NY VARSLERSAK: En politimann i Bergen har slått alarm om det han hevder er manglende innsats mot grov vold mot sårbare utenlandske kvinner. I varselet retter han knusende kritikk mot ledelsen i politidistriktet.
NY VARSLERSAK: En politimann i Bergen har slått alarm om det han hevder er manglende innsats mot grov vold mot sårbare utenlandske kvinner. I varselet retter han knusende kritikk mot ledelsen i politidistriktet. FOTO: HALLGEIR VÅGENES/VG.

Politimann i Bergen med nytt varsel: - Blir motarbeidet, mistenkeliggjort og kneblet av ledelsen

INNENRIKS

Politiet i Bergen har mottatt informasjon om flere straffbare forhold med 21 års strafferamme, uten å foreta seg noe. Det hevder politimannen som før jul varslet om det han mener er manglende innsats mot grove menneskehandelsaker i politidistriktet.

Publisert: Oppdatert: 30.01.18 17:06

Sakene politimannen har varslet om, dreier seg blant annet om grov vold og voldtekt av kvinner i en sårbar situasjon.

I flere tilfeller skal politiledere ifølge varsleren ha gitt ordre om at sakene ikke skulle etterforskes. Han hevder også at det ikke er blitt grepet inn for å stanse pågående kriminalitet der liv og helse kunne være var i fare.

– Dette holder ikke. Selv om personene er utenlandske og ikke påklager eller går til media, skriver han i det 46 sider lange varslingsdokumentet som VG har fått delvis innsyn i.

VG Spesial: Narkovarselet

Voldtektssak

Ett av de seks tilfellene som varsleren beskriver, gjelder en sak der en kvinne skal ha blitt voldtatt. Den antatte gjerningsmannen skal ha vært det som varsleren beskriver som en farlig person med flere kriminelle forhold på seg fra tidligere.

Politiet får beskjed påfølgende dag, men evner ikke å foreta seg noe i tilknytning til saken. Ingen pågripelser, ransakinger eller en gang avhør av offeret blir prioritert, selv om hjemmelsgrunnlaget var til stede for slike tiltak.

Ifølge varsleren forsvant bevisene saken i stor grad de neste månedene.

– Hvordan kan vi, politiet i Bergen, se nye ofre for denne mannens herjinger i øynene etter en så unnfallende «etterforskning» som dette? Dette er ganske enkelt ikke godt nok.

I varselet kommer politimannen ved seksjon for bekjempelse av organisert kriminalitet i Vest politidistrikt med oppsiktsvekkende kritikk av ledelsen i politidistriktet. Han hevder at både han og andre har opplevd å bli motarbeidet, mistenkeliggjort og kneblet av ledelsen.

– Ledere har sett bort

– Lederne har sett etter utveier for å kunne lukke øynene, fremfor muligheter for å løse saken og redde ofrene fra ytterligere overgrep, skriver han.

Mannen skriver at han flere ganger har fått beskjed om at saker ikke skal jobbes med, selv om det har vært kapasitet.

Om ett møte, skriver han:

– Etterforskningsledelsen gjorde det klart at dette skulle det ikke jobbes med. I denne forbindelse ble undertegnede og etterforsker «kalt inn på teppet» hvor det ble gjort klart at vi ikke bare kan etterforske videre i straffesaker fordi vi da «risikerer å komme så langt i etterforskningen at det er for sent å snu».

Om et annet møte med flere politiledere, skriver han:

– Slik jeg opplevde det så var det mange forslag som dreide seg omkring hvordan vi kunne unngå å starte etterforskning.

– I noen tilfeller har vi ikke fått lov til å starte sak til tross for at jeg har angitt at jeg hadde god kapasitet til å ta unna etterforskningen selv.

Han hevder han i en sak også ble bedt om å slette/endre en rapport i en sak.

– Jeg sa da at jeg ikke kunne gå inn i en straffesak og fjerne beviser for å unngå at handleplikten trådte inn. Det ville i så fall være uryddig mot en eventuelt senere etterforskning når det da ikke fremgår kronologisk når og hvordan vi har innhentet beviser. Det er jo ellers svært betenkelig å fjerne beviser i sin alminnelighet. Rapporten ble derfor ikke slettet.

Politimannen skriver at han tror ledelsen i har et edelmodig ønske om å være profesjonelle og bygge store og skinnenende «sexy» saker fra bunnen av.

Må velge de «riktige» sakene

– Vi skal drive spesialetterforskning på et høyt nivå, med de metoder vi har tilgjengelig. Flere ganger har jeg fått høre, når jeg leverer alvorlig informasjon som krever at vi må agere raskt og dynamisk, at «det er ikke sånn vi skal jobbe». Vi skal nemlig velge «de riktige sakene».

Politimannen hevder i varselet at personers etnisitet kan være avgjørende for om politiet reagerer.

– I praksis har «de riktige sakene» det siste året dreiet seg over til at vi skal ta de riktige nasjonalitetene og etnisitetene - noe som i praksis betyr at dersom du handler narkotika eller bedriver annen type kriminalitet OG går i moskeen, er du et yndet objekt hvor vi åpner verktøykassen og bruker alle tilgjengelige metoder. Dersom du driver samme type kriminalitet og er ellers en svensk DJ (discjockey, red.anm.), går du fri.

Videre skriver han:

– Dersom du er rumener så skal du i en periode tas for alt hva du gjør, er du fra Estland kan du bare fortsette den kriminelle ferden uforstyrret.

Nye saker blir sett på som problem

I varslet hevder politimannen at lite og ingenting har skjedd i Vest politidistriktet etter at det såkalte narkovarselet ble levert til politimester Kaare Songstad i 2016. I varselet slo en politimann som også jobber ved seksjonen for bekjempelse av organisert kriminalitet, alarm om det han hevdet var manglende etterforskning av alvorlig narkotikakriminalitet.

– Nye saker blir sett på som et problem, et problem større enn det straffbare forholdet i seg selv, skriver varsleren, som mener politidistriktet har det han kaller en underlig lojalitetskultur.

Han hevder at praksisen med å se gjennom fingrene med grov kriminalitet ikke bare er opprettholdt, men forsterket, etter varslingssaken i 2016.

– Mediastrategier, følelser og psykologer ble involvert, men selvransakelsen uteble. Jeg vet til dags dato ikke om toppledelsen i distriktet har rettet den minste pekefinger noen steder i organisasjonen.

Han kommenterer også resultatene som oppnås i politidistriktet.

– Vi kunne hatt gode resultater dersom det var vilje hos ledelsen. Dessverre ser vi alt for ofte det motsatte. Direkte motvilje.

Politimannen hevder at ikke-anmeldt vold, voldtekter og trulser er uønskede saker i Vest politidistrikt.

– Kan ikke lukke øynene

– Når de kriminelle representerer stor gjentakelsesfare og får fortsette uten en gang å bli konfrontert, og ofre ikke får hjelpen de har krav på, kan vi ikke lenger bare lukke øynene og la galskapen fortsette ufortrødent.

Varslerens advokat, Birthe Eriksen, skriver i et brev som er sendt til Justissektorens felles varslingskanal at varselet gjelder en rekke konkrete eksempler hvor en eller flere polititjenestemenn har blitt forhindret fra å gripe inn/og eller etterforske informasjon om at det er begått grov kriminalitet mot personer i en særdeles utsatt gruppe: Kvinner i en spesielt sårbar situasjon.

– Det understrekes at varselet ikke bare omhandler eksempler hvor polititjenestemenn blir hindret fra å igangsette omfattende og ressurskrevende etterforskninger, men også eksempler på at man blir hindret fra å komme ofrene til unnsetning samt stanse pågående, alvorlig kriminalitet, skriver Eriksen.

VG har lagt opplysningene i varslet frem for politimester Kaare Songstad i Vest politidistrikt. Songstad skriver dette i en e-post:

– Det er ulike oppfatninger om det som varsleren påstår. Vi ser frem til å få belyst varselet skikkelig av en uavhengig part. Ettersom varselet er til behandling hos Spesialenheten og Politidirektoratet kan jeg dessverre ikke kommentere innholdet slik det er beskrevet av VG. Våre kommentarer skal gis til dem som behandler saken.

Songstad mener det er feil at lite har skjedd etter narkovarselsaken i 2016.

– Det har vært en omfattende oppfølging i Vest politidistrikt etter narkovarselet. Varselet ble behandlet av varslingsgruppen i Vest politidistrikt, Politidirektoratet, Spesialenheten, Statsadvokaten og Riksadvokaten. Samtlige konkluderte med at det ikke foreligger kritikkverdige forhold

Songstad understreker at politidistriktet likevel har lært mye som følge av varselet og at det jobbes aktivt med å følge opp identifiserte læringspunkter.

– Det er laget et nytt system for inntaket av alvorlige straffesaker. Seksjonens møtestruktur er lagt om for å sikre effektiv informasjonsdeling og tydelighet på hvor og hvilke beslutninger som tas. Videre er en del av instruksverket revidert. Det er også fokus på HMS, ledelse og kulturbygging i seksjonens ledergruppe.

Her kan du lese mer om