Hovedinnhold

Skrekkbakteriene utbredt i våre mest populære ferieland

Resistens mot antibiotika øker også i Norge

<p>SMITTEKART: Kartet viser prosentvis registrerte tilfeller (infeksjoner og bærere) med MRSA i Europa i 2013. Se faktaboks for mer utfyllende informasjon. Kilde: ECDC</p>

SMITTEKART: Kartet viser prosentvis registrerte tilfeller (infeksjoner og bærere) med MRSA i Europa i 2013. Se faktaboks for mer utfyllende informasjon. Kilde: ECDC

Foto: KART: ECDC/Tom Byermoen,VG
Ta en titt på Europa-kartet: Noen av våre viktigste ferieland lyser illevarslende rødt. Der florerer multiresistente bakterier som det er bortimot umulig å behandle.

Denne saken handler om:

MRSA-KARTET

** Kartet til ECDC, EUs overvåkningsorgan for forebygging og kontroll av sykdommer, viser omfanget av MRSA i europeiske land rapporter i 2013.

** MRSA er gule stafylokokker som er motstandsdyktige mot methicillin og en rekke andre antibiotikum.

** Bakterier er resistente når de ikke lar seg knekke av tre - eller flere - forskjellige typer antibiotika.

** På kartet er Romania farget burgunderrødt. Hellas, Italia, Portugal og Slovakia lyser illrødt. Det er de fem landene i Europa der problemet med MRSA er verst.

** Problemet er stort også utenfor Europa, men ettersom registreringene er usikre og det har ikke vært mulig å lage et tilsvarende kart for Asia og Afrika. Men man vet at blant annet en gonorebakterie fra Thailand er blitt så resistent at den er nesten umulig å behandle.

** Norge og Island er fortsatt de friske, grønne utpostene på kartet. Men bakteriene dukker i stadig større grad opp også på norske sykehus.


Nå øker også resistenstilfellene også i Norge. Stadig flere nordmenn kommer tilbake fra utlandet med bakterier som de ikke blir kvitt - fordi disse er blitt motstandsdyktige mot antibiotika.

I 2010 ble det registert 417 pasienter med MRSA-infeksjon i Norge. I 2014 økte tallet til 832 tilfeller, ifølge det norske meldesystemet for smittsomme sykdommer.

Anne Lise (58) ble smittet: – Jeg ville ikke leve (VG+)

MRSA er en bakterie som er motstandsdyktig mot meticillin, og som ikke kan behandles med antibiotika.

– Vi opplever mye mer resistens enn for bare fem år siden. Pasientene finnes på mange avdelinger, i alle aldre, både voksne og barn, sier seksjonsoverlege Dag Berild ved Oslo universitetssykehus.

Les også: Så mange liv går tapt i Europa årlig på grunn av antibiotikaresistens

– Nå er tarmbakterien ESBL kommet sterkt. Den smitter lett mellom mennesker og vi ser disse pasientene nesten daglig. Dette var utenkelig for få år siden, sier Berild.

Massivt overbruk

ESBL ble først registret i 2012 - med 13 tilfeller. I 2014 var det totalt 32 smittede og hittil i år er det registret 23 pasienter med bakterien. Men de reelle tallene er trolig mye høyere:

– Rikshospitalet har omtrent 15 prosent resistens, mens Ullevål ligger på seks til syv prosent. Landsgjennomsnittet er på fem prosent. Dette er ESBL-bakterer som er hissige og vanskelige å bli kvitt. Vi ser stadig mer av det, sier seksjonsoverlege Dag Berild.

<p>EKSPERT: Professor Dag Berild ved Oslo Universitetssykehus forteller om et stadig økende antall pasienter som ikke kan behandles med vanlig antibiotika.<br/></p>

EKSPERT: Professor Dag Berild ved Oslo Universitetssykehus forteller om et stadig økende antall pasienter som ikke kan behandles med vanlig antibiotika.

Foto: Terje Bringedal, VG

Antibiotikaresistensen har oppstått etter massivt overforbruk av antibiotika over lang tid.

Mange av resistenspasientene som behandles i Norge er turister som har blitt smittet i Østen, Afrika eller Sør-Europa. Flere blir smittet i klassiske ferieland som Hellas, Italia og Thailand.

Isolasjon

– Vi prøver først å behandle hos allmennlege. Men hvis behandlingen ikke fungerer, og de blir sykere, må de legges inn på sykehus, sier professor i allmennmedisin Morten Lindbæk ved Universitetet i Oslo, som mener antibiotikaresistensen truer all moderne vestlig medisin.

Han leder Antibiotikasenteret for primærmedisin.

– Når de legges inn hos oss, blir de isolert og vi tar en bakterieprøve for å finne riktig antibiotika. Vi prøver i utgangspunktet det vi tror vil fungere. Hvis bakterien er resistent, er det fryktelig vanskelig å behandle den. Vi ser nå pasienter med resistente bakterier som vi har advart mot i flere år. Vi har visst at de ville komme, sier Dag Berild ved Oslo Universitetssykehus.

Les også:Fant resistente bakterier i kylling

Smitte på sykehus

De bakteriene som man frykter mest, kommer i nesten alle tilfeller via folk som har vært innlagt på sykehus i utlandet, opplyser Folkehelseinstituttet:

– Det er helt klart en veldig alvorlig trussel. Bakterier med ESBLkarba er en gruppe meget resistente bakterier som er veldig vanskelige å behandle. Vi har inntil nå bare hatt noen få utbrudd, men ser at forekomsten har økt betydelig internasjonalt de siste årene, sier overlege Jørgen Bjørnholt ved Folkehelseinstituttet.

<p>BAKTERIE: MRSA er en betegnelse på gule stafylokokker som er motstandsdyktige mot et antibiotikum som kalles methicillin og en lang rekke andre antibiotika.</p>

BAKTERIE: MRSA er en betegnelse på gule stafylokokker som er motstandsdyktige mot et antibiotikum som kalles methicillin og en lang rekke andre antibiotika.

Foto: Fabrizio Bensch, Reuters

Seksjonsoverlege Berild anbefaler godt sårstell hvis man skader seg utenlands.

– Det er vanskelig å unngå bakterier. Men det er viktig å vite at man er i et land der resistens er et stort problem. Får man et sår, er det viktig å rense med vann og såpe, gjerne også pyrisept. Det er først hvis såret blir rødt, varmt og ømt at det er betent og må behandles med antibiotika. Man kan håpe at det ikke skjer før man er kommet hjem fra ferie, sier Berild.

Ikke blitt syke

Man kan også bli såkalt kolonisert av resistente bakterier uten å bli syk. Det vil si at man er bærer av bakterien uten å bli syk.

– Noen kommer hjem med mikrober i tarmen etter å ha spist biff i Argentina eller Brasil. Andre har reist rundt i Kina og fått i seg smitten, men ikke blitt syke. Problemet oppstår hvis de blir syke på et senere tidspunkt og trenger antibiotika. Da kan det bli vanskelig på grunn av resistensen, sier Berild.

Aller i bakerst i skapet har han et par reservepreparater som tas fram når alt annet er prøvd.

Negativ utvikling

– Vi har brukt dem noen få ganger. Det er en bredspektret antibiotika som vi sparer til vi må bruke dem. Det er dårlig antibiotika som det lett blir resistens mot og som vi bare tar fram hvis alt annet ikke fungerer.

Ved tilfeller som skyldes gule stafylokokker, er andelen som skyldes MRSA over 20 prosent i de fleste land i Europa, og ofte over 50 prosent i andre deler av verden. I Norge er andelen fortsatt under én prosent, men forekomsten er økende (EARSS, 2012).

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks