RYDDER OPP: – Vi sjekker regelmessig at alle dommere er oppført i sidegjøremålregisteret, sier avdelingsdirektør Erling Moe i Domstoladministrasjonen.

RYDDER OPP: – Vi sjekker regelmessig at alle dommere er oppført i sidegjøremålregisteret, sier avdelingsdirektør Erling Moe i Domstoladministrasjonen. Foto: Håkon Mosvold Larsen NTB scanpix

Dommere brøt loven: – Full gjennomgang av regelverket

VGs kartlegging viste at nær to av ti norske dommere ignorerte Stortingets krav om å registrere seg i et eget åpenhetsregister. Nå varsles en full gjennomgang av ordningen.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Avdelingsdirektør Erling Moe i Domstoladministrasjonen (DA) sier til VG at det skal foretas en total evaluering av praktiseringen av ordningen med sidegjøremål, som er regulert i en egen forskrift.

– Styret skal også vurdere om det er behov for å gjøre endringer i forskriften og retningslinjene styret tidligere har vedtatt. Vi regner med at et forslag kan legges frem for styret i juni neste år, sier Moe.

Les også: Derfor fortalte vi ikke om egne aksjekjøp

138 dommere manglet

Norske dommere er lovpålagt å registrere større aksjeposter, verv og siste stilling før dommerutnevnelse i det såkalte sidegjøremålregisteret.

Etter å ha gjennomført en omfattende gransking i første halvår i år, kunne VG i september avdekke at 138 av landets vel 800 dommere ikke sto oppført i registeret.

Samtidig hadde flere av dem som faktisk hadde registrert seg, gitt mangelfulle opplysninger eller ikke oppgitt registreringspliktige investeringer i det hele tatt.

Bakgrunn: Opplyser ikke om aksjekjøp

Flere juseksperter reagerte på at en så stor andel av dommerne ikke hadde sørget for oppføring i registeret. Det gjorde også generalsekretær Guro Slettemark i Transparency International Norge.

REAGERTE: Guro Slettemark er generalsekretær i Transparency International Norge. Organisasjonen jobber for åpenhet og mot korrupsjon. Foto: Helge Mikalsen VG

– Bør ha klare rutiner

– Det er et lovbrudd og er i seg selv alvorlig. Omfanget er såpass stort – nærmere 20 prosent – at man må spørre om hvem som har sovet i timen. Domstoladministrasjonen bør ha klare rutiner på dette, samtidig er det den enkelte dommers ansvar å følge loven, sa hun.

Slettemark sier det er bra at Domstoladministrasjonen nå tar grep for å sørge for at alle dommere er oppført i registeret, slik de er pliktige til etter loven.

– Det skulle bare mangle. I et robust demokrati er vi nødt til å ha full tillit til dommernes uavhengighet. Dommere er i en maktposisjon i samfunnet, og av de fremfor noen forventes det åpenhet.

Domstoladministrasjonens direktør Sven Marius Urke tok selvkritikk og vedgikk at VGs undersøkelser viste at rutinene hadde vært for dårlige.

– Domstoladministrasjonen vil innføre nye rutiner slik at registeret blir riktig. Vi vil fra nå av aktivt sjekke at nye dommere er oppført i registeret, opplyste Urke til VG i september.

Tapte mot DnB: Dommeren hadde jobbet i banken

Sjekker regelmessig

Erling Moe sier at det de siste månedene er lagt ned et stort arbeid for å sikre at registeret er komplett. Blant annet sjekker Domstoladministrasjonen regelmessig at alle dommere står i registeret, ved at sidegjøremålregisteret sjekkes opp mot personalregisteret over landets dommere og dommerfullmektiger.

TOK SELVKRITIKK: Sven Marius Urke er direktør i Domstoladministrasjonen. Foto: Domstoladministrasjonen

– De som ikke er registrert blir ringt opp, og får en etterfølgende mail med frist for å sende inn informasjon. Dersom de ikke gjør dette innen fristen, får de umiddelbart en ny mail med ny frist. Samtidig varsles den aktuelle dommeren om at saken vil bli vurdert brakt inn for Tilsynsutvalget for dommere dersom forholdet ikke straks blir brakt i orden.

Moe sier at Domstoladministrasjonen ikke har anledning til å sjekke om dommerne har ført opp alle verv og investeringer de er pliktige til å registrere.

Les også: Dette sier loven

– Dette ansvaret påhviler dommerne. Vi gir beskjed om hva som skal godkjennes og registreres, sier Moe.

Opplyste ikke om aksjeposter

De siste årene har en rekke norske dommere behandlet saker der et selskap de har hatt aksjer i, har vært part. I flere tilfeller har dommerne ikke opplyst om eierinteressene sine til partene, selv om de har hatt betydelige aksjeposter i det aktuelle selskapet.

– Kan det bli aktuelt å foreslå at dommere ikke kan dømme i saker der et selskap de har eierinteresser i er part?

Tapte erstatningssak: – Jeg blir forbannet

– Eventuelle endringer i forskriften om dommeres sidegjøremål er noe av det som skal utredes, men dette er det for tidlig å si noe om nå, sier Moe.

Han sier at det uansett er på tide å foreta en gjennomgang av regelverket og måten ordningen praktiseres på.

– Etter at Stortinget vedtok å innføre registeret i 2002, er det ikke gjort noen prinsipielle vurderinger av regelverket. Derfor har en slik gjennomgang en verdi i seg selv.

TAPTE MOT GJENSIDIGE: Denne kvinnen gikk til sak mot Gjensidige da hun ikke fikk utbetalt erstatning etter å ha blitt slått ned og skadet på jobb på en institusjon i Trondheim. Mens saken var til behandling i Frostating lagmannsrett, handlet en av dommerne over 1000 aksjer i Gjensidige, uten at han opplyste partene om det. Foto: Øyvind Nordahl Næss VG

DA: – Registeret er utdatert

Domstoladministrasjonens egne undersøkelser har ifølge direktør Sven Marius Urke vist at registeret er helt utdatert.

– DA har også i løpet av prosessen avdekket både manglende registreringer og feilregistreringer, skriver direktøren i et notat til sitt eget styre.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder