Staten dropper kravet mot fetteren

- BISARR: - Det er jo en bisarr situasjon. Selv en jusprofessor vil nok ha problemer med å forklare logikken i hvordan denne saken har utviklet seg, mener advokat Arvid Sjødin. Foto: Bjørn Erik Larsen, VG.

Slipper Birgitte-erstatning

STAVANGER (VG) Staten vil ikke kreve inn 100.000 kroner som Birgitte Tengs' fetter ble dømt til å betale sin onkel og tante i erstatning etter Karmøy-drapet i 1995.

  • Hans Petter Aass

Artikkelen er over 13 år gammel


Det har Erstatningsnemnda for voldsofre bestemt - ni år etter at Gulating lagmannsrett kom med en av norsk rettshistories mest omdiskuterte dommer.

- Det har betydd veldig mye for mine klienter å få dette ut av verden. Erstatningskravet har vært en ytterligere krenkelse for dem, sier advokat Arvid Sjødin, som representerer fetteren og hans familie.

Slettet krav

Det var før jul at nemnda - med to stemmer mot en - bestemte seg for å slette kravet mot fetteren.

18. juli 1998, dagen etter at juryen i Gulating lagmannsrett hadde frifunnet den nå 29 år gamle mannen for drapet, konkluderte fagdommerne med at fetteren likevel var sannsynlig gjerningsmann.

Dermed ble han dømt til å betale 100 000 kroner i erstatning til Birgittes foreldre.

I tråd med vanlig prosedyre la myndighetene ut for fetteren, med tanke på å kreve regress fra den domfelte senere.

Men fetteren og hans nærmeste familie nektet å godta dommen, som på tross av frifinnelsen stemplet ham som drapsmann.

Gjennom sine advokater har han forfulgt saken i flere rettsinstanser.

Blant annet endte oppreisningsdommen opp hos menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Der ble staten dømt for å ha krenket 29-åringens menneskerettigheter ved å stemple ham som drapsmann etter frifinnelsen.

For dette ble norske myndigheter i februar 2003 dømt til å betale ham 20 000 euro i erstatning.

Dømt

Dermed oppsto den merkelige situasjonen at staten skulle kreve erstatning i tråd med en dom som ifølge menneskerettighetsdomstolen krenket elementære menneskerettigheter. Da regressaken første gang ble behandlet etter dommen fra Strasbourg, konkluderte fylkesmannen i Rogaland med at saken har «ukjent gjerningsmann», og at erstatningen fra fetteren ikke kunne kreves inn.

Men 29-åringen var ikke fornøyd, selv om han hadde fått medhold i Strasbourg. Han hadde derfor også gått til retten, i håp om å få hele erstatningsdommen opphevet av en norsk domstol.

Prosess

Etter at Høyesterett avviste dette i 2005, satte voldsofferkontoret igjen i gang en prosess for å kreve inn de 100 000 kronene fra fetteren.

Men nå er punktum satt for regresskravet.

- Det er jo en bisarr historie. Nå har vi en dom der en person er dømt til å betale en erstatning som staten selv innser at man ikke kan kreve inn. Likevel får vi ikke gjenopptatt saken, sier Sjødin.

Høyesterett skal for øvrig snart behandle gjenopptagelseskravet for tredje gang.

- Vi mener det ble begått saksbehandlingsfeil da saken var oppe til behandling sist, sier Sjødin.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder