Det er et strengt sikkerhetsopplegg rundt statsråd Sylvi Listhaug på hennes reise gjennom Nord- og Øst-Afrika. Her er hun et sjeldent øyeblikk utenfor sikkerhetsopplegget i Addis Abeba. Foto: Helge Mikalsen / VG

Over 600 etiopiere i Norge med avslag – Listhaug venter tøffe forhandlinger

Publisert:
INNENRIKS

ADDIS ABEBA (VG) I Norge er det over 600 etiopiere som har fått avslag på asylsøknaden – og må ut. Men Norge har likevel stått uten returavtale med Etiopia i over et år.

– Det er den største gruppen som sitter i norske mottak nå og må returneres, sier innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug til VG i Etiopia.

Da den norske Frp-statsråden tirsdag møtte myndighetene i Sudan, representert av 13 dress- og uniformskledde menn, måtte Listhaug lattermildt påpeke at «det er kvinnene som styrer Norge». For i hennes egen delegasjon, på andre siden av bordet, var det kvinner på rekke og rad.

Da Listhaug på onsdag kom til Etiopia, var det en kvinnelig viseutenriksminister som møtte henne til forhandlinger. Og ikke hvilke som helst forhandlinger. Etter Eritrea er Etiopia det afrikanske landet som det de siste årene har kommet flest asylsøkere til Norge fra.

Etiopia er med sine over 100 millioner innbyggere også Afrikas nest mest folkerike land – og er spådd en eksplosiv befolkningsvekst.

Det er nå over et år siden Norges omdiskuterte returavtale med Etiopia gikk ut. I august var det ifølge Justisdepartementet over 600 etiopiere med avslag i Norge.

Det satt i desember 350 på norske mottak med utreiseplikt.

Listhaug legger ikke skjul på at det er viktig for Norge å få på plass en ny returavtale så snart som mulig – og at forhandlingene kan bli tøffe.

Informerer etterretningstjeneste

Ifølge Listhaug ble Norge og Etiopia onsdag enige om å starte forhandlinger om en ny returavtale for fullt. Sist Norge inngikk en returavtale i 2012, nektet etiopierne likevel lenge å godta tvangsreturer fra Norge.

– Det går nok ikke så fort, sier Listhaug til VG.

– Av og til er det utfordringer med å få på plass slike avtaler, men vi er enige om å sette oss ned og jobbe videre med det. De har også jobbet tett med EU over lengre tid, sier Frp-statsråden.

Forrige avtale, som gikk ut 1. januar 2017, var blant annet omdiskutert fordi Etiopias etterretningstjeneste NISS ifølge avtalen skulle få utlevert «så mye informasjon som mulig» om dem som Norge sender tilbake.

– Er det noe Norge ønsker å ta opp i forbindelse med en ny avtale?

– Hva vi skal ta opp, vil jeg ikke kommentere på her og nå, men det viktigste for oss er å komme i gang og få på plass en avtale, svarer Listhaug.

– Er det problematisk at etiopisk etterretning er involvert i og får informasjon om hvem Norge returnerer?

– Altså, vi skal selvfølgelig ha avtaler som ivaretar de behovene vi har for å følge opp regler, avtaler og konvensjoner, sier Listhaug, og påpeker at Norge må forhandle om retur med regimer som dem i Sudan og Etiopia, fordi ikke alle derfra kan få opphold i Norge.

Bistand og returer

– Hva får Etiopia ut av å inngå en returavtale med Norge?

– Vi skal som sagt starte det arbeidet, og det er ikke noen konklusjoner på det. Men vi er en stor bidragsyter i Etiopia på bistandssiden. Vi har både prosjekt med utdanning, klima og helse, vi har samarbeid på mange områder. Jeg opplever at vi har en god tone og at de er godt fornøyd med innsatsen Norge gjør her, sier Listhaug.

Etiopia fikk i 2016 441,8 millioner kroner i bilateral bistand fra Norge.

– Må vi gi bistand i bytte mot en returavtale?

– Etiopia får allerede mye bistand fra Norge, det er et av landene som er prioritert. Det er det utenriksministeren som har ansvaret for, men vi har hatt et godt samarbeid på retur og jeg tror vi skal få på plass en ny avtale, sier Listhaug i Addis Abeba.

Etiopia har de siste årene også blitt rammet av matkrisen på Afrikas horn:

Denne artikkelen handler om