Guri Melby ut mot Tonje Brenna: − Hun bør si unnskyld

Tirsdag uttalte kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) til VG at digitaliseringen som har skjedd rundt norske barn har vært «litt bevisstløs de siste årene». Det får Venstre-leder Guri Melby til å reagere.

Brennas uttalelse kom i et møte med initiativtagerne bak et opprop for mindre skjermbruk i barneskolen.

Venstre-leder Guri Melby, som var kunnskapsminister i Erna Solbergs regjering, tar avstand fra Brennas virkelighetsbeskrivelse av norske klasserom.

– Det er en uttalelse som ikke har rot i virkeligheten, og som bidrar til en fortelling om norsk skole som er svært negativ. Brennas utspill er fullstendig kunnskapsløse, og er ikke basert på forskning, men en magefølelse om hva man synes er bra for barna og ikke, sier hun til VG.

De siste dagene har Melby blitt kontaktet av fagfolk og lærere som har latt seg provosere av uttalelsen. Blant annet omtalte en lærer på en skole i Drammen Brennas uttalelser som «sjokkerende, skuffende og skikkelig irriterende» i en kronikk i Drammens Tidende tirsdag.

– Jeg mener hun bør si unnskyld til alle lærere som har gjort en samvittighetsfull jobb, legger Melby til.

– La oss heller snakke om aldersgrenser

Blant dem som møtte Brenna i Kunnskapsdepartementet i Oslo mandag, var Siri Sjøgren Selmer, initiativtageren bak Facebook-gruppen «Opprop mot mindre skjermbruk i barneskolen». Skuespiller Ane Dahl Torp deltok også på møtet. De etterlyser klare rammer fra norske politikere om skjermbruken i småskolen.

Bakgrunn: Profilerte nordmenn tar til orde for mindre skjermbruk i skolen

Melby ønsker på sin side ikke å innføre kategoriske føringer for digitale læremidler. Hun viser til sitt tidligere arbeid med den nye læreplanen fra 2020, som ble laget i tett samarbeid med utdanningssektoren.

– Ønsket om å lage veldig klare kjøreregler for skjerm, bryter med prinsippet om metodefrihet i skolen. Det er lærerne som kjenner elevene best, og forstår hvordan opplæring fungerer. Så trenger skolene og lærere kontinuerlig kompetanseheving for digitale strategier, sier hun.

– Regjeringen har vedtatt å nedsette et utvalg som skal oppsummere kunnskapsgrunnlaget og foreslå tiltak knyttet til barn og unges skjermbruk. Er ikke det å innhente kompetanse, slik du snakker om?

– Jo, og jeg er alltid for å hente inn ny kompetanse. Men jeg reagerer litt på ordet skjermbruk. Det rommer så mye. Alt fra en app som lærer deg å redigere videoer eller skrive en fortelling, til sosiale medier og reklame. Jeg er redd for å sette et likhetstegn mellom «skjerm» og «problematisk». La oss heller snakke om aldersgrenser på sosiale medier, reklame og tech-gigantenes makt, istedenfor å diskutere en matte-app på skolen, svarer Melby.

Oppfordrer til lokale løsninger

Venstre-lederen mener skjermene kan bidra til å utjevne forskjeller i klasserom.

– Hva med alle barn med spesielle behov, der bruk av skjerm og digitale verktøy er en viktig del av hverdagen? Læringsbrettene skal jo være en del av en miks, som også inkluderer fysisk aktivitet, penn og papir.

– Men trenger barn i 5.-6-årsalderen å få en iPad på skolen?

– Så lenge iPaden brukes bevisst og riktig på skolen, tror jeg de yngste også kan få god læring med den, svarer Melby.

Hun oppfordrer foreldre som opplever problemer med barnas skjermbruk i skolen til å engasjere seg lokalt, eksempelvis gjennom FAU.

– Enkelteksempler på feil bruk finnes innenfor absolutt alt vi holder på med i skolen, sier Melby.

Ap: – Godt grunnlag

Tonje Brennas pressekontakt opplyser til VG om at kunnskapsministeren ikke har tid til å kommentere Melbys uttalelser før pinsehelgen.

Isteden uttaler statssekretær Kjetil Vevle (Ap) seg om kritikken.

– Jeg mener det er godt grunnlag for å si at det har vært for lite bevissthet om flere sider ved digitaliseringen de siste årene. Mange skoler jobber godt med dette, og lærerne gjorde en utmerket jobb under pandemien. Men, vi har også sett at elevenes personvern er for svakt ivaretatt, mener Vevle.

Han sier Kunnskapsdepartementet vet at mange lærere, skoler og skoleeiere etterlyser mer støtte når de skal velge mellom digitale løsninger og læremidler.

– Vi vet fra GrunnDig-prosjektet ved Universitetet i Stavanger at det er et stort potensial, men at det ikke er noen selvfølge at dette potensialet blir realisert. Det finnes ikke noen solid kunnskapsbase som lærere kan støtte seg til når de eksempelvis skal velge rutiner og aktiviteter innen de mange emnene og fagene de underviser i:

– Mange kommuner har heller ikke konkrete planer, hverken på kommune- eller skolenivå, for utvikling av lærere og elevers digitale kompetanse, sier Vevle.