Hovedinnhold

Kameraer og sensorer skal overvåke demente

Her kan gamle med demens fortsatt bo i egen leilighet takket være overvåkningssamfunnet. Og det er langt fra et skrekkscenario.

Denne saken handler om:

 I Welhavens gate i Oslo bor ni personer med demens eller annen kognitiv svikt i egne leiligheter med flotte krystallkroner i taket, sine egne møbler og lyse gulv. Alternativet hadde vært en sykehjemsplass.

– Skulle jeg ønske noe for alle som har fått alvorlig demens, måtte det være at de havner på et sted som dette, sier Helene Tjørswaag, der hun sitter i loftsleiligheten som faren, Rolf Tjørswaag (80), har flyttet inn i.

Les også: Norge får egen landsby for demensrammede

Digitalt tilsyn

Det er kameraovervåkning i leiligheten, men ikke i tradisjonell forstand. Det er snakk om infrarød grafikk; man ser kun blå, skyggeaktige konturer av mennesker.

<p>LOFTSLEILIGHET: I juli flyttet Rolf Tjørswaag (80) inn i den nye loftsleiligheten som han leier av kommunen for 14 000 kr måneden. Her har han fått besøk av datteren Helene Tjørswaag.</p>

LOFTSLEILIGHET: I juli flyttet Rolf Tjørswaag (80) inn i den nye loftsleiligheten som han leier av kommunen for 14 000 kr måneden. Her har han fått besøk av datteren Helene Tjørswaag.

Foto: HALLGEIR VÅGENES, VG

Skulle Rolf Tjørswaag falle, vil kameraer fange det opp og en alarm gå til vaktsentralen som kan sende hjelp og snakke med ham via mobil eller en høyttaler som er plassert i leiligheten.

Vakten kan slå kameraet over på nattmodus og se mer detaljer, men etter ett minutt vil kameraet logge av og man må gå inn på nytt – og da igjen i grafikkmodus. Alle avvik blir loggført, det er altså ikke mulig å smugtitte på beboerne.

– Jeg føler meg ikke overvåket når jeg er på besøk hos far. Dette er ingenting. Vi overvåkes jo alle sammen via bombrikker og kortbruk. Banken vet hvor mange vin jeg kjøper polet, sier Helene Tjørswaag tørt.

VG+: Bli med inn i demens-landsbyen i Nederland (krever innlogging)

– Frihetsbehov

Takket være kameraene unngår man også å vekke de beboerne som trenger tilsyn om natten. Her er det ingen dører som smeller eller gulv som knirker når nattevakten lister seg inn. For nattevakten sjekker skjermen i stedet.

Fakta Welhavens gate

Prosjektet har tatt 2,5 år å sette ut i livet. En privat gårdeier, som har fått en 20 års leiekontrakt med Oslo kommune, har satt bygget i stand. Det er 10 leiligheter i gården, en av disse skal brukes som avlastningsleilighet for ektepar hvor den ene har fått demens.

Beboerne betaler markedspris, det vil si rundt 8500 til 14 000 kr måneden, i husleie til kommunen. Bydelen leier ulike velferdsteknologiske løsninger.

Rolf Tjørswaag bodde i en vanlig leilighet fram til november. Han har hatt korttidsopphold på tre sykehjem, men ingen av dem var rett sted for 80-åringen som jobbet som selvstendig næringsdrivende før han ble pensjonist.

– Far har et stort frihetsbehov og de som jobber her er dedikerte, sier datteren og forteller at han nå blir tatt ut på daglige turer i nærområdet.

Les også: Høie mener det er for lite kompetanse på sykehjem

Registrerer bevegelse

Hvis faren står opp om natten registrerer kameraet at han forlater sengen samtidig som lyset i gangen går på. Går det for lang tid før han kommer tilbake, går alarmen til nattevakten. Dette tidsintervallet settes individuelt – noen bruker som kjent mer tid på toalettet enn andre.

Les også: Lev sunt – unngå eller brems demens

Leilighetenes ytterdør har sensor slik at man vet når beboeren går ut. Døren låses opp via elektroniske nøkler som de eldre selv har i et bånd rundt halsen. Disse kan også brukes i heisen som da alltid vil sette deg av i riktig etasje.

– Men bruker de heisen? Nei da, de vil trene og tar trappen i stedet, sier ildsjel Svein-Rune Bjørkmo. Hans formelle tittel er fagsjef helse og omsorg i bydel St. Hanshaugen og han brenner for dette prosjektet.

– Nå får vi brukt de varme hendene der de trengs. Digitalt tilsyn gir oss mer tid til å være sammen med beboerne, sier Bjørkmo.

Fikk du med deg? Oslo lanserer restaurant for mennesker med demens

Medisindispenser

Før måtte en sykepleier kjøre rundt og passe på at beboerne i bydelen tok medisinen sin klokken ni om morgenen. Men hun kunne jo ikke være hos alle samtidig, dermed fikk mange pillene mye senere. Nå sørger en snakkende medisindispenser for at de spyttes ut på et gitt klokkeslett.

<p>SNAKKENDE KLOKKE: Før ringte Astrid Trandum sønnen Reidar 60 ganger i døgnet for å spørre hva klokken var. Nå trykker hun på klokken på armen og en stemme forteller henne at den er fem minutter over ett på ettermiddagen. På kjøkkenbenken står medisindispenseren.</p>

SNAKKENDE KLOKKE: Før ringte Astrid Trandum sønnen Reidar 60 ganger i døgnet for å spørre hva klokken var. Nå trykker hun på klokken på armen og en stemme forteller henne at den er fem minutter over ett på ettermiddagen. På kjøkkenbenken står medisindispenseren.

Foto: HALLGEIR VÅGENES, VG

Fjernes ikke pilleposen innen en time slukes den igjen av maskinen for å unngå at beboeren tar for mange piller på en gang.

– Her har jeg det fint, forteller Astrid Trandum (82) mens hun viser oss rundt i den hjemmekoselige leiligheten hvor en robotstøvsuger holder orden.

– Jeg føler at jeg trukket vinnerloddet når jeg har fått mor inn her. Hun har blomstret opp, er med på å lage middag og har det godt. Det er også mye sosialt samvær, forteller sønnen Reidar Trandum.

En gang i uken veier hun seg på badevekten og antall kilo sendes automatisk til oppfølgingssentralen i nabobygget. Det samme skjer når Trandum måler blodtrykket.

Les også: Eldre får lovfestet rett til sykehjem eller bolig

– Ikke et fengsel

Flere av beboerne har også GPS klokker på armen slik at de kan spores opp hvis de ikke finner veien hjem igjen. For selv om leilighetsbygget har to låste utgangsporter, kan de som bor her fritt gå ut hvis de klarer det. De må bare huske hvilket år det er – og trykke på en grønn knapp slik at dørene åpnes. Men de aller fleste har følge ut.

– Dette er ikke et fengsel, understreker fagsjef Bjørkmo.

Les også: En av seks eldre blir reinnlagt på sykehus

<p>BRANNSIKKERT: Det er sprinkelanlegg over hele bygget og hvis brannalarmen går, åpner utgangsdørene seg automatisk. Ellers må man trykke årstall og grønn knapp.</p>

BRANNSIKKERT: Det er sprinkelanlegg over hele bygget og hvis brannalarmen går, åpner utgangsdørene seg automatisk. Ellers må man trykke årstall og grønn knapp.

Foto: STELLA BUGGE

Akkurat nå er det alltid en ansatt på jobb i bygget, men etter hvert skal det bare være en person her 7,5 timer dagen for å aktivisere de eldre. Oppfølgingssentralen er bemannet hele formiddagen mens en mobil vakt, som også har ansvar for hjemmeboende eldre i bydelen, vil følge med om natten.

Les også: Nå er Emma (116) trolig verdens eldste

I tillegg følges beboerne opp av hjemmesykepleien og hjemmehjelpere – slik andre eldre som bor hjemme.

Middag serveres i fellessalen nede, men hvis man ønsker det kan man spise i egen leilighet. I kjelleren er det trimrom.

<p>OPPFØLGINGSSENTRALEN: Svein-Rune Bjørkmo, fagsjef helse og omsorg i bydel St. Hanshaugen, viser hvordan man fra oppfølgingssentralen i nabobygget kan følge med på vekt, blodtrykk og hva som skjer i de forskjellige leilighetene.</p>

OPPFØLGINGSSENTRALEN: Svein-Rune Bjørkmo, fagsjef helse og omsorg i bydel St. Hanshaugen, viser hvordan man fra oppfølgingssentralen i nabobygget kan følge med på vekt, blodtrykk og hva som skjer i de forskjellige leilighetene.

Foto: HALLGEIR VÅGENES, VG

Mer på gang

Digitalt tilsyn er også på vei inn i private hjem og det skal bygges flere slike boliger som i Welhavens gate.

– Vi setter av penger til å bygge 100 nye demensboliger av denne typen, totalt 400 millioner kroner, forteller eldrebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV). Dette gjøres i 2017 og 2018 budsjettene.

Datatilsynet positive

Datatilsynet er i utgangspunktet positive til bruk av velferdsteknologi, hvis den brukes på en god måte og tar hensyn til personvernet.

– Vi har ikke gitt konsesjon til bygget i Welhavens gate fordi det ikke er konsesjonspliktig. Det gjelder det aller meste av helsehjelp og helsetjenester siden dette er regulert i helselovgivningen, sier avdelingsdirektør Helge Veum.

Men han forteller at de har vært i dialog med kommunen om prosjektet.

– Dette høres ryddig ut, sier Veum til VG, men legger til at de på generell basis følger med på hvor mye som skal dokumenteres og lagres når det gjelder velferdstjenester og at mye er uavklart på dette området.

– For velferdsteknologi

Også Norsk Sykepleierforbund er for bruk av velferdsteknologi.

–  Det er helt nødvendig å ta i bruk ny teknologi for å møte behovene i fremtidens helsetjeneste. Samtidig kan aldri teknologien erstatte kompetansen som sykepleierne har når det gjelder å observere pasientene, og sette i verk riktige tiltak når det er nødvendig, sier leder Eli Gunhild By i en e-post til VG.

Hun mener det er avgjørende at helsepersonellets kompetanse tas med i planleggingen og utviklingen av ulike teknologier.

– Vi som helsepersonell må jobbe med teknologien, ikke mot den.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks