Kirken tar oppgjør med predikantene: – Grenser til persondyrkelse

Den norske kirke tar et oppgjør med mirakelpredikantene, etter VGs avsløringer i helgen. – Vi tar fullstendig avstand fra dette, sier biskop Helga Haugland Byfuglien.

– Det som forundrer meg mest, er at ledende kirkefolk – biskopene eller andre – ikke tar et kraftig oppgjør med predikant Svein-Magne Pedersen. Er det ingen voksne hjemme med de moralske instinktene bevart? sa professor ved Universitetet i Oslo, Preben Aavitsland, etter VGs avsløringer lørdag.

Les spesial-utgaven: Mirakelpredikantene

Predikantene Tom Roger Evardsen og Svein-Magne Pedersen hevder de har Guds nådegave til å helbrede alle sykdommer, og tilbyr tjenesten over telefon til 14 kroner i minuttet. Med skjulte telefonopptak kunne VG på lørdag avsløre predikantenes arbeidsmetoder. Dette har ført til sterke reaksjoner.

Også fra Den norske kirke:

– Kan latterliggjøre kristendommen

– Jeg er veldig kritisk til at de henvender seg til syke mennesker, og langt på vei lover helbredelse. Først og fremst skaper det store forhåpninger. I tillegg kan det bidra til å latterliggjøre kristendommen, sier biskop og preses Helga Haugland Byfuglien i Den norske kirke.

Hun uttaler seg på vegne av norske biskoper, og forklarer at de ved flere anledninger har hørt om at penger knyttes til helbredelse.

– Slike tilbud er ikke noe nytt, men nå blir det mer raffinert: Folk har mer penger, og teknologi utvider markedet, sier Byfuglien.

Svein-Magne Pedersen svarer på kritikken fra Byfuglien: Se hele hans tilsvar her.

– Helt forferdelig

Kirken har fått henvendelser fra mennesker som har brukt Svein-Magne Pedersens bønnetjenester, selv om predikanten ikke tilhører Den norske kirke, ifølge Byfuglien.

– De har ønsket at vi skal være tydeligere i vårt standpunkt til Pedersens virksomhet. Vi tar avstand fra dette, og er svært kritiske til både metodene og det teologiske. Det henger igjen som et spørsmål om Pedersen selv tror på det han lover, sier Byfuglien.

Pedersen på sin side, skriver i en e-post til VG at det er frivillig å benytte seg av teletorgtjenesten.

«Byfuglien sitter i glasshus: Hvem er det som betaler prester når de ber for syke? Det må vi skattebetalere betale, både friske og syke, enten de tror på mirakler eller ikke», skriver han.

I VGs skjulte opptak formidler Pedersen sitt kritiske syn på cellegift og kreftbehandling. «Cellegift er barbarisk og utdatert», hevder predikanten. Det provoserer Byfuglien.

– Det er helt forferdelig å høre dette. Jeg synes det er utidig omtale av medisinsk behandling, som så mange har blitt friske av. Det som er spesielt med disse predikantene, er at de får kontakt med mange mennesker gjennom telefon og møter. Det er ikke rart at syke, sårbare og slitne mennesker lett responderer på disse tjenestene.

Se dokumentaren: VGs skjulte opptak avslører predikantene

– Grenser til persondyrkelse

I 20-årene var Byfuglien selv på et såkalt helbredelsesmøte med en amerikansk predikant. Hun hadde med seg en kamerat som var blind, og som ønsket å få tilbake synet.

– Jeg husker fortsatt godt hvor skuffet han ble da han ikke ble helbredet. Jeg avfeier ikke at mirakler kan skje, men det er risikabelt å nærme seg syke mennesker på denne måten. Hvor mange har ikke sittet igjen med å være skuffet? Hvor mange har ikke sittet igjen med bitterhet? Hvor mange sitter igjen med ødelagt tillit til Gud?

Svein-Magne Pedersen har sendt en e-post til VG der han svarer på dette. Der skriver han:

«Byfuglien påpeker at noen kan bli skuffet og bitre hvis de ikke blir helbredet. Det kan forekomme, men jeg gir alltid håp og ber dem ta kontakt igjen. Mange har blitt helbredet etter mange forbønner. Skal man slutte å be for syke for å sikre seg at ikke noen blir skuffet? Merkelig argumentasjon. Folk går skuffet ut fra legekontorene, og på sykehusene dør mange.»

Byfuglien stiller seg kritisk til at mange mennesker trekkes mot én person, og mener at de blir en type stjernepredikanter som «grenser til persondyrkelse».

– Dette gir dem mye makt, og det er et stort ansvar å forvalte en slik posisjon. For meg fremstår det som en overfladisk kontakt. Tar de syke folk alvorlig? Mennesker som står i livskriser må man ta på fullt alvor, sier hun.

– Folk benytter seg av disse tjenestene. Har kirken hatt nok fokus på helbredelse ved bønn?

– Prestene i kirken sier ja til å gi forbønn for syke, men de lover ikke helbredelse. Den norske kirke har faktisk egen liturgi for dette. Men prestene tar ikke betaling – det er gratis. De fleste opplever ikke å bli friske, men kan få en ro og trygghet rundt seg. Gud har sagt at vi kan be til ham, men det hører til det å være menneske å oppleve lidelse.

VG har forsøkt å få Tom Roger Edvardsen til å svare på den konkrete kritikken, uten å lykkes. Hele hans tilsvar kan du lese her.

Svein-Magne Pedersen har sendt en e-post til VG, dette svaret kan du lese her.