HAVMAT: Sp-nestleder Ola Borten Moe leder et partiarbeid i Senterpartiet frem mot landsmøtet neste år. Flere av forslagene kan provosere.
HAVMAT: Sp-nestleder Ola Borten Moe leder et partiarbeid i Senterpartiet frem mot landsmøtet neste år. Flere av forslagene kan provosere. Foto: Hallgeir Vågenes / VG

Sp-Borten Moe provoserer: – Mer fangst av hval og sel

INNENRIKS

Sp-nestleder Ola Borten Moe vil ha mer fangst av hval og sel. Han får støtte i regjeringen, men motstanderne lover full kamp.

Publisert:

– FNs bærekraftsmål fastslår at bærekraftig forvaltning av klodens ressurser må til for å fø verdens befolkning i fremtiden: Vi kan og må høste mer fra havene, men selvfølgelig på et forsvarlig vis, sier Borten Moe.

Han ledere et arbeid i partiets regi frem mot Sp-landsmøtet til våren.

– Vårt utgangspunkt er å bruke av alle våre naturressurser innenfor en bærekraftig ramme enten det er mineraler, jord, skog, energi eller fiske.

– Du vil ha mer jakt på sel og hval?

– Ja, jeg ser ingen forskjell på jakt på sel og hval eller jakt på eksempelvis elg og hare, sier han og viser til at hval og sel spiser fisk menneskene i stedet burde kunne fiske:

– Sjøpattedyrene sel, tannhval og bardehval beiter rundt fire millioner tonn i Grønlandshavet og Norskehavet og rundt fem millioner tonn i Barentshavet per år. I de senere år har fiskeriene høstet rundt 2,5 millioner tonn per år i de samme områdene:

– Samlet sett høster vi 2,5 millioner tonn, mens sjøpattedyrene tar ni millioner tonn; altså nesten fire ganger så mye. Vi tar derfor til orde for å gå tyngre inn i de bestandene sjøpattedyr høster av, og i tillegg beskatte de hardere slik at ressursgrunnlaget blir større for oss.

– De spiser ikke det samme som oss?

– Jo, delvis: Sjøpattedyrene beiter på dyreplankton lenger ned næringskjeden, men også store mengder fisk. I Norskehavet og Grønlandshavet er det større grad av overlapp mellom fiskeri og sjøpattedyr enn i Barentshavet, sier han og ber om at vi skal konkurrere om matfatet.

– Hval og sel representerer både en viktig ressurs i seg selv, og de utgjør en betydelig konkurrent i det samme matfatet som vi ønsker en større del av. Ved å fangste mer hval og sel, bidrar det både til at mennesker kan få mer tilgang til fisk og ikke minst til kjøttet som selve fangsten på hval og sel utgjør.

Han forsikrer at han ikke vil ha noe rovfiske av hval og sel.

– Selfangst er blitt så lite populært å drive med, at det knapt er fangst: Vi høster på to bestander av grønlandssel, vestisbestanden som føder på øst-Grønland og østisbestanden som føder i Kvitsjøen øst i Barentshavet:

– For vestisbestanden var kvotene for 2015 og 2016 på rundt 21 000 sel, det ble bare tatt 2200 i 2015 og 1400 i 2016. For østisbestand var kvotene for 2015 og 2016 på 7000 dyr, som vi deler med russerne. I dette området var det ingen norsk fangst i disse årene. Det bør nevnes at dette er en bestand som er i nedgang.

Han sier statlige subsidier av selfangsten opphørte i 2014, men ble igangsatt igjen på et lavere nivå enn tidligere i 2016.

– For vågehval var kvoten i 2016 på 591 og i 2017 på 830 hval, mens det ble tatt 591 og 432 hval.

– Vi vil derfor foreslå økt selfangst, fordi vi i dag bare jakter knapt ti prosent av de kvotene som er tildelt. Og så vil vi ha økt hvalfangst, hvor vi mener vi må vurdere å åpne for fangst på flere arter enn vågehvalen.

– Frykter du ikke ny mediastorm, a la det Brigitte Bardot fikk til tidligere på 2000-tallet?

– Jeg frykter ikke Bardot-effekten: Jeg tror bærekraftsargumentene er så sterke, at fornuften i å redusere antallet sel og hval, vil få folk til å forstå. Kloden trenger mer mat og så lenge fangsten skjer innefor trygge rammer, basert på teknologiske data, så er dette en ressurs verden trenger i fremtiden.

Han sier de må jobbe for å vinne internasjonal støtte.

– Det er viktig å intensivere arbeidet med aksept for sel- og hvalfangst internasjonalt. Havet står for 50 prosent av den globale produksjonen av biomasse, mens menneskene tar opp kun får to prosent av det vi spiser fra havet: Potensialet er stort for at havet kan spille en langt større rolle i å fø jordas befolkning i fremtiden.

Borten Moe sier Norge har en strålende anledning til å ta lederskap for å utnytte maten i havet bedre.

– Norge rår over et havområde på over to millioner kvadratkilometer og kan bli en viktig bidragsyter for å dekke verdens matbehov. Og Norge er i dag den 7. største forskningsnasjonen i fiskeri- og havbruksforskning, og den nest største forskningsnasjonen når det gjelder atlantisk laks. Det gir oss store fortrinn. Vi jobber også mye med at det skal legges til rette for produktutvikling og markedsføring, sier han.

– Langt på vei enig

Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) er enig i Borten Moes vurderinger.

– Jeg er langt på vei enig med Ola Borten Moe. Fangst av sjøpattedyr, både på sel og hval, er bærekraftig og nyttig – og det er en legitim matressurs, på lik linje med andre marine ressurser. Som Borten Moe også er inne på er det mer enn nok tilgjengelig kvote. Utfordringen er å få flere til å se sin nytte i å drive mer fangst. Som Borten Moe nok også vet godt skyldes mye at tilgangen til markedene er svært snever. Og la det ikke være tvil om at jeg vil legge til rette for at fangsten av sjøpattedyr forblir liv laga, sier fiskeriministeren.

Han sier det er usikkerhet om et økt uttak av sjøpattedyr vil bidra til mer fisk tilgjengelig - men at det forskes på.

– Havforskningsinstituttet leder nå et analysearbeid hvor det skal beregnes hvor mye fisk og krill som spises av sel og hval rundt Island, i Norskehavet og i Barentshavet. Arbeidet til Havforskningsinstituttet vil resultere i ny kunnskap som styrker faktagrunnlaget om høstingen av sjøpattedyr.

Lover kamp

Leder i NOAH, organisasjon for dyrs rettigheter, Siri Martinsen, lover knallhard kamp mot økt fangst på hval og sel.

– Ja, vil vil forsøke å engasjere det norske folk mot det. FNs bærekraftsmål bør møtes ved å redusere kjøttproduksjonen, ikke ved å intensivere fangst av hval og sel med smertefulle metoder. Stortingsmeldingen om sjøpattedyr fastslår at det ikke ikke er faglig grunnlag for å hevde at sjøpattedyr reduserer fiskebestander, sier hun og legger til:

– Vi er enige i at vi må utnytte ressursene i havet bedre, men det gjelder plantemat; tang, tare og alger. Å spise lenger ned i næringskjeden gir mer bærekraft.

Her kan du lese mer om