VEKK: Rasmus Hansson vil ha vekk gummigranulat fra norske fotballbaner - og det fort.
VEKK: Rasmus Hansson vil ha vekk gummigranulat fra norske fotballbaner - og det fort. Foto: Trond Solberg

Vil kreve at gummigranulat fjernes fra norske fotballbaner innen neste år

Publisert: Oppdatert: 11.05.18 23:11

Del saken på:

Lenken er kopiert
INNENRIKS

Rasmus Hansson (MDG) vil ha vekk gummigranulat fra norske fotballbaner - og det fort.

– Når vi vet at gummigranulat på kunstgressbaner er en av de største enkeltstående kildene til småplastforurensning, som alle har lært at er et kjempeproblem for havet vårt, er det bare en løsning på sånt. Slutt.

Det sier MDGs nasjonale talsperson Rasmus Hansson til VG på fotballbanen utenfor Haslum Idrettslags anlegg i Bærum.

Han er ferdig som en av MDGs to nasjonale talspersoner etter partiets landsmøte i helgen. Da vil han også at tiden skal være omme for gummigranulat på norske fotballbaner, og han støtter et forslag om å kreve granulatfrie baner innen våren 2019.

Ifølge Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) finnes det om lag 1750 granulatbaner i Norge.

Miljødirektoratet: Ikke gode nok alternativer

Haslum IL har allerede erstattet gummigranulatet på banen med sand, uten pisk.

– Vi står på en bane der Haslum IL ganske enkelt har gjort dette, og viser at det fint går an Dette er det flere glimrende løsninger på, sier Hansson, og forteller at et nytt alternativ der plast byttes ut med sukkerroer skal vises frem på MDG-landsmøtet.

Miljødirektoratet konkluderte i januar med at det ikke finnes gode nok alternativer til granulat, fordi helårsbaner skal fungere under kalde forhold, samt at det er viktig å ha et underlag som ikke medfører flere helseskader. Det bekymrer ikke Hansson:

– Er det så viktig å få spille på gummigranulatbaner at vi lar en av Norges aller største kilder til plastforurensning i havet fortsette? Eller er det sånn som alle politikere nå har snakket høyt om i mer enn et år – at vi er nødt til å gjøre det som trengs for å stanse ødeleggelsen av havet. Det er enten eller, sier han.

– Det vi går på nå er rene vegg- til vegg-teppet i forhold til det de fleste fotballspillere i verden får oppleve. Jeg tror veldig få fotballspillere ville ment at man skal sutre over at denne kvaliteten ikke er god nok.

Oppfordrer NFF til å ta ansvar

I februar stemte stortinget regler for å sikre at gummigranulat skal samles opp, og krav om at alle baner må ha utstyr til oppsamling innen 1. januar 2019. Men det er ikke godt nok, mener Hansson.

– Det betyr at man først heller 1500 tonn gummigranulat utover norske kunstgressbaner, og så prøver man å samle det opp. Det er en ekstremt mye dårligere løsning. Fotballspillerne drar med seg 65 tonn av banen hvert år, det vil man aldri klare å samle opp.

– Kan det ikke bli dyrt å bytte ut alle banene?

– Det er vel enighet om at det som virkelig blir dyrt er hvis vi ødelegger havet vårt. Da er det veldig lønnsomt å ta kostnaden ved å legge om fra gummigranulat til noe annet.

Hansson sier det vil måtte bli et spleiselag mellom stat, kommune og Norges Fotballforbund. MDG foreslår også en tilskuddsordning så fotballag får økonomisk støtte til å bytte til miljøvennlige alternativer.

– Til sammen må det være overkommelig for en av Norges rikeste idretter å løse et problem. En spesiell utfordring går til Norges fotballforbund som har vært ganske tause. De burde ta lærdom av de som har gått foran, og vise at de vil løse dette problemet.

Fornøyd med sand

Knut Gulbrandsen, anleggssjef ved Haslum IL, forteller at de byttet fra granulat til sand fordi de så for seg at det kunne bli et krav, og de hadde hørt mye snakk om granulatfrie løsninger. Noen måtte teste det ut i full skala:

– Vi prøvde å få respons på ulike hold, og utfordret til en anbudskonkurranse for å finne de beste løsningene, sier han.

Han er fornøyd med beslutningen, og mener mye av kostnadene for byttet blir spart inn fordi man ikke må etterfylle.

– Vi har vært opptatte rent driftsmessig av å unngå granulat. Det er krevende å ha det innendørs - det kommer over alt, sluk i garderober tetter seg. Så vi ser jo hvor det tar veien.

Haslum IL har ingen helårsbaner ute, men Gulbrandsen tror det hadde gitt en miljøgevinst å ha vintrerdrevne granulatfrie baner.

– Man hadde sluppet å få granulatet i snøen. Men vi har bane innendørs om vinteren, fordi det er for kostbart for et breddelag å ha en undervarmet bane.

NFF: Dårlig idé

– Registrerer at Miljøpartiet de grønne igjen hevder at granulat fra kunstgressbaner havner i havet. Det er det ingen dokumentasjon på, noe NFF har fått bekreftet fra norske myndigheter, skriver Kommunikasjonssjef Yngve Haavik i NFF til VG.

Han skriver også at Norsk fotball må ta ansvar for å rydde opp etter seg, har et stort miljøfokus, og slett ikke er passive:

– I fjor sommer laget vi en folder som forteller hva klubbene kan gjøre for å begrense granulatsvinn, og vi har flere piloter ute. NFF jobber sammen med tre aktører med et nytt miljøvennlig granulat hvor det første granulatet legges på en bane i Oslo om tre uker. Kunstgress uten granulat er et steg tilbake, i hvert fall foreløpig.

Han skriver NFF synes at et forbud mot granulat er en dårlig idé, når kunstgress med granulat hittil gir de beste spilleforholdene, har lengst holdbarhet og det finnes effektive virkemiddel for å holde granulatet på banen.

– NFF har en positiv dialog med både miljødepartementet og kulturdepartementet om en forskrift på dette området. Vi har som målsetting å redusere svinnet med 90 prosent innen utgangen av 2020, og det har vi stor tro på at vi skal klare.

Denne artikkelen handler om