Finnmarking: – Jeg ler av Russland-frykten i Oslo

KIRKENES (VG) Det blåser iskaldt på toppene mellom Norge og Russland. Men på bakken i Finnmark virker naboskapet sterkt som stål.

  • Eirik Elvevold
  • Ingri Gudmundsen Bergo
ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Forholdet mellom det lille NATO-medlemmet Norge i vest og den store russiske bjørnen i øst er anspent. Særlig etter den russiske annekteringen av Krim-halvøya i 2014.
Det er i hvert fall det dominerende mediebildet. Men hvordan er forholdet mellom nordmenn og russere som faktisk bor i nord? I serien «Hva vi elsker» ser VG nærmere på alt nordmenn klager over for å løfte frem det som fungerer bedre enn vi tror.

Vi dro derfor til Kirkenes for å ta temperaturen på naboskapet i grenseland.

Bakgrunn: Mytene om Norge

Første kapittel: De ble reddet av NAV

Andre kapittel: Eldre er ensomme. De sulter på sykehjem, glemmes av hjemmehjelpen og har det generelt vondt. Eller?

1. Ordføreren

Første stopp er rådhuset, hvor ordfører Rune Rafaelsen (AP) serverer kaffe og lokalhistorie.

– Kirkenes har vært multi-etnisk i hundrevis av år, men det har aldri vært særlig uvennskap over grensen. Per og Kari ønsker å samarbeide med Olga og Vladimir. Folk som Willy Bangsund, som har tatt med barn og ungdom over grensen over tusen ganger, er Norges viktigste fredsarbeidere.

Les også: Russisk kjeftrulett mot Norge

Han kaller Barentssamarbeidet «det viktigste norske utenrikspolitiske initiativet ved siden av NATO».

– Vi er de eneste i Europa med grenseboerbevis. I dag ser man russiske ansatte i de fleste butikker, russiske biler utenfor kjøpesentrene og russiske gateskilt. Kirkenes er nesten en russisk by i Norge.

– Hva vil du si til folk som er redd for en russisk invasjon?

– Jeg må le. Det er ingen fare for at Russland skal ta over Finnmark. De ønsker stabilitet.

PÅ AVSTAND: Ordfører Rune Rafaelsen (Ap) i Sør-Varanger kommune mener Kirkenes, i bakgrunnen, er geopolitisk sentrum. – Folk i Oslo har alltid forstått lite av det som foregår her oppe i Finnmark, sier han. Foto: Eskil Wie Furunes VG


2. Bryterne

Neste stopp er Fjellhallen, hvor norske Willy Bangsund og russiske Sergei Kozhukov drikker kaffe på kontoret. De to bryterne har kjent hverandre i nesten 40 år.

– Vi møttes gjennom bryting under Den kalde krigen. Da jeg ble pensjonist og trappet ned jobben i Kirkenes Atletklubb, kom Sergei hit og tok over som trener, sier Willy.

Sergei mener vanlige folk kan være venner uavhengig av storpolitikk.

– I media hører man bare «sanksjon, sanksjon, sanksjon», men i Kirkenes og Murmansk er det ingen problemer, sier russeren på norsk.

– Jeg ler av Russland-frykten i Oslo, skyter Willy inn, som nettopp har reist til Sergeis hjemby Murmansk med multi-visumet sitt.
– Det er noe mediene og politikerne har skapt! Her oppe lever vi i en annen verden.

Les også: Russland-ekspert mener vi er tilbake til den kalde krigen

Ingen av dem har tellingen på hvor mange ungdommer de har tatt med på russiske brytestevner.

– Bryting gir ungdom disiplin, høflighet og respekt på tvers. Det er knallhardt på matta, men etterpå tar man hverandre i hånda, spiser sammen, går i badstua og blir venner, sier Willy.

HOLDER GODT OM HVERANDRE: Russiske Sergei og norske Willy har kjent hverandre siden Den kalde krigen. Foto: Eskil Wie Furunes VG

3. Koret

Sangkoret Crescendo, som har samarbeidet tett kultursamarbeid med både Russland og Finland, hutrer i regnet ved foten av «Russermonumnetet», som ble reist til ære for de sovjetiske soldatene som frigjorde Finnmark i 1944, men fortrenger kulden med russisk sang. Vi returnerer likevel til rådhuset for å søke ly, samler koret i inngangen og spør:

– Hva misforstår nordmenn i Sør-Norge om russerne?

Russland er ikke noe skummelt!

– Det er forskjell på styresmakt og folk!

– Russere setter kultur veldig høyt!

– De er ikke kriminelle!

Et av medlemmene er russiske Ekaterina Kostoglodova. Nesten hver mandag tar hun turen fra Murmansk til Kirkenes.

– Jeg bruker ca. 5 timer med buss. I snøstorm bruker jeg 7 timer, sier hun.

– Vi kan snakke forskjellige språk, ha forskjellig kultur eller være sjenerte, men når vi synger er nordmenn og russere de samme. Vi er det samme folket i et grenseoverskridende kollektiv.

IKKE SÅ SKUMMELT: Kari Pettersen i sangkoret Crescendo ler av fotografen som forsøker å ta et fellesbilde i rådhuset i Kirkenes. Hele koret var skjønt enige om at russere er snillere enn mange tror. Foto: Eskil Wie Furunes VG

4. Karate-klubben

Foran grensestasjonen på Storskog møter vi fire medlemmer i Sør-Varanger Karateklubb. De praktiserer full-kontakt karate på begge sider av grensen.

– Vi drar ofte til Murmansk eller får besøk her. Vi vil finne ut hvorfor de er i verdenstoppen, sier Elin Gåsland, som var med på å starte klubben i 2002.

Datteren hennes, Julianne, har praktisert karate siden hun var fem år og har fått god kontakt med russiske jevnaldrende.

– Noen er gode nok i engelsk til å spørre om jeg vil være med å leke, sier hun.

Frode Stålsett, som har lang erfaring fra forretningssamarbeid mellom Norge og Russland, mener sport og kultur er den eneste måten man kan bli ordentlig kjent.

– Jobb er bare transaksjoner, men karate har gitt meg venner for livet. Russerne er ekstremt hyggelige og hjertelige. Svaret på uenighet er alltid mer kontakt.

TO TANKER SAMTIDIG: Russland-forsker Jakub Godzimirski mener Norge må håpe på det beste og forberede seg på verste i forholdet til nabolandet Russland. Foto: Eskil Wie Furunes VG

5. Guiden

Når vi møter Kurt Wikan tar han seg en rast på ESSO-stasjonen på Hesseng utenfor Kirkenes. Han har drevet med reiseliv i en årrekke og kjørt turister og forsvarsfolk på tur til Russland.

– Det har vært mye fest og moro. Russere har enda større gjestfrihet enn oss i Finnmark.

– Hva blir nordmenn mest overrasket over?

– Kjøpesenter og restauranter. I Murmansk kan man handle og finne noen herlige grillspyd.

ER HELT AVSLAPPET: Guiden Kurt Wikan tar seg en hvilepause på en ESSO-stasjon utenfor Kirkenes. Han har kjørt turister og forsvarsfolk på tur til Russland i en årrekke. Foto: Eskil Wie Furunes VG

6. Kunstneren

Russiske Luba Kuzovnikova, kunstnerisk leder i kunst-kollektivet Pikene på Broen, leder oss inn et nyoppusset galleri i gågata i Kirkenes. Hun forteller ivrig om et av kollektivets grense-overskridende kunstprosjekter.

– I prosjektet «Borderlines» flyttet kunstner Morten Traavik 21 par med norske og russiske grensestolper inn til Kirkenes og så videre til Oslo. Ideen var enkel: grenselinjen er bevegelig, sier Kuzovnikova.

Samtalen fortsetter over lokal kongekrabbe-suppe.

– Etter 2014 oppstod det en slags russer-fobi i vesten, men ikke her i Kirkenes. Det er viktig å huske på at det er over 140 millioner mennesker i Russland.

Hun tar oss med videre til Grensekommissariatet, hvor en norsk og en russisk grensestolpe står side om side.

– En liten hemmelighet. Da noen kappet den russiske stolpen, tilbød Traavik å bruke en fra kunstprosjektet. Men den er hul, sier hun og banker på stolpen.

EKTE VENNSKAP: Russiske Luba Kuzovnikova er bosatt i Kirkenes og er kunstnerisk leder i Pikene på broen. Her viser hun fram to eksempler på en norsk og en russisk grensestolpe. - Den ene er falsk og den andre er ekte, avslører hun. Foto: Eskil Wie Furunes VG

7. Forskeren

Forsker Jakub Godzimirski har arbeidet med russisk sikkerhets- og utenrikspolitikk ved NUPI i mer enn 20 år.
– Hva gjør forholdet mellom Norge og Russland spesielt?

TO TANKER SAMTIDIG: Russland-forsker Jakub Godzimirski mener Norge må håpe på det beste og forberede seg på verste i forholdet til nabolandet Russland. Foto: NUPI

– Norge og Russland har felles landegrenser, Norge kontroller sjøområder som er strategisk viktige for Russland, Russland har to tredjedeler av sine sjøbaserte strategiske avskrekkingsstyrker i nærheten av Norge, og Norge er med i NATO.

– Bør Norge frykte Russland?
– Norge må håpe på det beste og forberede seg på det verste. Det kan være et godt forhold og et regionalt fellesskap i nord, men de viktigste beslutningene tas i Oslo og Moskva. Fra Oslo ser man en nabo med overlegne militære kapabiliteter samt evne og vilje til å bruke dem for å nå politiske mål. Fra Moskva ser man et NATO-medlem som kan true viktige militærbaser.

– Overdriver mediene konfliktnivået?

– Mediene er opptatt av det som avviker som normalen. Kombinasjonen av medienes jag etter det spektakulære, et endret syn på Russland etter 2014 og historiske forestillinger om Russland som en utfordrer til vesten har ført til mye fokus på konflikt, men i pluralistiske Norge uttrykkes et helt spektrum av meninger.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder