Hovedinnhold

Eldre er ensomme. De sulter på sykehjem, glemmes av hjemmehjelpen og har det generelt vondt. Eller?

Nei, slik er det ikke nødvendigvis å være gammel i Norge.

Denne saken handler om:

– Det er vel ingen som kan si noe på at vi lever et fantastisk liv! bryter Kari Vedum (71) ut, mens hun plasker i bassenget iført en knallrosa, grisehodeformet badehette.

Hver morgen klokken 07.00, uansett vær, møtes en gjeng eldre ved portene til Frognerbadet i Oslo. 

De trekker på seg badedrakter og tasser bort til bassenget, lett krumrygget med forsiktige skritt. Men så, omsluttet av vann, blir kroppene forvandlet. Plutselig er de unge og smidige igjen.

– Å bevege seg i vann er kjempefint for alle vondtene, sier Kari.

Medlemmene av basseng-gjengen er fra forskjellige deler av byen og har ulike bakgrunner. Noen er langt oppi 80-årene, andre er «bare noen-og-seksti». Det de har felles er at de elsker å svømme.

Ny VG-serie: Hva vi elsker - vi har det bedre enn vi tror

Fikk du med deg første kapittel? De ble reddet av NAV

Godt å bli gammel i Norge

Visste du?

Det er nest best å bli gammel i Norge, ifølge en undersøkelse av Global AgeWatch i 2015. Norge gjør det godt på alle områdene i undersøkelsen: inntektssikkerhet, helse og miljø. Sveits kom på førsteplass. 

Norge vant året før.

Her er listen:

1. Sveits

2. Norge

3. Sverige

4. Tyskland

5. Canada

6. Nederland

7. Island

8. Japan

9. USA

10. Storbritannia

11. Danmark

12. New Zealand

13. Østerrike

14. Finland

15. Irland

16. Frankrike

17. Australia

18. Israel

19. Luxembourg

20. Panama

Kari og gjengen er en del av gruppen eldre nordmenn som har det godt. Og det er de aller fleste. I 2015 ble Norge kåret til verdens nest beste land å bli gammel i, bare slått av Sveits. Året før fikk vi førsteplassen.

– Både når det gjelder helse, økonomi, tilfredshet og lykke ser det ut som om eldre i Norge har det bedre enn i andre land, sier forsker ved Velferdsinstituttet NOVA, Thomas Hansen.

– Jo lenger øst og sør du kommer, jo verre har eldre det, sier han.

Ulike modeller for eldreomsorg:

Norden: Norge, Sverige, Danmark og Finland. Institusjonsbasert modell der staten tilbyr omsorgstjenester - som hjemmehjelp og sykehjem - til de som trenger det.

Sentral-Europa: Tyskland og Nederland. Forsikringsbasert modell der arbeidsgiver må sørge for hjelp til arbeidstaker.

Sør-Europa: Italia, Spania og Portugal. Familiebasert modell. Lite hjemmetjenester og kun de aller sykeste får sykehjemsplasser. Mye av ansvaret faller på familien. En viktig årsak til at kvinnenes deltakelse i arbeidslivet er lavere enn for eksempel i Norge.

Kilde: Institutt for helse og samfunn, UiO.

En av de yngste bassengdamene, Claude Ceselli (66), kommer fra Frankrike. Etter 35 år i Norge er hun glad det er her hun skal bli gammel. Da moren hennes måtte på pleiehjem i Frankrike, var det barna som måtte betale.

– Hvis du har penger får du god hjelp, sier hun.

– Føler seg ikke som en byrde

Norsk eldreomsorg er i stor grad institusjonsbasert. De som trenger det skal få plass på sykehjem. Lenger sør i Europa må familien – som regel kvinnene – ta størstedelen av ansvaret.

– Eldre i Norge foretrekker at hovedansvaret tas av det offentlige. Da føler de seg ikke som en byrde, sier Hansen.

Likevel synker andelen eldre som bor på institusjon. Antallet sykehjemsplasser har holdt seg konstant på omtrent 30.000 de siste 30 årene – til tross for at antallet eldre stiger. Årsaken er at flere og flere eldre klarer seg alene lenger.

Men selv om de fleste eldre i Norge har det godt, gjelder ikke det alle.

– Noen har det veldig trasig, og det er kanskje enda verre å ha problemer når du bor i et samfunn som er så vellykket, sier Hansen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

<p>BOR PÅ OMSORGSHJEM: Tore Knut Øiseth (85) og Kari Tollisen (85) lider av demens og bor på Økernhjemmet, et kommunalt sykehjem. Her har de katter, kaniner og dukkehus. </p>

BOR PÅ OMSORGSHJEM: Tore Knut Øiseth (85) og Kari Tollisen (85) lider av demens og bor på Økernhjemmet, et kommunalt sykehjem. Her har de katter, kaniner og dukkehus. 

Foto: Cicilie S. Andersen, VG

Aldersvennlig by

PSST!

I 1991 bodde nesten halvparten av eldre 90 år og over på institusjon. I 2011 var tallet redusert til under en tredjedel. 

Odd Grann (85) og Eva Quist (75) er i gruppen eldre som klarer seg selv. Eva er funksjonshemmet, men «lillebilen» hjelper henne dit hun skal.

«Det er stor misnøye med eldreomsorgen i Norge.»

FEIL. Tre av fire brukere og pårørende er fornøyd med kommunale hjemmetjenester. Ni av ti beboere på sykehjem er fornøyd med tilbudet.

Kilde: Kommunesektoren (KS).

Begge to er med i «Aldersvennlig by», et prosjekt startet opp av Verdens helseorganisasjon (WHO) som Oslo kommune er med i. 

Målet er at eldre selv skal være med å forme byutviklingen. Odd og Eva bruker iPader for å kartlegge hva som fungerer, og hva som må bedres. Funnene rapporterer de tilbake til kommunen.

– Meningen er at vi skal inspirere, ikke slå ned på elendigheten, sier Odd.

<p>KARTLEGGER BYEN: Armert med iPad sjekker Eva Quist (75) og Odd Grann (85) hvilke deler av Oslo som er godt tilrettelagt for eldre, og hva som må bli bedre. Prosjektet heter «Aldersvennlig by» og er startet opp av Verdens helseorganisasjon (WHO). Oslo er første by ut i Norge til å bli med i prosjektet. Snart står også Trondheim for tur.</p>

KARTLEGGER BYEN: Armert med iPad sjekker Eva Quist (75) og Odd Grann (85) hvilke deler av Oslo som er godt tilrettelagt for eldre, og hva som må bli bedre. Prosjektet heter «Aldersvennlig by» og er startet opp av Verdens helseorganisasjon (WHO). Oslo er første by ut i Norge til å bli med i prosjektet. Snart står også Trondheim for tur.

Foto: Cicilie S. Andersen, VG

– Nytter ikke å være sur i vann

VISSTE DU?

Selv om andelen eldre i Norge vokser seg stadig større, har antallet sykehjemsplasser holdt seg konstant på omkring 30.000 de siste 15-20 årene. 

Fire av fem eldre klarer seg hjemme – helt uten hjelp.

Professor ved UiOs avdeling for helseledelse og -økonomi, Terje P. Hagen, mener det er bedre å være gammel i Norge enn vi har en tendens til å tro.

– Journalister forteller skrekkhistoriene, og vi har en tendens til å generalisere ut fra enkelttilfellene, sier han.

Å holde seg i aktivitet er noe av det viktigste for å sikre seg en god alderdom, viser forskning. Hagen mener vi kan bli bedre til å aktivisere eldre på sykehjem.

Basseng-gjengen i Frognerbadet mener alle eldre burde komme seg ut og svømme:

– Det er den beste medisinen mot å bli gammel og grå. Det nytter ikke å være sur i vann, sier Kari.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks