Rødt rapper Joe Bidens skatte-idé: Vil innføre milliardærskatt
Milliardærer betaler en langt mindre andel skatt av sine inntekter enn vanlige lønnsmottagere. Nå vil Rødt lukke dette gapet og foreslår en egen milliardærskatt, inspirert av USAs president Joe Biden.
– Vi har to skattesystemer i Norge: Ett for vanlige lønnsmottagere, og ett for en bitte liten elite som lever av aksjeutbytte. Nå er tiden inne til å tette noen skattehull, sier Rødts nestleder Marie Sneve Martinussen til VG.
I 2023 diskuterer alle partiene det norske skattesystemet. Regjeringen forbereder endringer i skatten etter at skatteutvalget kom med sin rapport i desember.
Halv skatt for de rikeste
Rødts forslag til nye skattegrep handler ikke overraskende om at de rikeste i Norge skal betale mer skatt.
Mens sykepleiere, lærere og folk som lever av trygd betaler om lag 22 prosent av sin inntekt i skatt, viser beregninger fra Statistisk Sentralbyrå at de 0,1 prosent aller rikeste i Norge bare betaler om lag 11 prosent skatt av sine inntekter.
– Stortinget har aldri vedtatt at de aller rikeste i Norge skal betale mindre skatt per krone enn sykepleiere, og jeg tror ikke at noen av partiene mener det heller. Veldig mye i skattesystemet er basert på at de rikeste teoretisk skal betale skatt, men i praksis ikke gjør det, forklarer Martinussen.
Hun viser til at også Aps tidligere nestleder Hadia Tajik har kalt den gjeldende skattemodellen for de aller rikeste, for en «ulikhetsmaskin» som må gjennomgås på nytt.
Stjal idé fra Biden
Nå har Rødt lagt en plan med forslag for å tette disse hullene. Ett stort grep er inspirert fra USA, kapitalismens høyborg:
– VI har stjålet Joe Bidens skattegrep: en egen milliardærskatt, sier hun.
I 2023-budsjettet lanserte USAs president forslaget som betyr at urealiserte aksjeinntekter legges på toppen av all skattepliktig inntekt og beskattes med minimum 20 prosent. Når aksjene i fremtiden blir solgt, kommer den innbetalte skatten til fradrag.
Rødt vil sette denne skatten til 25 prosent.
Bidens milliardær-skatt har møtt sterk motstand i den amerikanske kongressen. Men Rødt-nestlederen tror at forslaget vil ha større sjanse her i Norge.
Selvbestemt skatt
– Skatteutvalget skriver at norske aksjonærer har mer enn 3000 milliarder kroner i inntekter, som ikke er beskattet på grunn av fritaksmetoden, sier hun.
FritaksmodellenFritaksmodellenAksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og en del andre selskaper og sammenslutninger er etter skatteloven i stor grad fritatt for skatt på aksjeutbytte og for gevinst ved realisasjon av aksjer. sier at inntekter fra verdiøkning og utbytte fra aksjer er skattefrie mellom selskaper. Disse kapitalinntektene blir skattepliktige for skattyteren den dagen de tas ut til personlig forbruk – fratrukket et skjermingsfradrag.
Ifølge Rødt er konsekvensen av denne modellen at de aller rikeste selv kan bestemme når de vil betale skatt, eller om de vil utsette skatten for alltid.
Martinussen vil derfor fjerne både fritaksmetoden og skjermingsfradraget skjermingsfradraget Skjermingsfradraget er et skattefradrag for privatpersoner, slik at en del av inntektene fra aksjeutbytte og gevinst ved salg av aksjer, er skattefritt. Skjermingsfradraget beregnes ut fra en skjermingsrente som skatteetaten fastsetter år for år. for at denne formen for kapitalinntekt skal føres fram til beskatning.
– Tall vi har fått fra Finansdepartementet, viser at folk med formue over 100 millioner kroner hadde i gjennomsnitt 2,2 millioner kroner i ubenyttet skjermingsfradrag, som dermed blir en friinntekt før de må betale skatt. Det kan sammenlignes med vanlige lønnsmottagere, som ikke kan tjene mer enn om lag 70 000 kroner før inntektene blir skattepliktig, sier Marthinussen.
– Det er en viktig grunn til at de aller rikeste betaler mindre skatt per krone enn en vanlig sykepleier, legger hun til.
Exit-skatt
I sine forslag til skatteomlegginger, vil Rødt at rike som flytter ut av Norge, må gjøre opp for såkalt latent skatt latent skattLatent skatt er skatt som ikke har blitt beregnet, og som ikke har forfalt til betaling. Det er skatt som betales det året hvor eieren personlig eventuelt selger aksjene eller tar ut utbytte. først. Den nye SV-lederen Kirsti Bergstø fremmet et lignende forslag til exit-skatt i sin landsmøtetale.
– Vi vil kreve at alle må betale skatt av sine urealiserte gevinster, slik Tyskland gjør, før de flytter til utlandet, sier Martinussen.
Rødt vil også skjerpe skatteplikten for forbruk gjennom selskap, som blant annet skulle ramme eget bruk av privatfly. Regjeringen har utredet en slik skatteendring, men i fjor høst varslet regjeringen at innføring ville bli utsatt.
På rett spor
– Rødt har rett i at personer som har store ubeskattede formuer som er bygget opp i selskaper, er en fordelingspolitisk utfordring som politikerne må se nærmere på, sier økonomiprofessor Guttorm Schjelderup til VG.
Han leder senter for skatteøkonomi ved NHH, Norges Handelshøyskole. VG har forelagt Rødts skatteforslag for Schjelderup.
Han mener Rødt er på rett spor når partiet angriper prinsippet om at de aller rikeste kan utsette beskatningen av latente skattekreditter inn i evigheten. De store latente eierinntektene skyldes ubeskattede aksjeinntekter i selskapene.
– Disse kan utsettes til evig tid om de ikke utbetales som utbytte til eierne. Verdiene kan derfor overføres i generasjoner og reinvesteres og derigjennom skape dynastieffekter. Utsatt skatt må en dag falle til beskatning, sier han.
– For dårlig
Skatteutvalget pekte på at utsatt skatt kan svekke demokratiet fordi det gir økt ulikhet, noe som fører til at de rikeste gjennom lobbyisme kan påvirke samfunnsutviklingen.
Schjelderup tar for gitt at det kommer en politisk debatt om exit-skatt etter at et antall rike nordmenn har flagget ut og flyttet formuer til Sveits de siste årene.
– Regjeringen har sagt at de har opphevet dagens flytteregler, men vi vet egentlig ikke hva slags regler som gjelder for de som flytter ut nå. Det er for dårlig, for det er viktig med forutsigbarhet, sier han.
Støtter ikke Biden-modellen
– Vil Rødts skatteforslag føre til større utjevning?
– Rødt tar utgangspunkt i at de aller rikeste betaler forholdsmessig mindre skatt enn andre grupper. Skatt skal betales etter evne, og de som har størst evne betaler nå minst skatt. Derfor vil Rødt fjerne fritaksmodellen, men de sier ingenting om hva de vil erstatte den med. Og det er ikke sikkert at å fjerne fritaksmodellen er det grepet som gir mest omfordeling hvis det er det Rødt ønsker.
– Er det en god idé å kopiere Joe Bidens milliardær-skatt til Norge?
– Det er vanskelig å se at Bidens modell er direkte overførbar til norske forhold, og det er uklart for meg hvordan Rødt vil gjennomføre den. Det må i så fall utredes grundig, sier Schjelderup.