EMILIE ENGER MEHL: Justisministeren har gitt flere ulike forklaringer om stillingskravene til lokalt PST-ansatte.

Justiskomiteen om PST-varsler: − Uforståelig at Mehl ikke griper inn

Justisministeren bidrar til å skape usikkerhet om reglene som førte til at varsleren Øyvind Tenold ble sagt opp, mener leder av justiskomiteen på Stortinget, Per-Willy Amundsen.

Publisert:

– Det er urovekkende at justisministeren ikke ser ut til å ta ledelsesansvar i saker som stiller politiet i et dårlig lys og selv bidrar til å skape usikkerhet, sier Amundsen.

I en rekke artikler har VG fortalt hvordan Øyvind Tenold ble sagt opp fra stillingen som leder for Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i Vest politidistrikt – etter å ha varslet på flere av Norges mektigste politiledere.

Da Tenold skulle tilbake på jobb i 2019, etter ett års permisjon, fikk han beskjed om at han måtte autoriseres to ganger for å få tilgang til de hemmelige PST-dokumentene: Først av politimesteren. Så av sjefen for PST.

Tenold mener kravet ble konstruert for å kvitte seg med ham.

MISTET JOBBEN: I juni ble Øyvind Tenold sagt opp som sjef for PST Vest.

Onsdag fortalte justisminister Mehl Stortinget at kravet om dobbel autorisering er lov.

I dag kan VG avdekke at tre dokumenter fra hennes eget departement forteller det stikk motsatte: Kun politimesteren skal autorisere lokalt ansatte i PST.

Samtlige dokumenter er utarbeidet etter at PST mener kravet om dobbel autorisasjon ble innført:

  • 2017: I Justisdepartementet oppdragsbrev til Politidirektoratet fremkommer det at ansvaret for sikkerhetsmessig oppfølgning av ansatte ved PSTs distriktsenheter tilligger politimesteren.
  • 2019: «Ansvar og myndighet for autorisasjon ligger hos arbeidsgiver (politimesteren, red.anm.),» står det i departementets rapport om varselet til Øyvind Tenold.
  • 2020: «Det er politimesteren som treffer den endelige beslutningen i sak om autorisasjon av sine medarbeidere,» skriver Justisdepartementet i et brev til Politidirektoratet. 

– Slik denne saken har utviklet seg, med den informasjonen VG har frembrakt, blir Øyvind Tenolds fremstilling av saken bare mer og mer troverdig, sier Per-Willy Amundsen.

Han kaller det oppsiktsvekkende at Emilie Enger Mehl legger til grunn en oppfatning av sikkerhetslovens regler om autorisasjon, uten å informere om at departementet tidligere har ment det motsatte.

– I tillegg hersker det tvil om når kravet om dobbel autorisasjon skal ha blitt innført, ulike årstall har blitt referert. Da fremstår det ikke direkte tillitvekkende at justisministeren overfor Stortinget kommer opp med et helt nytt tidspunkt basert på et dokument som er unntatt offentlighet, sier Amundsen.

KRITISK: Leder for Per-Willy Amundsen.

Bidrar til mer forvirring

Både Carl I. Hagen (Frp) fra Stortingets kontrollkomité og Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) i justiskomiteen har sendt skriftlige spørsmål til Mehl. Onsdag fikk Thorsvik svar om at kravet om dobbel autorisering er lovlig.

Mehl svarer ikke på spørsmålet om når kravet ble innført, men henviser til interne dokumenter i PST som beskriver at denne praksisen har vært gjeldende «over tid» – fra og med 2017. Også justispolitiker Thorsvik (V) kaller innholdet i dokumentene fra Justisdepartementet for oppsiktsvekkende.

– Mehl har sagt at kravet eksisterer, men hennes eget departement forteller at kravet ikke eksisterer. Det henger ikke på greip, sier Thorsvik.

Hun mener justisministeren nå bidrar til å skape mer forvirring.

– Hun gir inntrykk av at hun ikke ønsker å rydde opp og skape klarhet. Det burde være i hennes interesse, for noe annet kan føre til mistillit i befolkningen, sier Thorsvik.

Misforstår loven

En av Norges fremste eksperter på sikkerhetsloven, Carsten Rapp, har uttalt til VG at en autorisasjon fra PST er i strid med sikkerhetslovens intensjoner.

Flere ganger har justisministeren endret svar om hvorvidt kravet er lovlig, og når det ble innført.

Politiets sikkerhetstjeneste har ikke ønsket å besvare spørsmålet. Det har heller ikke Politidirektør Benedicte Bjørnland som var sjef for PST i både 2017, 2018 og frem til våren 2019.

– Jeg forstår ikke hvorfor ingen spør Bjørnland om hun innførte dette kravet, sier Øyvind Tenold.

– Hvis hun ikke kan vise frem dokumentasjon, er oppsigelsen min tuftet på luft.

VIL IKKE INTERVJUES: VG har flere ganger bedt politidirektør Benedicte Bjørnland om intervju.

Carl I. Hagen sier til VG han fornemmer at stillingskravet som ble rettet til Øyvind Tenold, skyldes at et ønske om å få ham fjernet fra jobben.

– Jeg kommer til å sende Mehl et nytt skriftlig spørsmål: Hvor mange lokale PST-tjenestemenn er autorisert av både politimesteren og PST?

Per-Willy Amundsen reagerer på at justisministeren og departementet henviser til Politiets sikkerhetstjeneste – uten å gi klare svare selv.

– Det er uforståelig at justisminister Mehl ikke griper inn og instruerer eget departement og underliggende etater. Statsrådens nøling er dessverre egnet til å skade politiets anseelse, sier Amundsen.

– Nå fremstår det som om hun lar seg styre av eget embetsverk og underliggende etater. Vi så det samme i Sjøvold-saken hvor hun pekte på alle andre, til og med tidligere politisk ledelse, uten å ta ansvar selv.

Mistet jobben

Øyvind Tenold nektet å stille til autorisasjonssamtale med PST i frykt for at de ville fatte en negativ autorisasjonsavgjørelse. Dette førte til at han ble sagt opp fra stillingen som leder for PST Vest i juni i år.

VG har stilt Justisdepartementet flere spørsmål om autorisasjonskravet Tenold ble forelagt:

  • Vil justisminister Mehl gjøre noe for å full klarhet i om dagens ordning er lovlig?
  • Vil Mehl gjøre noe for å klarhet i hvilket tidspunkt regelendringen trådte i kraft?
  • Har Mehl vært kjent med at departementet i flere dokumenter har fastslått at kun politimesteren skal autorisere lokalt ansatte i PST?

Spørsmålene står ubesvart.

Publisert:

Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med Kickback.no