UTFORDRER VENSTRE: SV-leder Audun Lysbakken mener det er Venstre som er avgjørende for om vi får flere lærere per elev i norsk skole. Foto:Roger Neumann,VG

Audun Lysbakken: – Nå kan Venstre prikke inn en stor lærerseier

Kristelig Folkeparti med forslag om økt lærertetthet

Kristelig Folkeparti har fremmet et forslag om økt
lærertetthet. Det støtter i stor grad SV, Sp og Ap. Dermed er det kun skolepartiet Venstre som kan sette en stopper for flertall på Stortinget, ifølge Audun Lysbakken.

Erik Haugen Aspaas
ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

– Dette er det grepet som, mer enn noe annet, kan gi et løft i norsk skole. Jeg tror alle som er opptatt av skole ønsker at lærere skal gi mer hjelp til hvert barn. Det er nøkkelen til læring, trivsel og oppfølging, sier SV-leder Audun Lysbakken til VG.

SV ønsker en tetthet på én lærer per 15. elev fra 1. til 4. trinn og én lærer på 20 elever resten av grunnskolen. KrFs mål er henholdsvis 16 og 24.

– Det er også det viktigste vi kan gjøre for å få flere lærere tilbake til skolen og det beste for å skape en skole hvor alle barn kan lykkes.

Sosialistisk Venstreparti har grunn til å tro at Senterpartiet vil støtte forslaget, og nå har Arbeiderpartiet tatt til orde for det samme. Dermed er det i realiteten Venstre som vil avgjøre om forslaget får flertall.

– Nå har Venstre muligheten til å prikke inn en enorm seier for norske lærere. Og de kan vise at de er det skolepartiet de sier at de er, avslutter en engasjert Lysbakken.

Dette sier de andre partiene

Ifølge Anders Tyvand i Kristelig Folkeparti er det veldig viktig å gi lærerne mer tid til hver elev.

– Størrelsen på klasser i Norge har blitt større og større. Parallelt ser vi at behovet for spesialundervisning har økt og jeg er ganske sikker på at det skyldes mindre tid til tilpasset undervisning, forklarer Tyvand, som er i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.

Videre forteller han at for mange barn faller av lasset i dag.

– Vi gjør ikke nok for å hjelpe dem før det er for sent. Og slik jeg ser det er Venstre jokeren for at dette forslaget skal få flertall.

Senterpartiet:

– Vi er positive til KrFs forslag om økt lærertetthet. Alle forstår at det er enklere å følge opp hver enkelt elev dersom det er 18 i klassen og ikke 30. Men det er også viktig at elevgruppen ikke blir for liten, sier Anne Tingelstad Wøien, nestleder i Senterpartiets kirke-, utdannings- og forskningskomité.

Arbeiderpartiet:

– Selv om ikke forslaget til KrF blir vedtatt slik det står nå, vil vi være positive. Arbeiderpartiet mener at det er fornuftig med en lærertetthetsnorm. Det var vi også opptatt av i Soria Moria. Men hvordan vi skal løse det rent praktisk, må vi være litt åpne om, sier Trond Giske, leder i Arbeiderpartiets kirke-, utdannings- og forskningskomité.

Venstre: Mye positivt med forslaget

Ifølge de partiene VG har snakket med er det altså Venstre som kan bli tungen på vektskålen i kampen om økt lærertetthet. Så hva mener de om forslaget?

– Det er mange positive ting med forslaget til KrF. Vårt ønske er også å rekruttere flere lærere, men sørge for at disse er kvalifiserte. Ifølge Statistisk sentralbyrå finnes det 9000 ufaglærte som jobber i skolen. Da har det vært viktig for oss med etter- og videreutdanning, sier Iselin Nybo, første nestleder i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen til Venstre.

På oppfordringen til Audun Lysbakken svarer Nybo følgende:

– Vi er et skoleparti, men det er viktig at elevene våre faktisk undervises av lærere. SV får det til å virke som om dette forslaget er noe man er for eller i mot. Så enkelt er det ikke. Vi er for flere lærere i skolen, men da må de være utdannet. Jeg registrerer jo også at SV var opptatt av dette da de satt i regjering, men da ble det ikke noe av.

Utdanningsforbundet: – Et godt skritt

Utdanningsforbundet støtter, kanskje ikke overraskende, KrFs forslag.

– Vi har kjempet for dette veldig lenge. Og det er et veldig godt første skritt på veien for å hindre at ikke bosted avgjør skoletilbud. Det som er spesielt bra med deres forslag er forsøket på å styre ressursene inn mot de yngste elevene, samtidig som de begrenser kommunene fra å ta fra de eldre elevene, sier nestleder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal.

Videre forteller nestlederen at forslaget adresserer et av de største problemene vi har i norsk skole.

– Når ti prosent av alle elever på 10.-trinn har behov for spesialundervisning viser det at vi setter inn store ressurser for sent i utdanningsløpet for å treffe elever med et større behov. Finsk skole, for eksempel, setter inn ressursene på et tidspunkt hvor det fortsatt er gunstig, og lykkes mye bedre med tidlig innsats.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder