MØTTE VG: William Nygaard er på oppdrag for Norske PEN, og traff VG. Foto: NILAS JOHNSEN

William Nygaard til VG: – Skuddene var et politisk-religiøst oppdrag

Willam Nygaard sier at de nye siktelsene slår fast at skuddene mot ham i 1993 var et politisk-religiøst oppdrag. Tegnene peker mot Iran, Libanon og Hizbollah.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Nygaard forteller VG at han er glad for siktelsene, som ble tatt ut to dager før foreldelsesfristen gikk ut. Han mener at siktelsene har flere viktige aspekter, som både bekrefter inntrykk han har hatt lenge, og som kaster nytt lys over saken.

les også

Nygaard-saken: Glad saken reddes fra glemselen

– Det er interessant at det er tatt ut siktelser som viser mot konkrete personer og som sier noe om begrunnelsen for handlingen. Det belyser det politisk-religiøse aspektet i attentatoppdraget, sier Nygaard til VG.

PRINSIPPFAST: William Nygaard sier de prinsipielle sidene ved den nye siktelsen er viktigst for ham. Foto: NILAS JOHNSEN

– Noen spør meg om jeg er lettet, men jeg føler primært en bekreftelse. Jeg har alltid vært klar på at skuddene mot meg handlet om fatwaen mot Salman Rushdie og hans bok «Sataniske vers». Andre spekulasjoner har jeg sett bort fra, fortsetter han.

Kripos har siktet flere personer for drapsforsøket mot den tidligere forlagssjefen i Aschehoug, i den 25 år gamle saken. Nygaard ble skutt og livstruende skadet utenfor sin bolig i Oslo, den 11. oktober 1993.

MED RUSHDIE: Forfatter Salman Rushdie og forlagsdirektør William Nygaard under den tradisjonelle hagefesten til Aschehougs forlag i 1992. Foto: Holm, Morten

Handler om ytringsfrihet

VG treffer Nygaard (75) under et observatøroppdrag for norske PEN. Kripos har bedt ham om ikke å opplyse hvilket land det er i. Nygaard er her for å følge en rettssak knyttet til kampen for ytringsfrihet. Og siden han brenner så sterkt for den kampen, er han glad for selve ordlyden i siktelsen fra Kripos.

– Denne saken har alltid handlet om det prinsipielle, nemlig ytringsfrihet. Jeg er veldig glad for at formuleringen om at handlingen fremstår som et «angrep rettet mot det trykte ords frihet» er tatt med, sier Nygaard.

– Se bredere enn Iran

Han forteller at han alltid har sagt til politiets etterforskere at han ikke ønsker å vite detaljer som han ikke kan fortelle videre. Slik er det nå også.

– Jeg kan si at det er flere enn én person, men jeg vet ikke antallet. Jeg vet at de er utenlandske statsborgere, som befinner seg i et land det vil være vanskelig å få en utlevering fra.

– Sikter du til Iran?

– Jeg mener man må se bredere enn bare Iran. Samtidig mener jeg helt klart at det er snakk om en handling med utgangspunkt i den iranske fatwaen mot utgivelse av Rushdie sin bok, sier Nygaard.

– Det vil forbause meg om ikke den iranske ambassaden kjente til at oppdraget fant sted, men jeg har ikke belegg for det, så det blir en spekulasjon fra min side, fortsetter han.

Tegn som peker mot Hizbollah

VG forstår at etterforskningen og de nye siktelsene peker mot den ekstreme, sjiamuslimske gruppen Hizbollah, som er knyttet til mullaregimet i Iran, og som har tilhengere i både Libanon og Syria.

Dagbladet skriver at to personer er siktet: Én med bånd til Iran og én med bånd til Libanon. NRK.no skriver at minst én av personene er fra Libanon, og at han har vært mistenkt i saken tidligere.

– Jeg vet ikke sikkert hvilke land det er snakk om, eller hvilke personer som er siktet, sier Nygaard til VG.

– Hva tenker du om at det har gått så lang tid, og at siktelsene først kommer rett før foreldelsesfristen?

– Noen vil kanskje si at det har gått merkelig lang tid. Men jeg er løsningsorientert. Jeg tenker det er bra at siktelsene kom nå slik at saken ikke skulle bli foreldet.

– Men har du tro på at noen faktisk blir tiltalt i saken?

– Jeg føler at man er kommet nærmere. Jeg føler en nysgjerrighet på hvem de som har gjort dette er, og hvordan de begrunner sin handling.

Bærer hendelsen med seg

Til tross for at en islamsk fatwa truet alle som ga ut Salman Rushdie sin bok på livet, var tanken på et attentat så fjern for Nygaard, at han trodde skuddene var et elektrisk støt fra bilen.

– Mitt primalskrik da jeg ble truffet kan ha skremt den eller de som skjøt. Det varslet også hun som så meg og ringte ambulansen. Jeg fikk faktisk en hyggelig sms fra henne i dag, forteller Nygaard.

Ellers vil han si minst mulig om hvordan skuddene har påvirket ham personlig, for hans fokus er på Rushdie-saken, ikke på Nygaard-saken, som han sier.

– Jeg har unngått offerrollen. Men det er en hendelse jeg bærer med meg fra livet. På samme måte som da mine barn ble født, og da jeg vant Junior-NM i hopp i Vikersund, med et hopp på 105,5 meter.

– Men tenker du ikke på at du faktisk kunne ha blitt drept den dagen?

– Jeg er glad jeg lever, og irritert over at jeg fortsatt har vondt i skulderen.

– Du reiser fortsatt i autoritære land med muslimsk flertall. Frykter du at du kan bli rammet igjen?

– Jeg holder en rolig profil, men jeg skjuler vanligvis ikke hvor jeg er. Det er noe Kripos har bedt om i denne konkrete situasjonen.

Negativ utvikling

Nygaard sier han fortsatt holder kontakt med forfatter Salman Rushdie. Han mener Rushdies bok var ett av de første tegnene på en konfrontasjon mellom autoritær islamisme og vestlige verdier.

– Isolert sett vant man kampen den gangen, ved at utgivelsen av boken ikke lot seg stanse av truslene. Men verdikonfrontasjonen har bare forverret seg, og er i en kritisk fase. Ytringsfrihet som verdi er også under press i den vestlige verden, sier Nygaard.

Han retter en stor takk til journalist Odd Isungset, som gjennom sitt dokumentarprogram «Blodsporene fra Dagaliveien», bidro til å holde fokus på saken.

– Både Odd og jeg ble varslet av Kripos i forkant av de nye siktelsene, sier Nygaard.

PS: I 2015 økte Fritt Ord, Aschehoug og Den norske Forleggerforening en dusør for oppklaring av saken til to millioner kroner. Nygaard opplyser til VG at denne dusøren ikke er utløst av de nye siktelsene.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder