KOM TIL ENIGHET: De fire partiene ble etter flere forhandlingsmøter enige om skisse til statsbudsjettet for 2019.
KOM TIL ENIGHET: De fire partiene ble etter flere forhandlingsmøter enige om skisse til statsbudsjettet for 2019. Foto: MATTIS SANDBLAD

Dette er de enige om i statsbudsjettet

INNENRIKS

STORTINGET (VG) På overtid av overtid kunne regjeringspartiene og KrF tirsdag kveld legge frem hva de hadde blitt enige om i neste års statsbudsjett.

Publisert: Oppdatert: 20.11.18 23:17

Med KrF med på laget har regjeringen flertall for et nytt statsbudsjett i Stortinget.

– Vi har fått på plass satsinger alle partiet kan stå inne for, sier finanspolitisk talsperson i Høyre, Henrik Asheim.

Dette er blant endringene regjeringspartiene og KrF har blitt enige om:

  • Høsten 2019 vil minstepensjonene øke tilsvarende 4000 kroner i året.
  • Bostøtten økes slik at enslige alderspensjonister med minstepensjon ikke mister bostøtte ved økt minstepensjon med 4000 kroner.
  • Barnetrygden økes med rundt 1000 kroner i året uavhengig av inntekt. Den nye barnetrygden blir på 1054 kroner i måneden.
  • Engangsstønaden til fødende økes fra 63 000 til 83 000 kroner.
  • Glutenstøtten reduseres med 200 millioner kroner, ikke 400 millioner kroner som først foreslått av regjeringen.
  • Taket i barnetillegget for uføre økes fra 95 til 99 prosent av tidligere inntekt med virkning fra 1. januar 2020.
  • Inntil 450 millioner kroner mer til kommunene for å finansiere bemanningsnorm i barnehage og grunnskole.
  • Den tollfrie grensen for netthandel på 350 kroner fjernes, men regjeringen venter med dette frem til 1. januar 2020.
  • Den ekstra vinkvoten for personer som ikke kjøper tobakk i tax free-handelen fjernes fra 1. januar 2020.
  • Bistandsbudsjettet økes.
  • Familievernet styrkes med 20 millioner kroner.
  • Bredbåndutbygging i distriktene får 100 millioner kroner.
  • Etterforskning av vold og overgrep mot barn får 40 millioner kroner mer.
  • Helsestasjon og skolehelsetjenesten får 100 millioner kroner mer til økt bemanning.
  • Enova får 100 millioner kroner til klima- og energifondet.
  • Colorline flagges ikke ut.
  • Ingen økning i bensin- og dieselpriser.
  • Personer som tjener mer enn 950.000 kroner i året må betale den høyeste satsen for inntektsskatten.

Satsen for selskapsskatt og trinnskatt senkes fra 23 til 22 prosent, og verdsettelsesrabatten i formuesskatten økes til 25 prosent.

Mer til Kirken

Dette har KrF fått gjennomslag for til Kirken og kristne institusjoner:

  • Økte tilskudd til Den norske kirke på 70 millioner kroner.
  • 18 millioner kroner i rentekompensasjon til kirkebygg.
  • Private kirker får fem millioner kroner til kirkebygg.
  • Private kristne høyskoler får 5,8 millioner ekstra i tilskudd.
  • Sjømannskirken og andre trossamfunn får 5,4 millioner kroner ekstra.

I tillegg kommer en rekke mindre tilskudd til kristne institusjoner, som Kirkemusikksenter nord, som får 0,5 millioner kroner og Misjons- og diakonarkivet, som får 1,5 millioner kroner.

– Jeg er stolt av at vi er med på å prioritere mange tros- og livssynssamfunn. Jeg tror det er viktig at Kirken får mulighet til å gjøre sitt arbeid. Det tror jeg det er mange utenfor KrF som også synes, sier KrF-leder Knut Arild Hareide.

KrF-leder Knut Arild Hareide mener økt barnetrygd og engangsstøtte er blant de viktigste tingene KrF har fått gjennomslag for.

– Kjell Ingolf og Hans Fredrik fortjener all mulig honnør for innsatsen sin i forhandlingene. Vi har fått gjennomslag for viktige tiltak til å bekjempe barnefattigdom, og støtte til å få barn i en tid der fødselstallene går ned, sier han til VG.

Fjerner 350-kronersgrensen: – Vårt største tap

KrF-forhandlerne, Ropstad og Hans Grøvan, har også hatt et krav om at ordningen med avgiftsfri netthandler for varer inntil 350 kroner, skal fjernes. Dette har de fått gjennomslag for, men ikke før i 2020.

– Jeg er fornøyd med at 350-kroners grensen er borte. Det er viktig for mange små bedrifter rundt om i Norge, sier Hareide.

Han tror det kan ha vært et av de vanskeligste punktene for forhandlingspartene å svelge. Fremskrittspartiet er enig i den vurderingen.

– 350-kronersgrensen er det største tapet for oss, sier Andre Njåstad (Frp).

Abid Raja (V) sier til VG at de venter til 2020 med å fjerne 350-konsesjonsgrensen til 2020 for å fase endringen inn på en ordentlig måte, slik at både Posten og forbrukerne får litt tid på seg.

Fra 2020 skal du ikke lenger kunne bytte tobakkskvoten med mer vin, har flertallet i Stortinget bestemt. Dette har Frp vist klar misnøye mot. KrF godtok denne endringen, noe som har vakt misnøye i Frp. KrF sier at dette har vært nevnt i forhandlingene, men de sier at tonen i forhandlingene i all hovedsak har vært gode.

Tusenlapp mer per barn

Barnetrygden øker for første gang siden 1996. Kravet var opprinnelig å øke barnetrygden med 3200 kroner, men til slutt endte de opp med en økning på 1000 kroner i året.

– Det er jo en stor glede for alle familier. Vi vet det en krevende tid med barn, enten de er små eller i ungdomstiden er det ganske dyrt. Tusen kroner for hvert barn betyr ekstra mye for dem som har liten inntekt, sier Ropstad til VG.

KrF får ikke gjennomslag for å øke antall kvoteflyktninger med 1000 personer.

Les også: KrF krever skatteøkninger i statsbudsjettet

Lange forhandlinger

Abid Raja (V) sier at ingen av partiene har måttet svelge store kameler i forhandlingene.

– Det vært en veldig bra tone egentlig, selv om vi har forhandlet ti timer på overtid. Vi har hatt en veldig god tone mellom oss, sier han.

Regjeringspartiene Høyre, Venstre og Frp lyktes ikke å komme til enighet med KrF om neste års statsbudsjett før fristen klokken 10.00 tirsdag. Partiene ble enige om å fortsette på overtid, og gikk inn til et nytt forhandlingsmøte rundt fire timer senere.

Henrik Asheim sa Høyres gruppe var fornøyd, blant annet fordi de fikk på plass nye velferdsordninger for barnefamiliene.

– Det har ikke vært et veldig smertefullt oppgjør for Høyre, sa han og pekte på at de hadde funnet gode løsninger og inndekkinger.

Her kan du lese mer om