PISA: Norske 15-åringer over OECD-snittet i alle fag

Norske elever i ungdomsskolen utmerker seg i lesing og har hatt stor fremgang i matte i verdens største elevtest, PISA-undersøkelsen.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Klokken 11 tirsdag ble resultatene fra den siste PISA-undersøkelsen offentliggjort samtidig over hele verden. Og siden forrige offentliggjøring i 2013, er det fremgang å spore:

Norske elever er i toppsjiktet i lesing og for første gang bedre enn OECD-snittet i alle fagene PISA måler - lesing, matte og naturfag.

Les selv: Her er den norske PISA-rapporten

– Mye tyder på at vi er på rett vei. Vi må takke lærere og rektorer for den jobben de gjør, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

Forskjell på gutter og jenter

I matte er Norge blant landene som har hatt størst fremgang siden undersøkelsen i 2012. De norske elevene utmerker seg likevel spesielt i lesing. Her er 15-åringene blant de beste i OECD. Forskjellen i leseferdigheter mellom jenter og gutter er ifølge PISA 2015 et helt skoleår.

– I lesing presterer Norge langt bedre enn OECD-snittet. Vi har aldri sett norske prestasjoner så høyt oppe. Det har imidlertid ikke vært noen endring blant de lavest presterende elevene, sier Kjærnslie som mener det er en utfordring, sier forsker Marit Kjærnsli som er ansvarlig for den norske PISA-rapporten.

– Norge sammen med Portugal viser størst fremgang i naturfag. Finland har en jevn tilbakegang, sier Kjærnsli.

Det er også langt flere gutter på de laveste nivåene i lesing.

PRESENTERTE NY TEST: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) deltar under presentasjonen av PISA-undersøkelsen - verdens største elevundersøkelse tirsdag. Foto: Annemor Larsen VG

– Jeg mener det ikke er tilfeldig at det har vært en positiv utvikling i skolen. En viktig årsak er innføringen av Kunnskapsløftet, som ble vedtatt av Stortinget i 2004. Kunnskapsløftet la mer vekt på grunnleggende ferdigheter og hva elevene faktisk lærer, forklarer kunnskapsministeren.

De 4700 elevene fra 198 skoler i Norge ble testet i oppgaver, blant annet med flere svaralternativer. Oppgavene var likelydende for alle involverte.

PISA-undersøkelsene tar ikke utgangspunkt i de enkelte landenes læreplaner, men tar sikte på å måle elevenes evne til aktivt å bruke kunnskaper og erfaringer i konkrete situasjoner. Elevgruppen som testes er 15-åringer, ettersom de er i slutten av skoleløpet på grunnskolen i deltakerlandene.

Bråker mindre enn før

Pisa-undersøkelsen viser også at de norske elevene rapporterer om mindre uro og bråk i klassen enn gjennomsnittet i OECD-landene. Dette er en markant fremgang siden de første Pisa-undersøkelsene i 2003, da norske elever var mest urolige i timen sammen med elever fra Hellas.

– 22 prosent rapporterer om uro ved oppstart av timen i Norge mot 26 prosent i OECD, det er også en sammenheng mellom ro i timen og prestasjoner, sier Kjærnsli.

Test deg selv: Her er noen av PISA-oppgavene

Fremgang for femteklassinger

I forrige uke kom resultatene fra en annen stor undersøkelse, den internasjonale TIMSS-testen.

Den viste at norske femteklassinger hadde de beste resultatene blant elevene i de nordiske landene i matematikk.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) er forsiktig med å ta æren for de forbedrede skoleresultatene, men mener internasjonale tester er viktige for å gi en pekepinn om elevenes utvikling sammenlignet med andre lands elever.

Sist høst har han fått kritikk fra blant andre Senterpartiet for at regjeringen er for opptatt av tester, prøver og målinger av elevenes resultater. Sps skolepolitiker foreslo for Stortinget at Norge skulle melde seg ut av PISA, uten at hun fikk flertallet med seg.

Røe Isaksen imøtegikk kritikken med dette innlegget i VG:

– PISA måler helt grunnleggende ferdigheter. Hvis elevene ikke kan lese eller regne skikkelig, blir det for eksempel svært vanskelig for dem å ta del i samfunnsdebatten eller å få en god demokratiforståelse, svarte kunnskapsministeren.

Les også: Klar fremgang i PISA for fem år siden

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder