Kristin-saken: Utelukker DNA-smitte under politiets håndtering

BORGARTING (VG) Nye analysemetoder viste DNA fra Henning Hotvedt i en prøve som inneholdt tre av neglene på drepte Kristin Juel Johannessens venstre hånd.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Det kom frem under forklaringen til Bente Mevåg, som leder arbeidet med DNA-analyser på Folkehelseinsituttet (FHI).

Neglene ble undersøkt både i 1999, 2005 og 2006, men da klarte man ikke å finne DNA fra andre enn Kristin.

Det var såkalte epitelceller, altså hud fra Henning Hotvedt, som etter DNA-funnet ble siktet for drapet på Kristin.

Under sin forklaring nærmest utelukket Mevåg at hans DNA har smittet over til prøvene fra Kristin under analyser i hos FHI.

– Det eneste tidspunktet vi har hatt prøver fra begge samtidig er fra da vi fikk inn hans blodprøve i 1999, og de ble behandlet i et eget løp på instituttet og rutinemessig kastet etterpå, sier Mevåg.

Senere forklarte både politiet og Kripos seg om hvordan bevismaterialet var blitt behandlet etter at det ble sendt tilbake til dem. Under disse forklaringene satt Mevåg og hørte på, før hun forklarte seg som sakkyndig til slutt på rettsdagen.

– Skal man få til en overføring av celler fra gjenstander som har tilhørt Hotvedt og videre til Kristins negler, kan det ikke være noen kontaktpunkter. Tenker man seg at man åpner opp en ny eske, og blar seg ned til disse bevisene og åpner en rekke plastposer, vil jeg mene at det er utenkelig, sa Mevåg.

Les også: Mystisk håndtrykk på Kristins sykkelhjelm identifisert etter 16 år

- Strenge rutiner

– Prøvene blir behandlet helt for seg selv, de er aldri sammen med prøver fra andre bevis i saken. Det gjør vi fordi det ikke skal være mulighet for oversmitte, sier Mevåg.

Hun forklarte seg om de strenge rutinene man har i Folkehelseinstitutt (FHI) for å unngå smitte, blant annet beskyttelsesklær og fysiske sperrer.

Samtidig mente hun det var svært lite sannsynlig at Hotvedts DNA hadde blitt overført til Kristins negler enten før eller under drapet, fra en annen person eller kilde.

Siden de første prøvene fra Kristin ble undersøkt i 1999, har teknologien utviklet seg kraftig, slik at man kan undersøke mindre prøver og få bedre resultater.

Dette er saken: Bevisene som kan felle ham

– Fant bare Kristins DNA

6. august 1999, dagen etter drapet, fikk man prøver fra Kristins fingernegler, som ble klippet under obduksjonen. Cellematerialet ble overført til vattpinner, en fra høyre hånd og to for venstre hånd.

– Prøvene var ikke særlig gode, og det eneste vi fikk treff på var DNA av samme type som Kristin, sa Mevåg.

I midten av august var Folkehelseinstituttet ferdig med å analysere prøvene fra Kristin. Ikke før i begynnelsen av september mottok de Henning Hotvedts DNA-prøver for første gang, da som en referanseprøve for å sjekke det opp mot saken.

Spormaterialet fra Kristin ble fysisk overført tilbake til Kripos i mars 2000.

I 2005 fikk instituttet nye prøver i saken, i forbindelse med at Kripos så på saken på nytt. Da undersøkte de Kristins sykkelhjelm og t-skjorte, samt en jakke som tilhørte Hotvedt.

– Vi oppnådde ingen DNA-spor, sa Mevåg.

Treff med ny metode

I 2015 ble FHI bedt om å se på ekstraktene de hadde i fryseboksen fra tidligere undersøkelser på nytt.

– De nye analysene viste svært små mengder mannlig DNA i prøvene. Dette var så lite at vi ikke klarte å identifisere det.

FHI undersøkte derfor neglene til Kristin på nytt, med en metode man bruker i særlig vanskelige saker. Denne gangen la man selve neglene ned i reagensrør og undersøkte dem direkte, ikke gjennom å stryke over dem med vattpinner.

– Prøven med tre av neglene på venstre hånd ga et blandingsresultat, altså med DNA fra flere mennesker. DNA-profilen fra det andre treffet ble oversendt Kripos, som fant at dette samsvarte med Hotvedts DNA.

Prøvene ga treff på 16 av 16 markører - altså en nærmest fullverdig DNA-profil.

Tok feil om nye prøver

I 2006 undersøkte de også nye prøver fra Kristin som ble tatt under obduksjonen i 1999. Heller ikke da fant de DNA fra andre enn Kristin. Her har instituttet frem til gjennomgangen av saken før rettssaken trodd at de sjekket gamle prøver, men nå viser det seg at teknikeren tok nye vattprøver, ifølge Mevåg.

– Så neglene ble altså tatt opp fra posen på nytt. Og dette har man ikke visst før i dag? spurte forsvarer Brynjar Meling.

– Dokumentasjonen ble utfylt på en måte som gjorde at man tolket det slik. Men arbeidslistene og fotobevis viser noe annet, og det skal jeg vise etterpå, svarte Mevåg.

Historisk sak

Henning Hotvedt ble opprinnelig en del av drapsetterforskningen fordi han hadde en moped av samme type som ble observert av vitner nær åstedet for drapet. Han har hele veien nektet straffskyld og sier han aldri har møtt Kristin Juel Johannessen (12).

I tillegg til vitneobservasjoner hadde politiet et hårbevis som ble brukt mot ham da saken kom opp for retten for første gang. Før ankesaken skulle opp i 2003 trakk påtalemyndigheten saken mot ham, fordi det viste seg at håret stammet fra en kvinne – ikke siktede. Han ble da frikjent.

Ved hjelp av moderne DNA-teknikk fikk politiet i fjor full treff på profilen til Henning Hotvedt da de sammenlignet denne med en sporprøve som var sikret fra neglene til Kristin. Han ble da tiltalt på nytt etter at gjenopptagelseskommisjonen hadde vurdert det nye beviset.

Dette er første gang i Norge at en person blir tiltalt på nytt etter først å bli frikjent i samme sak.

DNA-EKSPERT: Bente Mevåg er norges fremste ekspert på DNA-spor. I dag vitnet hun i Kristin-saken. Foto: Dennis Ravndal VG

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder