Ny rapport: Fravær ned 20 prosent etter fraværsgrensen

Fraværet i videregående er redusert med 20 prosent etter innføringen av fraværsgrensen høsten 2016. Men forskere finner mer stress og fare for at flere elever ikke får karakterer.

– Det viktigste funnet i årets rapport er at fraværsgrensen reduserer fraværet, og at tilstedeværelsen ved skolene har økt.

Snitteleven i videregående reduserer sitt totale fravær med omtrent 20 prosent eller 15 timer i året etter innføringen av fraværsgrensen, skriver Fafo-forskerne som har laget rapporten.

Evalueringen presenteres på et seminar fredag.

Store variasjoner

De peker på at det er store variasjoner i hvor mye ulike elevgrupper kutter fraværet sitt. Analysene viser også at de som har mest fravær fra tidligere, reduserer fraværet sitt mest.

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) mener funnene i rapporten bør feie all tvil til side om at innføringen av fraværsgrensen var riktig.

– De fleste ser at fraværsgrensen er et viktig virkemiddel. Så vil det alltid være diskusjon om tiltak som dette. Men rapporten fra Fafo viser at tiltaket fungerer. Innholdet i denne rapporten viser at diskusjonen om vi skal ha en fraværsgrense nå kan avlyses, men at vi må diskutere hvordan vi kan gi utsatte elever bedre oppfølging, sier Jan Tore Sanner til VG.

Enorme protester

Det var under hans forgjenger i Kunnskapsdepartementet, Torbjørn Røe Isaksen (H), at fraværsgrensen på 10 prosent i fagene ble innført til store protester og demonstrasjoner fra mange elever.

Kritikerne pekte på at spesielt stressede elever og unge med psykosomatiske utfordringer ville komme dårlig ut etter innføring av en fraværsgrense.

Rapporten fra Fafo viser også at fraværsgrensen kan føre til mer stress for elever som kanskje er stresset- eller opplever et stort prestasjonspress fra før.

Utsatte elever

– Fører ikke fraværsgrensen til enda mer stress, Sanner?

– Jeg mener det er viktig at man har klare grenser. Samtidig er det viktig at skolen og laget rundt eleven har en god dialog med dem det gjelder. Rapporten peker på noen utfordringer. Derfor må vi diskutere hvordan vi kan hjelpe utsatte elever. Løsningen er ikke å fjerne fraværsgrensen, men å sette inn andre tiltak for å styrke læringsmiljøet for de som sliter, svarer skolestatsråden.

– Hvilke tiltak?

– For meg er det viktig at flest mulig fullfører og består. Vi må styrke overgangen mellom ungdomsskolen og videregående skole. Vi har en for stor elevgruppe med for svake faglige forutsetninger før videregående. Nå iverksetter vi tiltak for å gi dem bedre hjelp, svarer Sanner.

I regjeringsplattformen, som de fire regjeringspartiene la frem på Gardermoen for en uke siden, foreslås det et 11. skoleår mellom ungdomsskole og videregående - for elever som ikke er klare for vg1.

– Vi kan ikke sitte å se på at en elevgruppe har små muligheter for å kunne fullføre videregående skole. Derfor iverksetter vi nå tiltak også på et tidligere tidspunkt for å gi flere mulighet til å fullføre og bestå. Men jeg er likevel overbevist om at fraværsgrensen virker, sier Jan Tore Sanner.

Var på høy tid

I rapporten om fraværsgrensen peker forskerne på noen elever som på grunn av fraværsgrensen løper en enda større risiko enn tidligere for å ikke få karakter i fag. Sanner mener det er en påpekning som fortjener å bli tatt på alvor, men:

– Fafo-forskerne peker i rapporten på at det er en betinget risiko for ikke å få karakter for disse elevene. Den faktiske utviklingen viser imidlertid at fraværsgrensen fungerer for alle elevene - også for elever med utfordringer. Men disse trenger mer og bedre oppfølging. Utviklingen viser likevel at det er flere elever som fullfører og består videregående etter at fraværsgrensen ble innført, sier kunnskapsministeren.

– Den brede forskningen og evalueringen av fraværsgrensen vi har sett de siste årene – viser den at innføringen var dårlig forberedt?

– Jeg mener det var på høy tid å innføre fraværsgrensen. Men samtidig må vi evaluere og se på effekten. Et av funnene som nå er gjort, er at det er ulik praktisering ved skolene. Det vil jeg følge opp, lover Jan Tore Sanner.

Leder Agathe Waage uttalte til VG sist høst at hun ikke var spesielt imponert over nedgangen i elevfraværet på grunn av fraværsgrensen.

– Mange elever takler fraværsgrensen helt fint – det har vi alltid trodd. Men fortsatt er det slik at for over halvparten av dem som ikke får karakter i et fag, er det på grunn av fraværsgrensen. Det er utrolig alvorlig, sa Agathe Waage da.

Hun påpekte at man fortsatt vet for lite om hvordan grensen går utover de mest utsatte elevene.

– Frafall handler ikke bare om fravær, sier Waage.

I Fafo-rapporten fremheves det også at det kan finnes elever i forskernes «dødvinkel».

– Kan det tenkes at alle positive tall om økt tilstedeværelse har medørt at den elevgruppen som sliter mer med å fullføre videregående opplæring nå enn før innføringen av fraværsgrensen, har kommet i fraværsgrensens dødvinkel? Flere intervjuer underbygger at fraværsgrensen går på bekostning av det en helsesykepleier omtalte som «de aller, aller svakeste elevene».

–