REAGERER: Sigve Bolstad, forbundsleder i Politiets Fellesforbund, synes ikke politiet skal unnskylde for treg behandlingstid i voldtektssaker. Det burde politikerne gjøre, mener han.
REAGERER: Sigve Bolstad, forbundsleder i Politiets Fellesforbund, synes ikke politiet skal unnskylde for treg behandlingstid i voldtektssaker. Det burde politikerne gjøre, mener han. Foto: Jørgen Braastad / VG

Politiets Fellesforbund om Tanja-saken: Politikerne bør beklage, ikke politiet

INNENRIKS

– De ansatte gjør så godt de kan ut fra de rammevilkårene som politikerne legger til grunn, mener Politiets Fellesforbund.

Publisert: Oppdatert: 02.12.18 05:54

Forrige uke fortalte VG historien til Tanja Arntsen (46), og hennes tre år lange kamp mot systemet etter å ha anmeldt en voldtekt i 2015. Saken ble henlagt av politiet og statsadvokaten, før Riksadvokaten omgjorde avgjørelsen og tok ut tiltale.

Politiet brukte 252 dager på å etterforske anmeldelsen. Arntsen opplevde ventetiden som en stor belastning, og i ettertid har ansatte i Nordland politidistrikt beklaget dette offentlig.

– Det er altfor lang tid, sa påtaleleder Bjarte Walla til VG tidligere denne uken.

– Vi ønsker at vi hadde gjort ting raskere. Vi forstår at det å vente i tre år på en avklaring er fryktelig belastende. Vi ønsker ikke at det skal være sånn.

Denne unnskyldningen bør ikke politiet stå for, mener Politiets Fellesforbund. De mener det er politisk ledelse som har ansvaret for den lange ventetiden.

– De ansatte gjør så godt de kan ut fra de rammevilkårene som politikerne legger til grunn, sier Sigve Bolstad, forbundsleder i Politiets Fellesforbund til VG.

– Tragisk og trist

Det er både tragisk og trist at politiet brukte 252 dager på å etterforske Arntsens sak, mener Bolstad. Likevel legger han skylden på politikerne – som setter rammevilkårene – ikke det han kaller «et hardt presset politidistrikt».

– Vi har advart mot at politiet ikke vil klare å gjøre jobben sin med de budsjettene som gis til politi- og lensmannsetaten. Men i stedet for å lytte opplever vi dessverre at politikerne er mer opptatt av å fortelle om hvor mye penger de har gitt til politiet de siste årene, sier Bolstad og legger til:

– Faktum er at det som kommer inn ikke er nok til å dekke det som skal ut. Ressursene i politiet i dag er så knappe at de bare har kapasitet til å løse prioriterte saker, som vold og overgrep mot barn, voldtekt og grov vold, og selv i disse sakene brytes saksbehandlingstiden hele tiden.

– Påkjenning for politiet

Arntsen er ikke alene om å gå lenge uten svar på anmeldelse. Landsgjennomsnittet for etterforskning av voldtektssaker ligger i 2018 på 207 dager, mens politiets selvpålagte frist er på 130 dager.

– Dette er uholdbart fordi det forverrer situasjonen til den som har opplevd å bli voldtatt, og samtidig er det en påkjenning for politiet å ikke ha kapasitet til å gi befolkningen den tryggheten og rettssikkerheten de har krav på, sier Bolstad.

– Politifolk ønsker å gjøre en forskjell og løse samfunnsoppdraget de er satt til å gjøre. Mange opplever det derfor som en stor belastning i arbeidshverdagen å ikke strekke til, og se at saksbunkene øker. Faktum er at det ikke er nok folk til å gjøre jobben, særlig ikke på etterforskning og påtale.

– Politikerne skal ta konsekvensene

I anledning statsbudsjettet for 2019 ønsket Politiets Fellesforbund mer penger til å ansette studentene som uteksamineres fra Politihøgskolen. Bare 9 av de 577 ferdigutdannede politibetjentene i 2018-kullet fikk fast jobb etter politihøgskolen, skrev NRK i august. I tillegg ønsket de et lønnsløft til etterforskere.

– Dette lyttet ikke politikerne til, og jeg synes derfor det er rett og rimelig at det er de som skal ta konsekvensene av hvordan befolkningen blir rammet av politiets umulige rammevilkår, sier Bolstad.

– Ikke et resultat av politireformen

Arntsens bistandsadvokat, Kristin F. Hammervik, sier seg langt på vei enig med Bolstad.

– Generelt vil jeg si at jeg er helt enig i at behandlingstiden i voldtekts- og overgrepssaker er uakseptabel. Sånn har det vært i lang tid, det er ikke et resultat av politireformen, sier Hammervik til VG.

– Jeg tror ikke det skorter på vilje eller evne hos den enkelte i politiet, men i konkrete saker gjøres det feil prioriteringer som handler om andre ting enn penger.

Hvis man tar for seg hver enkelt sak kan man se at det blir gjort gale prioriteringer, mener Hammervik.

– Trykket er ofte høyt til å begynne med, men så kommer andre saker og krever sitt, da gjøres det ofte prioriteringer som kan ødelegge for bevisverdien i den påbegynte etterforskning som da bli liggende, sier hun og legger til:

– Konklusjonen slik jeg ser det er et sammensatt årsaksbilde, størrelsen på pengesekken kombinert med evnen til å prioritere riktig.

– Veldig glad for beklagelse

Selv om Hammervik kan si seg delvis enig med Bolstad, mener hun det var riktig av Nordland politidistrikt å beklage.

– I denne saken hadde de absolutt noe å unnskylde for.

Hammervik tenker spesielt på Arntsens møte med statsadvokaten, som hun opplevde som en stor belastning.

– Jeg er veldig glad for at han har beklaget, og at politiet har beklaget at den siktede slapp ut av varetekt uten at hun fikk beskjed. Dette handler ikke om ressurser, men at man er bevisst sin rolle og hvilken belastning det er å være fornærmet.

VG har vært i kontakt med justisdepartementets pressekontakt og får formidlet at statsråden ikke har anledning til å kommentere saken.

Her kan du lese mer om