MÅ TA DEBATTEN: President i Svømmeforbundet, Per Rune Eknes, mener idretten må være ærlig på at den ikke er åpen for alle barn og unge. Her i Risenga svømmehall i Asker. Foto:Magnar Kirknes,VG

Klasseskillet i barneidretten: Svømmesjefen: – Så dyrt at barn fra ressurssvake familier ikke deltar

Treningsavgifter kan koste mellom 20.000 og 50.000 kroner i svømming

I idretter som langrenn, alpint og svømming er barn og unge sjanseløse på å hevde seg uten foreldre med god økonomi og en viss kompetanse på utstyr og trening.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Det hevder svømmepresident, idrettspappa og kandidat som ny idrettspresident, Per Rune Eknes.

Han mener tiden er overmoden for å ta debatten om det økende klasseskillet i idretten. For den dreier seg slett ikke bare om langrenn, alpint, fotball og hockey, som VG har fokusert mest på.

– Også i min idrett, svømming er deltakelse blitt så kostbart at barn fra ressurssvake familier sjelden deltar aktivt, sier Eknes.

Les også: Nå kommer nordmenn til verden med egen smørebod

– Det er ikke lenger nok å ha en pappa eller mamma som står på bassengkanten og heier. Ofte koster instruktør og leie av svømmehall et sted mellom 20.000 og 50.000 kroner i året for en aktiv ungdom som svømmer. I tillegg kommer tid og kostnader til reiser og kjøring. Da blir det et klasseskille i idretten. Det er ingen tvil om det, legger han til.

Eknes har lang erfaring som idrettsleder og president for Norges Svømmeforbund. Han har i mange år kjempet en kamp for å fylle tomme, nedlagte svømmebasseng med vann. Nå påpeker han at det kun er en myte at alle som vil får være med.

– De barneutøverne som ikke har støtte fra et ressurssterkt hjem har ikke en sjanse til å hevde seg. Idrettene krever masse kjøring, tid, oppfølging, kjøp av utstyr og betaling av kontingenter og treningsavgifter. Det er blitt mye større krav til at foreldrene er støttespillere for barna enn det var tidligere, sier Eknes

Økende forskjeller

Han etterlyser at flere tar ordet med sikte på å erkjenne- og gjøre noe med de økende forskjellene.

– Nå er det på tide å ta denne debatten, den er ikke tatt før. Vi må stille spørsmål ved om den tradisjonelle driften av barne- og ungdomsidretten er den mest bærekraftige. Idrettens mål er at alle skal kunne delta, men i praksis er det ikke slik. Tiden er overmoden for å se på en type heldagsskole der idretten er integrert og der instruktører får lønn av kommunen.

– På den andre siden kan vi spørre oss om det ikke er greit med en viss egenbetaling for at et barn er med på idrett. En rørlegger tar betalt for å ta seg av familiens vannlekkasje. En trener eller instruktør må vel kunne ta seg betalt for å ta seg av familiens barn og idrettsutøvelse? Så lenge det er et kompetansegrunnlag bak instruksjonen.

Mangler betalingsevne

– Vi bruker stadig mer penger på personlige formål. Sånn sett er større pengebruk på barnas idrett en naturlig utvikling.

– Men det finnes altså familier med barn som vil drive idrett – som mangler betalingsevne?

– Ja, uten betalingsevne er det dessverre ofte vanskelig å delta i idrett. Derfor må det legges sterkere vekt på å unngå dette skillet mellom barna. Vi i idretten er der ikke for alle. Vi er for eksempel irrelevante for mange familier med innvandrerbakgrunn.

– Hva skal til for at barn og unge kan delta på mer like vilkår?

– Det offentlige må nok bidra mye sterkere gjennom å betale instruktører, trenere og drift av anlegg og/eller så kan det legges til rette egne fondsmidler som kan tilfalle barn og unge etter en viss behovsprøving, svarer Eknes.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder