Politisjef: Ble varslet om at Jensen var «møkkete»

OSLO TINGRETT (VG) Eirik Jensens kontakt med Gjermund Cappelen gir ingen mening for sjefen hans, politiinspektør Einar Aas.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Da Aas vitnet i retten påpekte aktor Guro Glærum Kleppe at de har sikret 1500 kommunikasjonshendelser mellom politioverbetjent Eirik Jensen og hasjsmugler Gjermund Cappelen.

– Kjente du til kontakten mellom dem, spør Kleppe.

– Nei. Dette er på siden av vår virksomhet. Det gir ikke mening så lenge det er på siden av virksomheten. Jeg regner med at etterforskningen kan klargjøre det ytterligere, svarer Einar Aas.

Han er sjef for Seksjon for organisert kriminalitet, hvor Eirik Jensen arbeidet før han ble flyttet til staben til visepolitimester Sveinung Sponheim i 2013.

SISTE NYTT: Følg rettssaken direkte her.

Jensen har vært klar på at Cappelen var en kilde og at det derfor ikke finnes noe regelverk som regulerer kontakten. Aas avviser dette, og sier at en så omfattende kontakt vil bli regnet som informantbehandling.

– Skal man drive med informantbehandling, så er det under helt spesielle strukturer og instruksverk. Det som har foregått her, er et privat anliggende – i beste fall, sier politiinspektøren.

Aas påpeker at dersom man skulle fulgt reglene for informantbehandling, så ville det vært «et voldsomt volum» med logger som beskrev formålet med kontakten og hva det ble snakket om.

– Ble kalt «møkkete tjenestemann»

Ifølge Aas ble han varslet om Eirik Jensen allerede i 2003, mens han arbeidet i politiet i Asker og Bærum. I forbindelse med en aksjon mot MC-miljøet, kalt «Operasjon bobil», ble Jensen brukt som ekspertvitne i retten.

– Et stykke ut i løpet ble jeg kontaktet av egne mannskaper i Asker og Bærum som mente at Oslo politidistrikt hadde en tjenestemann som ikke opptrådte regulært. Jeg er redd for at begrepet «møkkete tjenestemann» ble benyttet, forteller Einar Aas.

– Eirik Jensen ble også nevnt med navn. Jeg valgte å orientere politimesteren om det mine mannskaper hadde fortalt meg. Jeg ba ham om å ta kontakt med politimesteren i Oslo, legger politiinspektøren til.
– Ble det gjort, spør Kleppe.
– Jeg fikk aldri noen tilbakemelding på den seansen.

Da Aas startet i Oslo-politiet i 2009 hadde han ikke glemt episoden fra tiden i Asker og Bærum.

– Men jeg bestemte meg for å se tingene selv, forklarte han.

– Han hadde et grusomt rykte

Ifølge Einar Aas ble han også kontaktet av politiet i Trondheim som mente Jensen drev «irregulært». Politiinspektøren fortalte ikke Eirik Jensen om innholdet i varslingene.

– Det jeg tok opp var at han hadde et grusomt renommé og rykte, sier Aas, og legger til at det ikke virket å bekymre Jensen.

I løpet av de neste årene fikk han fire henvendelser fra fire ulike personer på seksjonen. De inneholdt etter hans mening veldige tunge beskyldninger mot Eirik Jensen.

Ingen av dem ønsket Jensen tilbake til avsnittet Spesielle operasjoner.

– Det var under henvisning til manglende tilstedeværelse og at det ikke var sammenheng mellom liv og lære hva gjaldt informantbehandling. Yngre mannskaper skjønte ikke at sjefen drev etter andre prinsipper enn det som var pålagt dem, forklarte Aas.

Les også: Aas til Jensen: «Du må rett og slett jekke deg ned litt»

– Hva gjorde du med dette?

– Når man får denne typen henvendelser, så gjelder det å ha en fot i bakken. Jensen var en voksen mann og hadde signalisert at han ønsket å gå av med pensjon ved fylte 57 år, svarte Aas.

En politibetjent hadde også et lydopptak hvor det kom frem at Jensen muligens drev irregulær omgang med kriminelle. Dette var tilbake i 2009.

– En annen betjent sendte bekymringsmelding om at vi hadde en tjenestemann som drev urent trav. Navnet var i disse sammenhengene Eirik Jensen. Disse betjentene henvendte seg til meg uavhengig av hverandre, forklarte Aas.

Nyhetsvarsel: Få push til mobilen fra retten

Politiinspektøren forklarte at det er vanskelig for en politimann å beskytte seg mot slike påstander.

– Jeg konfererte med visepolitimesteren. Det ble konkluderte med at informasjonen om Jensen ikke var konkret nok til å ta kontakt med Spesialenheten, forklarte Aas.

Han forteller at han ikke har opplevd noen annen polititjenestemenn som har vært utsatt for så mange beskyldninger, påstander og ryker.

– Kan det være så mye røyk uten ild? Det var et sentralt spørsmål for meg, forteller Aas i retten.

– Tok du det opp med ham, spør dommer Kim Heger.

– Ja. Jeg tok opp påstandene som kom fra flere steder i norsk politi, men ikke fra kollegene internt. Jeg sa at jeg anså arbeidsstilen hans som kontroversiell og at det var en belastning for ham, seksjonen og meg. Jeg sa også at det utløste rykter og spekulasjoner, men den første til å korrigere var ham selv, og det forventet jeg, svarte Aas.

Jensen ba selv om pause

I april 2011 ba Jensen selv om en «time-out». Pausen ble innvilget, men en retur til Spesielle operasjoner (SO) ble ikke innvilget.

– Eirik Jensen begrunnet det med at han var sliten, og at han trengte en pause. Han så sliten ut også da han kom inn på kontoret, og han gikk da over i en rådgiverstilling hos meg, forklarte Aas.

Ifølge politiinspektøren, snudde situasjonen seg fort etter dette, og de ble enige om å formalisere rollen hans som rådgiver. Jensen skrev da sin egen stillingsinstruks med hovedvekt på å ivareta sin spesialitet innenfor MC-miljøet, dialog og gjengmiljøet.

– Instruksen hadde et spesielt innhold og fasong, med alt fra jobbing på gateplan til å sitte ved siden av meg, forklarte Aas.

I avhør har politiinspektøren forklart at Jensen skulle avvikle alt av informanter – og i den grad det skulle drives, så skulle det skje i henhold til instruks.

– Instruksen var en betingelse fra Jensen for å gå over i rådgiverposisjonen, forklarte Aas.

I 2012-2013 ble det nasjonale prosjektet, som Jensen var en del av, lagt ned.

– Det ble anbefalt lagt ned av meg, og politimesteren la det ned. Det var da instruksen ble tema. Jensen var fornærmet og ønsket formaliteter, forklarte Aas.

- Hvordan var forholdet når han skulle jobbe nærmere deg?

– Det utviklet seg nok negativt, sier Einar Aas og fortsetter:

– Vi måtte finne en løsning, og jeg tror han ble så muggen og snurt. Etter hvert omtalte han seksjonen og meg på en slik måte at jeg måtte foreta meg noe, svarte Aas.

I løpet av første halvår 2013 ba politiinspektøren om å få flyttet Jensen enda en gang.

– Et hell i uhellet, så kom Prosjekt 2022, som Jensen syntes var interessant, forklarte politiinspektøren.

Jensen skulle også på et tidspunkt ha med seg en læregutt for erfaringsutveksling, men dette gikk ikke spesielt bra, ifølge politiinspektøren.

– Det haltet. Det ble aldri noe dreis på det. Isteden hadde Jensen med seg en annen rådgiver, forklarte Aas.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder