SPIONASJEMÅL: Utenriksdepartementet frykter at utenlandske aktører skal få tilgang til høygradert informasjon, og strammer nå inn på hvilke ansatte som får tilgang til hemmeligstemplet informasjon. Foto:Mattis Sandblad,

Spion-frykt i UD: Strammer inn
sikkerhetsregler

Hver fjerde ansatt i Utenriksdepartementet har utenlandsk ektefelle. Nå strammer departementet inn på hvem som får tilgang til hemmeligstemplede opplysninger.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

VG avslørte i november i fjor at minst fire ansatte i Utenriksdepartementet har mistet sikkerhetsklareringen etter at de innledet forhold til personer fra land Norge ikke har sikkerhetssamarbeid med. Tre av de berørte er hjemkalt fra sin utstasjonering ved en utenlandsstasjon.

LES OGSÅ:HISTORIEN OM SEX-SPIONENE (Les om verdens mest kjente «honningfeller» på VG+)

«Konfidensielt»

Nå endrer departementet praksisen for sikkerhetsklarering av medarbeidere i utenrikstjenesten. I dag får ansatte i UD som hovedregel klarering for «hemmelig» – det nest høyeste nivået for sikkerhetsklarering i Norge.

Dette endres nå til «konfidensielt», som er det laveste klareringsnivået.

– Det stemmer at UD har foretatt en gjennomgang av våre rutiner når det gjelder nivået på sikkerhetsklareringene. Både omgivelsene og våre behov endrer seg over tid, og det er naturlig at vi gjennomgår våre rutiner og tilpasser disse, sier kommunikasjonssjef Frode Andersen i UD.

De nye reglene vil tre i kraft i løpet av 2015.

Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) sendte i fjor sommer et brev til UD der de presiserer reglene for sikkerhetsklarering av ansatte i utenrikstjenesten, spesielt knyttet til ansatte som innleder forhold til utenlandske personer.

Les også: 3000 soldater i sikkerhetskø

I en rapport fra en intern arbeidsgruppe som har jobbet med de nye reglene kommer det frem at hele 24 prosent av de ansatte i Utenriksdepartementet har utenlandske ektefeller. De strenge kravene til bakgrunnssjekk av nærstående familiemedlemmer gjør det, ifølge rapporten, stadig vanskeligere å foreta en tilfredsstillende sikkerhetsmessig vurdering.

– Dagens søkere til aspirantkurset og stillinger i UD har ofte lengre opphold i utlandet bak seg. Både søkere og ansatte i tjenesten finner gjerne ledsagere fra andre land, også fra land vi ikke har samarbeid med på sikkerhetsområdet, heter det i rapporten.

I rapporten blir de kjente spionsakene mot Arne Treholt og Gunvor Galtung Haavik trukket frem som «effektive påminnelser om hvorfor det er viktig å ta personellsikkerhet på alvor».

– Hvis fremmede makter kjenner våre politiske og forsvarsmessige styrker og svakheter, svekkes åpenbart vår politiske slagkraft og forsvarsevne, heter det i rapporten.

Terror

I sin trusselvurdering fra 2013 påpeker også Etterretningstjenesten, NSM og Politiets sikkerhetstjeneste at personer med tilknytning til fremmede stater utgjør en utfordring i forbindelse med sikkerhetsklareringer, og karakteriserer dette som «urovekkende».

– Det er trusselaktører som søker å utnytte denne sårbarheten. De kan potensielt komme seg på innsiden av en virksomhet som besitter høygradert informasjon, som kan misbrukes i terror eller sabotasjeøyemed eller til flyktningespionasje, heter det i vurderingen.

– En av flere årsaker til gjennomgangen er at Norge og verden ender seg. I dag har mange i utenrikstjeneste utenlandske partnere. En av flere avveininger i arbeidet med nye regler har vært hvordan vi kan ta hensyn til denne utviklingen innenfor dagens lovverk og forskrifter, sier Andersen.

– Vi vil fortsatt sikkerhetsklarere alle i UD og alle norske diplomater på ambassadene, men hovedregelen vil være klarering på lavere nivå enn før. De som har behov for høy sikkerhetsklarering vil bli klarert på høyt nivå som tidligere, sier han.

Økt personvern

For å bli klarert til «hemmelig» kreves det at det er mulig å innhente informasjon om både den ansatte og deres nærmeste familie ti år tilbake i tid, mens det for klarering til «konfidensielt» kun kreves bakgrunssjekk av den ansatte selv.

– Endringene vil bety at utenrikstjenesten ikke har samme oversikt over sikkerhetsmessige forhold hos de nærmeste som i dag. Samtidig er konsekvensene av en eventuell kompromittering betydelig redusert fordi medarbeideren ikke har tilgang til gradert informasjon på høyere nivå enn «konfidensiell», heter det i rapporten.

Arbeidsgruppen understreker samtidig at det er relativt få som til daglig arbeider med gradert informasjon som krever så høy klarering som «hemmelig».

– Vi har vurdert vår praksis opp mot sikkerhetslovens bestemmelser, personvernhensyn og utviklingstrekk i samfunnet. Resultatet er en mer nyansert praksis som vi mener gir både økt informasjonssikkerhet og økt personvern, sier Andersen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder