Espen Erdal, leder av Cold Case-enheten i Kripos som ble opprettet senhøsten 2015 på ordre fra politidirektør Odd Reidar Humlegård og justisminister Anders Anundsen.
Espen Erdal, leder av Cold Case-enheten i Kripos som ble opprettet senhøsten 2015 på ordre fra politidirektør Odd Reidar Humlegård og justisminister Anders Anundsen. Foto: Tarjei Abelsen / VG

Cold Case skal løse uoppklarte drapsgåter – etter over to år er ingen dømt

INNENRIKS

BRYNSENG (VG) Cold Case-sjef Espen Erdal skal finne svar på uløste drapsgåter. Foreløpig har ikke arbeidet ført til domfellelser, men i to saker har «kalde spor» ført til gjennombrudd.

Publisert: Oppdatert: 05.08.18 19:45

På en tavle ved kontorpulten til Cold Case-sjef Espen Erdal henger et avisoppslag:

«31 uløste drapsgåter».

Små bilder av Birgitte Tengs, Tina Jørgensen, Trude Espås, Trine Frantzen og 27 andre som alle ble drept for mange år siden.

For første gang går Erdal ut med eksakt antall saker som enheten er inne i.

På pulten hans ligger det åtte uløste saker, hvor Cold Case-gruppen bidrar på ulikt vis.

– I noen av sakene er vi tungt inne etterforskningsmessig, mens vi i andre saker gir rådgivende bistand, sier Erdal, som leder Kripos’ Cold Case-enhet fra kontoret på Brynseng i Oslo.

Det er kjent at Cold Case er inne i drapene på Birgitte Tengs fra Karmøy, Tina Jørgensen fra Stavanger og Marie-Louise Bendiktsen fra Sjøvegan, samt Therese Johannessen-saken. Hun forsvant sporløst fra Drammen i 1988. De er også inne i den såkalte dagmamma-saken.

De tre resterende sakene ønsker ikke Erdal å opplyse konkret informasjon om nå.

Dette er sakene Cold Case-enheten ser på:

  • Tina Jørgensen forsvant 24. september 2000 etter å ha tilbrakt kvelden på byen sammen med kjæresten. På vei hjem ble hun sporløst borte. Til tross for omfattende søk ble ikke 20-åringen funnet før 26. oktober, og da ved en tilfeldighet. Her kan du lese mer om saken, som ble henlagt sist i 2017. Men Sør-Vest politidistrikt sette i gang ny etterforskning etter innspill fra Cold Case-enheten.
  • Therese Johannessen var ni år da hun forsvant sporløst fra Fjell i Drammen i 1988. En teori er at hun har blitt bortført til Pakistan, fordi en Pakistansk mann skal ha trodd at han var hennes far. Hennes mor har uttalt at hun tror datteren fortsatt lever. Alle sakspapirene har nå bli digitalisert, og skal gjennomgås av Cold Case-enheten fremover. Her kan du lese mer om saken, eller høre saken i sesong 2 av podkasten Uløst.

Én sak til domstolen

Foreløpig har kun én av sakene Cold Case har sendt tilbake til politidistriktene for videre etterforskning, kommet opp for domstolen.

Ett år gamle Martine døde i 2006. I fjor ble dagmammaen tiltalt for å ha utøvd vold som førte til ettåringens død, etter at Cold Case hadde bistått Sør-Øst politidistrikt i etterforskningen av saken.

I tingretten endte det med frifinnelse. Påtalemyndigheten anket dommen.

Erdal fulgte en av rettsdagene fra tilhørerbenken.

– Føles frifinnelsen som et nederlag for dere?

– Nei, det gjør den ikke, men jeg ønsker ikke å kommentere saken før den er ferdig behandlet ved domstolene, svarer Erdal.

– Er dagmamma-saken et eksempel på hvor vanskelig det er å bevise skyld i alvorlige voldssaker etter så mange år?

– Generelt er det en rekke utfordringer når det har gått lang tid, særlig kan informasjonen være vanskeligere tilgjengelig. Mens det er også muligheter ved at man kan se på saken med nye øyne, i tillegg til at man er kommet lenger når det gjelder forskning på ulike områder, både innenfor DNA, medisin og digitale spor, svarer Erdal.

Nye metoder

Til tross for ny teknologi og metoder er det ikke gitt at flere drap blir oppklart.

– Alle drapssaker i Norge har høyeste prioritet. Det betyr at det har vært brukt mye ressurser på omfattende og grundige etterforskninger. Derfor er det ikke enkelt å finne nye vinklinger på sakene, sier Erdal.

Cold Case-enheten har vært operativ siden januar 2016.

– Da dere startet opp, ble det satt et tidsmessig mål om når dere skulle ha bidratt til å oppklare et uløst drap?

– Det blir feil å sette tidsmessige mål på oppklaring, særlig på grunn av sakenes karakter. Fra dag én har vi hatt et klart og tydelig mål om vi skal bidra til oppklaring av flere av disse sakene. Vi setter oss tidsfrister underveis, men det blir hverken riktig eller mulig å sette tidsfrister på å oppklare slike saker.

Motiverende

Foreløpig har enheten bidratt til utvikling i dagmamma-saken i Ringerike og Sjøvegan-drapet i Troms.

Marie-Louise Bendiktsen ble funnet død 15. juli 1998 etter at huset hennes i Sjøvegan brant ned. Senere fant politiet ut at Bendiktsen var knivstukket flere ganger, og politiets teori er at brannen var et forsøk på å dekke over drapet.

Cold Case var sentral i etterforskningen av drapet i ett år før en mann ble pågrepet og siktet i saken, 20 år etter det fant sted. DNA knytter mannen til åstedet.

– Årsaken til at den saken ble gjenstand for nytt fokus, var innsatsen til enkelte personer i politidistriktet. Vi bisto etter hvert med vår kompetanse, med etterforskningsledelse og etterforskere. Det er alltid motiverende når vi opplever fremgang i arbeidet, sier Erdal.

Må prioritere

Under oppstarten av enheten var det naturlig for gruppen å sette i gang med de første sakene som kom inn. Nå som gruppen har fått inn flere saker enn de kan rekke over, må de prioritere. Det er ikke en enkel jobb, sier Erdal.

– Potensialet for oppklaring av en sak kan blant annet finnes innenfor det kriminaltekniske, ny informasjon, elektroniske spor eller aktuelle hypoteser som ikke er tilstrekkelig fulgt opp. Å kartlegge dette potensialet kan i seg selv være en tidkrevende prosess, sier han.

– Hva styrer hvilke saker dere prioriterer?

– Hvis det for eksempel er nye opplysninger i en sak, så kan det være med å påvirke at vi prioriterer den fremfor en annen sak, sier Erdal.

Deler seg opp

Før var ambisjonen at flere i enheten satte seg like godt inn i de enkelte sakene, men det har de nå gått bort fra. Enheten er nå delt i to team, som har ansvaret for forskjellige saker. Mens noen få leser alt, går andre dypere inn enkeltmomenter ved saken.

– Vi trenger å få så god oversikt som mulig i alle sakene vi ser på, men det er ikke dermed sagt at det er mest effektivt at alle skaffer seg full oversikt. Vi har sett at det kan være mer effektivt at noen få skaffer seg totaloversikten, sier Erdal.

Noen vil aldri bli oppklart

For kort tid siden fikk Cold Case Therese-saken på sitt bord. Niåringens forsvinning i 1988 var i sin tid den dyreste og mest omfattende kriminalsaken i Norge.

Saken har et enormt omfang på rundt 50 000 sider, som politiet i Sør-Øst politidistrikt digitaliserte før de sendte saken over.

– Det materialet har vi nettopp fått overlevert. Vi har sett litt på det og vil jobbe mer med det etter sommerferien, sier Erdal.

Digitalisering av saker er blitt normalen i alle etterforskninger, og er helt nødvendig for at nye analyseverktøy skal kunne tas i bruk.

– I så omfattende saker nytter det ikke å sitte med en mengde permer med 20 år gammelt krøllete papir. Digitale verktøy hjelper oss å se sammenhenger og holde en orden i sakene som en person ikke vil greie alene, sier Erdal.

Avisoppslaget som henger over kontorpulten hans tyder på at gruppen kan ha mye arbeid i vente. Ifølge VGs oversikt over uløste drap, finnes det 33 av dem.

Så lenge en drapsmann går fri, får ikke de pårørende ro.

– Det er dessverre et faktum at en del av disse sakene aldri vil bli oppklart, sier Erdal.

Her kan du lese mer om